Slik blir vi bedre på sosialt entreprenørskap i Norge

Maur som samarbeieder. Illustrasjon
I PRAKSIS: Sosialt entreprenørskap sikrer nye ideer og løsningene på sosiale problemer en praktisk, nyttig og varig sosiale verdi.(Foto: iStock)

Regjeringen ønsker å legge til rette for mer sosialt entreprenørskap. Nå foreligger rådene fra USN.

Arbeids- og sosialdepartementet leder et arbeid for å legge til rette for mer sosialt entreprenørskap i Norge. Senter for sosialt entreprenørskap og samskapende sosial innovasjon (SESAM) ved USN fikk oppdraget med å svare på følgende:

Hva kan gjøres på nasjonalt nivå for å gjøre sosiale entreprenører mer synlige og robuste som innovasjonsdrivere i den norske velferdsstaten?

Svarene foreligger nå i rapporten Sosialt entreprenørskap – Økt synlighet og større handlingsrom (Open Archive).

Rapporten tar utgangspunkt i en kartlegging av hvordan sosialt entreprenørskap som fenomen blir håndtert i alle de de andre nordiske landene, med referanser til Skottland, Nederland og Canada.

LES OGSÅ: Hva er sosialt entreprenørskap? (Usn.no)

Dilemma

Det har gjennom flere år vært et uttrykt ønske innen mange fagfelt og politiske miljøer om mer innovasjon i den norske velferdsstaten. En rekke politiske uttalelser og statlige styringsdokumenter peker på sosialt entreprenørskap som et felt med stort potensial.

– Det har imidlertid vist seg langt enklere å peke på at det er ønskelig med mer og bedre sosialt entreprenørskap, enn å vite hvordan det skal gjøres i praksis, sier Lars Ueland Kobro, som leder Senter for sosialt entreprenørskap og samskapende sosial innovasjon (SESAM) ved USN.

Rapporten kommenterer dette dilemmaet og leverer oppspill til løsninger.

Lars Kobro-foto

Manglende økosystem

– Hvis sosialt entreprenørskap som fenomen og sosiale entreprenører som drivere for økt innovasjon i velferdssamfunnet skal understøttes og synliggjøres, virker det som om det må bygges ut et mer sammenhengende økosystem for dette, skriver blant annet Kobro i rapporten.

Rapporten forklarer hva et økosystem for et gitt utviklingsområde er, og hva som eventuelt må på plass for at et slikt system kan fungere for sosiale entreprenører i norsk kontekst.

– Beskjeden stønadsordning

– Det finnes en relativt beskjeden stønadsordning for sosiale entreprenører i NAV, og en mindre post på Kunnskapsdepartementets budsjett. Utover dette finnes det ingen særskilt offentlig statlig politikk spesielt rettet mot sosialt entreprenørskap i Norge, sier Kobro.

Han presiserer at det finnes private fond og organiserte nettverk, akselerator- og inkubator-tilbud.

– Det finnes en rekke tiltak og ordninger, men disse eksisterer i stor grad uavhengig av hverandre. Det er derfor ikke naturlig å kalle det et system, sier Kobro.

Inngår i undervisning

Det er lagt opp til at rapporten kan brukes i undervisning og annen formidling.

Allerede 12. februar samler USN seksti deltakere til et etterutdanningskurs i sosial innovasjon, og her vil naturligvis undervisningen om sosialt entreprenørskap lene seg på det som framkommer i rapporten.