"Alle Med" Verksted på egen skole 2023/2024

Målgruppe: Lærere, skoleledere, andre ansatte 

Kontaktperson: Anne Liv Kaarstad Lie, ali@usn.no 

Verkstedleder: Anne Liv Kaarstad Lie - les mer her 

Materiell: Tusjer i flere farger som kan skrives med, tape, A3-ark. PC.

Forarbeid: Bestem en periode på minst tre uker eller mer. Legg merke til samtaler som fremmer noe til det bedre innen atferd, læring eller trivsel. Du som profesjonsutøver er den som opplever en eller flere slike samtaler. Det kan være uplanlagte situasjoner eller mer styrte samtaler. Vi tar et formøte for å avtale hvilke elevsamtaler dere vil logge. Samtalene skal ha til felles at de løfter elevenes blikk og fører til mer motivasjon eller læringslyst. Skriv ned situasjonen (kontekst) og infrastrukturen i samtalen. Skriv ned dine tanke om hva du tror utløste en endring/gjorde at denne samtalen utløste noe bra for eleven eller elevene.

I verkstedet: 2,5 time for å analysere loggene fra elevsamtaler i lys av opplæringslovens§9A-2 "alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring". 

1. 2 og 2 deltagere deler praksishistorie, vi går så i grupper på 4. Vi deler.  

2. Gruppen gjør en analyse av hva som fremmer helse, trivsel og læring i samtaler. Kunnskapen suppleres ved å bruke skolens tall fra Elevundersøkelsen i teamet. Gruppene deler ny kunnskap. Vi oppsummerer. 

3. I lys av ny kunnskap, hva betyr dette for vårt arbeid i profesjonsfellesskap. Vi vurderer og videreutvikler prinsipper for skolens praksis og et inkluderende læringsmiljø. 

Målgruppe: Hele skolen (lærere i alle fag, ledere og andre ansatte). Dere jobber i profesjonsteam sammensatt som trinn eller fag (avhengig av skolens størrelse og struktur). 

Kontaktperson: Anne Liv Kaarstad Lie, ali@usn.no Ta kontakt for å spørsmål og avtale tid

Verkstedleder: Anne Liv Kaarstad Lie - les mer her 

Materiell: Tusjer i flere farger som kan skrives med, tape, A3-ark. PC.

Forarbeid: Gjør dere kjent med resultater for egen skole i Elevundersøkelsen. Dere velger to - tre av spørsmålene dere vil jobbe med for å videreutvikle praksis på deres skole. Velg ut fra undersøkelsens obligatoriske spørsmål: 

• Forteller lærerne deg hva som er bra med arbeidet du gjør?
• Snakker lærerne med deg om hva du bør gjøre for å bli bedre i fagene?
• Hvor ofte får du tilbakemeldinger fra lærerne som du kan bruke til å bli bedre i fagene?
• Får du være med og foreslå hva det skal legges vekt på når arbeidet ditt skal vurderes?
• Får du være med og vurdere skolearbeidet ditt?
• Jeg får hjelp av lærerne til å tenke gjennom hvordan jeg utvikler meg i faget

Dere samler inn data (eksempelvis: bruk av vurderingskriterier som viser effekter, tilbakemeldinger fra foreldre/elever, undervisningspraksis som inkluderer eller sikrer medvirkning fra o.l) eller informasjon (eksempelvis: dokumenter som arbeidsplaner, ukeplaner, handlingsplaner o.l) om hvordan dere jobber. Dere kan gjerne ta kontakt med Anne Liv for planlegging av forarbeid på deres skole. 

I verkstedet: 2,5 time for å analysere i lys av de utvalgte spørsmålene i Elevunderøskelsen. Hva er vi gode på og hva ønsker vi å gjøre mer av? 

1. 2 og 2 deltagere deler praksishistorie, vi går så i grupper på 4. Vi deler.  

2. Gruppen gjør en analyse av hva som fremmer god underveisvurdering (i alle fag). Kunnskapen suppleres ved å bruke skolens tall fra Elevunderøskelsen. Gruppene deler ny kunnskap. Vi oppsummerer. 

3. I lys av ny kunnskap, hva betyr dette for vårt arbeid i profesjonsfellesskap. Vi vurderer og videreutvikler prinsipper for skolens praksis og inkluderende vurderingspraksis. 

