Forfatter: Truls Steinung
Regjeringen deler ut 84 millioner kroner i 2021 til 19 ulike prosjekter som fører til økt arbeidsrelevans i høyere utdanning, styrker studentens læring og møter arbeidslivets behov.
Universitetet i Sørøst-Norge (USN) får 13,5 millioner kroner til tre prosjekter som på ulike måter vil gjøre utdanningen mer relevant for arbeidslivet.
Den ferske tildelingen kommer fra Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK-dir). Samtidig får fire andre USN-prosjekter 17 millioner til arbeid med nyskapende undervisning.
Målet er å øke arbeidsrelevansen i norsk høyere utdanning og bidra til at samarbeid mellom utdanningssektoren og arbeidslivet blir en vesentlig og integrert del av utdanningene.
LES OGSÅ: Flere studenter skal ut i verden
Tett på arbeidslivet
Midlene til økt arbeidsrelevans i høyere utdanning er et tiltak finansiert av Kunnskapsdepartementet med bakgrunn i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028.
Her løfter regjeringen frem bedre samspill og god kunnskapsflyt mellom akademia, næringslivet og offentlig sektor som en forutsetning for å møte samfunnsutfordringene. Arbeidslivet skal sikres god tilgang på riktig kompetanse, og samtidig kan studentene tilføre virksomheter oppdatert kompetanse og verdifull innsikt.
USN er blant institusjonene som har fått flest tildelinger fra programmet for økt arbeidsrelvans i år. Et av kravene for støtte er at prosjektene gjennomføres i samarbeid med bedrifter eller offentlige virksomheter. Tett på arbeidslivet er en tydelig fellesnevner for alle USNs tre prosjekter.
LES OGSÅ: Engasjerte barn lærer best, også i naturen
Disse prosjektene får støtte
1. Arter i arbeid – artskunnskap i naturforvaltningsutdanning og samfunn.
Prosjektet tar utgangspunkt i at behovet for gode naturkartleggere er økende, mens utdanningsinstitusjoner samtidig trapper ned på ressurskrevende aktiviteter som artslære og praksis i felt. Det vil prosjektleder Live Semb Vestgarden gjøre noe med:
– Det er et skrikende behov etter artskunnskap ute i arbeidslivet innenfor natur- og miljøforvaltningsbransjen. Og vi har tenkt at det har vi mulighet til å ta på alvor og gjøre noe med, siden vi utdanner kandidater som skal ut og være de som forvalter natur og miljø i fremtiden, sier hun.
– Målet er å utdanne kandidater med god artskunnskap fra våre studier, og samtidig jobbe med læringsformer som gjør at studentene blir gode på generiske ferdigheter som arbeidslivet også etterspør. Det er et poeng i prosjektet at det ikke bare handler om artskunnskapen, men også hvilke læringsaktiviteter vi bruker. At de blir gode på formidling, utdyper Vestgarden.
Hun fremhever også betydningen av gode samarbeidspartnerne i prosjektet som hovedaktørene NIVA, Sabima og Biofokus:
– Vi har fått med mange aktører som jobber med natur- og miljøforvaltning. Vi fikk bare positive tilbakemeldinger fra aktørene vi har fått med oss, og de er viktige og gode samarbeidspartnere.
2. Læremidler og læringsressurser i klasserommet på ungdomstrinnet (LærUng). Utvikling av en tverrfaglig læremiddeldidaktikk i GLU.
Prosjektet tar utgangspunkt i at dagens læremiddelsituasjon er preget av kompleksitet, mangfold og raske skifter. Derfor trengs mer kompetanse om ulike læremidler og læringsressurser, og hvordan de kan brukes.
– Vi har fått midler til å utvikle en læremiddeldidaktikk, eller en mer spesifikk kunnskap om hvordan læremidler brukes i klasserommet. Vi ønsker å oppnå en bevissthet rundt hva som fører til god læremiddelbruk og hva god læremiddelbruk er, forteller professor Merethe Roos, som står bak prosjektet sammen med førstelektor i norsk Anne-Beathe Mortensen-Buan og førsteamanuensis Kari Hernæs Nordberg.
Hun er opptatt av å fremheve at prosjektet inngår i et satsingsområde for USN på læremiddelforskning. Samtidig er prosjektet sterkt tilknyttet praksisfeltet, noe Roos mener er helt nødvendig:
– Vi ønsker å få en bevissthet rundt hva som er god læremiddelbruk, og det må vi forske på i samarbeid med praksisfeltet. Vi har jobbet i tett dialog med Drammen kommune, og skal ha med en skole i Drammen på prosjektet.
3. Leseløp! Å skape et profesjonsfellesskap rundt leseundervisning for alle elever.
Prosjektet er et samarbeid mellom USN og Sandefjord kommune der lærerutdannere, lærerstudenter og lærere skal utforske og utvikle analoge og digitale undervisningsressurser i faglig lesing for grunnskolen på tvers av fag. Samarbeidet skal resultere i at nyere leseforskning omsettes til praktisk undervisning, altså lesedidaktikk.
Førsteamanuensis Fride Lindstøl har utviklet prosjektet i samarbeid med førsteamanuensisene Marit Skarbø Solem og Jannike Ohrem Bakke. Hun forteller at mange elever sliter med lesing:
– Mange ligger på et svært lavt nivå, det vil si at de ikke har funksjonell lesing. De klarer ikke å lese mellom linjene, de klarer ikke å lese kritisk, og det er et stort samfunnsproblem. Det viser at det er stor sammenheng mellom lesing og leseferdigheter, og om du klarer å fullføre videregående skole og lykkes i jobb. Og det er skummelt hvis de gir opp det, sier Lindstøl.
Prosjektet tar tak i problematikken i samarbeid med praksisfeltet:
– Et nettverk av lærere vil være med og ser verdien i å samarbeide i prosjektet. Det er det viktigste, tenker vi. Dette er ikke noe universitetet har funnet på – det er noe arbeidslivet har behov for.
LES OGSÅ: 28 millioner til storprosjekt ved USN