– Vi har tatt for gitt at lærere vet hvordan de skal takle uforutsette situasjoner på stående fot som ferske lærere. Men dette kan ikke være en privat kompetanse som man har ansvar for å lære seg selv, sier Trine Ørbæk på Universitetet i Sørøst-Norge.
Pedagogikkprofessoren vil sette tematikken på agendaen. Nå har hun fått bevilget 12 millioner fra Norges forskningsråd for å lede prosjektet «Å forberede seg til det uforutsette – utvikling av læreres og lærerstudenters praktiske kunnskap gjennom å forske på emosjonelle erfaringer».
Prosjektet bygger på en økende mengde kunnskap om det som kalles «embodied education». Et forskningsfelt som inntil nylig i liten grad har inkludert læreryrket.
Ved å undersøke læreres erfaringer fra klasserommet, vil forskerne lage metoder for å ruste dem for å håndtere stresset bedre.
– Ved å skape en emosjonell robusthet, vil de stå tryggere i situasjonene de møter. De vil være stødigere i møte med «praksissjokket» og bli værende i yrket lenger, tror Ørbæk.
LES OGSÅ: Mer om USNs forskning på overgang fra studier til lærerjobb
Samspill mellom tanker, kropp og følelser
«Ved å være 100 prosent til stede i min egen kropp i klasserommet, og ta «tempen» på elevene underveis i undervisningen, fikk jeg med meg mange flere elever i diskusjoner. Flere rakk opp handa for å komme med innspill, og det var et helt fantastisk og fruktbart samspill i klasserommet den timen. Jeg klarte å nærme meg den trygge, engasjerte, tydelige og empatiske læreren jeg vil bli.»
Erfaringen over er oppsummert i et refleksjonsnotat fra en lærerstudent, hentet inn i forbindelse med pilotprosjektet for den store forskningssatsningen.
Se video fra pilotprosjektet:
– Vi har gjort flere pilotstudier på hvilken betydning kropp og følelser har i læreres profesjonsutøvelse. Det er samspillet mellom tanker, kropp og følelser som danner kunnskapsgrunnlaget i profesjonen, forklarer Ørbæk. Ved å gi lærere og studenter et språk og noen verktøy for å bli bevisst hvilke tanker, føleler og kroppslige reaksjoner som oppstår i uforutsette situasjoner, vil de utvikle strategier som ruster dem til å stå i det som oppstår.
– Det handler om en kroppslig kognitiv forståelse av undervisning og læreryrket, med rom for å tenke annerledes, sier Ørbæk.
LES OGSÅ: 59 millioner kroner til USN-prosjekter
Kropp og emosjoner i klasserommet
– Dette prosjektet er resultatet av mange år med målrettet arbeid for å finne ut av hva jeg er opptatt av, som forsker og i livet. Hvor kan jeg bidra? forteller hun.
Den tidligere ballettkoreografen og kommunalsjefen har samlet et liv med erfaringer når hun nå skal lede det store, internasjonale forskningsprosjektet de neste årene. Bakgrunnen fra dans og bevegelse har ført henne videre til lærerutdanningen og en doktorgrad i pedagogikk. 
– Tidligere har det ikke vært rom for det kroppslige og emosjonelle i pedogogikken. Det er i ferd med å endre seg, mener Ørbæk.
– «Embodied cognition» handler om at hvordan vi tenker og oppfatter situasjoner ikke er bare skjer i hodene våre, men formes av samspillet mellom kroppen, følelser, omgivelser og møter med andre, forklarer hun.
Ved å bli bevisst på kroppens reaksjoner og skjønne hva som skjer, kan man også jobbe med å håndtere emosjoner som oppstår. Selv i nye situasjoner.
– Det handler om å trene på å stå i det uforutsigbare.
LES OGSÅ: – Vi blir bedre forberedt på lærerjobben
Meningsfylt arbeid
Ved gi lærere og studenter mer kunnskap og veiledning om dette, får de noen verktøy som kan brukes til å håndtere utforusette situasjoner i klasserommet. Det er dette Ørbæk og hennes samarbeidspartnere har som mål.
Praktisk kunnskap om dette vil også sørge for at flere bli værende i yrket, tror forskerne.
– Ved å skape en emosjonell robusthet vil de være bedre rustet til å møte praksissjokket, som mange snakker om. Dette er viktig profesjonskunnskap som må inn både i utdanningen og i skolen, mener Ørbæk.
Det handler både om å avverge eller håndtere negative situasjoner, men også om å ta tak i noe positivt som oppstår ut av det blå.
– Det oppleves som veldig meningsfylt og morsomt arbeid å jobbe med dette. Om bare noen få lærere får det bedre, er det verdt det, sier Ørbæk.