Får 17 millioner til nyskapende undervisning

Fire dataingeniørstudenter står samlet og ser ned på et prosjekt.d på noen på e
FÅR 17 MILLIONER: I en fersk tildeling fra staten får Universitetet i Sørøst-Norge nær 17 millioner kroner til fire prosjekter som skal utvikle studentaktive lærings- og vurderingsformer. (Illustrasjonsfoto: Ingvild Stokka)

Studenter skal forberedes enda bedre på arbeidslivet. I en fersk tildeling fra staten får Universitetet i Sørøst-Norge nær 17 millioner kroner for å sørge for nettopp det.

Universiteter og høyskoler har i varierende grad lykkes med å aktivisere og engasjere studentene i en tid med mye digital undervisning. Regjeringen stimulerer til mer bruk av studentaktive læringsformer for å forberede studentene godt til et arbeidsliv i stadig omstilling.

I en fersk tildeling fra Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK-dir) får Universitetet i Sørøst-Norge (USN) i underkant av 17 millioner kroner til fire prosjekter som skal utvikle studentaktive lærings- og vurderingsformer.  

– Dette er en gledelig nyhet. Det viser at det jobbes godt og kreativt med undervisningen ved USN. Jeg vil gratulerer alle som har deltatt i søknadsarbeidet, sier Ingvild Marheim Larsen, som er viserektor for utdanning.

LES OGSÅ: Kreativ utdanning som gir jobb 

Engasjement og dybdelæring 

Hun viser til at studentaktive læringsformer bidrar til å fremme engasjement, refleksjon og dybdelæring, og derfor er viktig for utdanningskvaliteten. 

– Studentaktive læringsprosesser er et prioritert mål ved USN. Prosjektene som nå har fått tildelt midler vil bidra til at vi lykkes med det. For studentene betyr dette enda bedre læring gjennom nyskapende og kreative arbeidsmåter, sier Ingvild Marheim Larsen.

Portrett av Ingvild Marheim Larsen

Tildelingen fra HK-dir skjer gjennom program for studentaktiv læring, som er blant utlysningene med størst konkurranse om midlene. Målet med ordningen er å få læring og undervisning til å henge godt sammen, det vil si undervisning som gir studenten økt læringsutbytte. 

Utdanning av høy kvalitet skal forberede studentene på å møte arbeidslivs- og samfunnsutfordringer. Deriblant fremheves praksis, simulering, caseoppgaver, diskusjoner og studentdeltakelse i forskning og utviklingsarbeid som godt egnet for å gi innsikt i arbeidsformer som brukes i arbeidslivet. 

LES OGSÅ: Får pris fra Amnesty International

USN best i klassen

HK-dir lyste ut inntil 67 millioner kroner til prosjekter som skal utvikle, prøve ut, evaluere og ta i bruk studentaktive lærings- og vurderingsformer. I årets tildeling er USN institusjonen som får støtte til flest prosjekter.

Følgende fire prosjekter får til sammen i underkant av 17 millioner kroner:

1. Kollektiv akademisk veiledning – Studentaktiv læring og vurdering i høyere utdanning
Prosjektleder Rie Thomsen viser til at høyere utdanning i dag har en utfordring med å sikre høy kvalitet i veiledning på studentenes prosjektoppgaver og akademiske oppgaveskriving. For at studentene kan bli mer aktive i veiledningen og ta mer ansvar for eget oppgavearbeid, er det behov for å forandre rollene i veiledningen, fra individuell til kollektiv.

Prosjektet sikrer at alle studentene kan øve på å argumentere og kritisk diskutere, vurdere og evaluere eget og andres arbeid – ikke bare studentene som normalt tar ordet i klassen. Prosjektet svarer på et dokumentert behov for bedre veiledning, kvalitet i veiledning ved store studentopptak og økt gjennomføring i masterstudieprogrammer.

2. Studentdrevet utvikling av læringsverktøy for databaseundervisning. 
Er et samarbeidsprosjekt mellom USN og Høyskolen Kristiania. Prosjektet handler om utvikling av programvare for bruk i databaseundervisning. Målet er å utvikle digitale verktøy som stimulerer til aktiv læring.

Studentene lærer gjennom å løse oppgaver i en app der de ikke får tilgang til ferdige løsningsforslag, men selv må løse oppgaver trinn for trinn. Underveis gis det mulighet for å få digital formativ tilbakemelding i form av hjelp/hint som gjør at studenter normalt vil kunne komme seg videre i problemløsningen uten hjelp fra en fysisk veileder. I programmet implementeres ulike spillelementer (gamification) som motivasjonsfaktor.

– Eksempler er muligheten for å samle poeng, komme på high score-liste og sammenligne seg med andre studenter. Planen er blant annet i enda større grad å inkludere studenter i videre utvikling av programvaren. Det er i tillegg et mål å få til studentteam på tvers av campuser og institusjoner. Studentinvolvering er også sentralt i prosjektet, forteller prosjektleder Olav Dæhli.

3. Studentdrevet forskningsarbeid gjennom profesjonsrettede undervisningsgrupper.
Målet er å styrke samarbeidet mellom aktørene i lærerutdanningen – studentene, faglærerne og yrkesfeltet. Prosjektet skal utvikle, prøve ut og evaluere læringsformer der studentene skal være aktive gjennom å samle inn, analysere data fra praksis og drøfte disse i relasjon til teori.  

Prosjektet skal utvikle ny kunnskap om studentaktive lærings- og vurderingsformer, samt legge opp til at erfaringene fra prosjektet deles lokalt, nasjonalt og internasjonalt gjennom en egen arena for deling av profesjonskunnskap i lærerutdanning.

– Prosjektet vil også bidra til en styrking av en mer systematisk forskningsbasert undervisning og profesjonsutvikling. Prosjektet søker også å styrke det å jobbe i praksisfellesskap over tid, sier prosjektleder Mattias Øhra

4. Videobaserte læringsformer i profesjonsutdanningen.
Prosjektet skal utvikle innovative, studentaktive og forskningsforankrede metoder for undervisning, læring og vurdering i den femårige lærerutdanningen og jordmorutdanningen.

 

– Tildelingen gir oss en flott mulighet til å videreutvikle bruken av videobaserte læringsressurser både for å trene på arbeidssituasjoner og følge opp studentenes læring på campus. I prosjektet skal vi blant annet utvikle metoder for tettere oppfølging av akademisk lesing og kollektive arbeidsmåter, samt skape en tydeligere kobling mellom undervisningen på universitetet og profesjonsutøvelsen ute i arbeidslivet, sier prosjektleder Magnus Hontvedt.

Han viser til at profesjonsutdanningene ved USN har en rekke felles utfordringer med å innføre studentene i forskningsbasert kunnskap og trene dem i å ta kunnskapen i bruk.

– Vi legger opp til deling og bred formidling fra prosjektet for andre utdanninger. For samfunnet er det avgjørende at vi utdanner studenter som er klare til å møte utfordringene i profesjonen. Vi vil gi studentene nye og innovative læringsmåter som de kan ta med seg videre, sier Hontvedt. 

LES OGSÅ: Praksis er den beste opplevelsen i lærerutdanningen  

Studentaktiv læring

  • Program for studentaktiv læring er en statlig finansieringsordning for norske universiteter og høyskoler. Følger opp stortingsmeldingene Kultur for kvalitet i høyere utdanning og Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028.
  • Målet med ordningen er å styrke studentenes læring. Utdanning av høy kvalitet skal forberede studentene på å møte arbeidslivs- og samfunnsutfordringer. 
  • Etablert av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (Diku) som fra 1. juli i år ble en del av Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK-dir).
  • HK-dir deler ut inntil 67 millioner kroner til prosjekter som skal utvikle, prøve ut, evaluere og ta i bruk studentaktive lærings- og vurderingsformer. 
  • Utlysningen har høy konkurranse om midlene, og i år tildeles 15 prosjektmiljøer fra ulike institusjoner.
  • Hvert prosjekt kan tildeles inntil 5 millioner kroner for en treårsperiode basert på aktiviteter beskrevet i søknaden.
  • USN er institusjonen som får støtte til flest prosjekter i årets tildeling – fire prosjekter får til sammen i underkant av 17 millioner kroner. 

Støtte til følgende USN-prosjekter

  • Studentdrevet utvikling av læringsverktøy for databaseundervisning. Prosjektleder er førstelektor Olav Dæhli ved institutt for elektro, IT og kybernetikk.
  • Kollektiv akademisk veiledning – Studentaktiv læring og vurdering i høyere utdanning. Prosjektleder er professor II Rie Thomsen ved institutt for kultur, religion og samfunnsfag.
  • Studentdrevet forskningsarbeid gjennom profesjonsrettede undervisningsgrupper. Prosjektleder er universitetslektor Mattias Øhra ved institutt for pedagogikk.
  • Videobaserte læringsformer i profesjonsutdanningen. Prosjektleder er førsteamanuensis Magnus Hontvedt ved institutt for pedagogikk.