Målgruppe: Lærere og ledere i alle trinn og alle fag

Kontaktperson: Anne Liv Kaarstad Lie, ali@usn.no Ta kontakt for å spørsmål og avtale tid

Verkstedleder: Anne Liv Kaarstad Lie - les mer her 

Forarbeid: Skriv ned en opplevd praksishistorie der du har gjort undervisningsgrep som fremmer lærelyst for elev eller elever/klasser

I verkstedet: Hva ligger i begrepet lærelyst, hvilke biologiske faktorer bør vi kunne noe om og hvordan kan vi påvirke elevens lærelyst? (2,5 time)

1. Hva vet vi egentlig om biologiens cortex og nervesystem som gjør elever og oss selv mottagelige for læring? Vi gjør oss kjent med biologien...

2. I alle fagplanene i læreplanen er det en tekst om vurdering i faget som starter med; "Læreren skal legge til rette for elevmedvirkning og stimulere til lærelyst gjennom......"

Hvilke verb gjelder for ditt fag? Ta fram PC - dere jobber i grupper basert på fag eller trinn.

3. Hva bør vi gjøre mer av og hvordan kan vi tilpasse på måter som fremmer og ikke hemmer lærelyst? 

Målgruppe: Lærere, skoleledere, andre ansatte 

Kontaktperson: Anne-Erita G. Berta, abert@usn.no  

Verkstedleder: Anne-Erita G. Berta 

Materiell: PC, blyant og papir.

Vi tar et formøte der jeg presenterer noen eksempler på hvordan oppgaven kan løses og vi deler ideer og tanker for å sette i gang planleggingsprosessen (ca. 1 time?)

Forarbeid: Velg en periode på minimum tre uker. Gå sammen i fagteam, gjerne på tvers av trinn. Velg minst tre kompetansemål fra læreplan i ditt fag og lag et undervisningsopplegg der hoveddelen av undervisningen foregår i nærmiljøet. Finnes det en skog vi kan utforske i, gatelangs, nabolag, bykjerne, en fotballbane, industri, arkitektur, utsmykning, infrastruktur, e.l.? Hvordan kan du gjøre arealet omkring skolen relevant for de aktuelle kompetansemålene og samtidig inspirere til lærelyst og utforsking?

Planlegg og gjennomfør undervisningsopplegget.

I verkstedet: 2,5 time for å analysere undervisningsoppleggene og gjennomføringen i lys av opplæringslovens§9A-2 "alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring". 

1. To og to deltagere deler sine erfaringer.
   Drøft med hverandre: I hvilken grad lykkes jeg med trivsel, lærelyst og utforsking blant elevene?  Hva fungerte, hva fungerte ikke, hva gjorde opplegget vellykket? Hvilke faktorer spilte inn på gjennomføringen? (f.eks.: vær, tid, elevgruppe, gruppesammensetning, tema, forberedelse, e.l.). Hvordan kan jeg gjøre dette annerledes neste gang for å lykkes enda bedre?
2. Noen av gruppene deler sine erfaringer i plenum.
3. Vi vurderer og videreutvikler prinsipper for skolens arbeid med utforskende læring og et inkluderende læringsmiljø. Hvordan kan vi bruke nærmiljøet mer aktivt i undervisningen? Hvilke rammer må på plass?

Målgruppe: alle ansatte på skolen inkludert fagarbeidere, ledelse, lærere, miljøarbeidere m.m.

Kontaktperson: Anne-Erita G. Berta, abert@usn.no  

Verkstedleder: Anne-Erita G. Berta 

I overordnet del kapittel 3.5 står det at «Skolen skal være et profesjonsfaglig fellesskap der lærere, ledere og andre ansatte reflekterer over felles verdier, og vurderer og videreutvikler sin praksis» og videre at: «En lærer er en rollemodell som skal skape trygghet, og veilede elevene i deres ferd gjennom opplæringen. Læreren er avgjørende for et læringsmiljø som motiverer og bidrar til at elevene lærer og utvikler seg».

Forarbeid: Individuelt: Reflekter over hvilke verdier som er viktige for deg som lærer. Hvordan jobber du for å skape trygghet, vise omsorg, sikre samhold og tilhørighet blant elevene og hos den enkelt elev? Formuler/skriv ned én oversikt over strategier du bruker for å oppnå dette på gruppenivå og en annen liste for individnivå.

Skoleleder deler lærere i par som bytter hverandres beskrivelser av egen praksis. Over en periode på (eksempelvis) tre uker skal dere følge hverandre opp og hospitere i hverandres undervisning/aktivitet, minst tre ganger. Observer partneren din og se etter tegn på at hen arbeider slik hen tenker. Noter deg hvordan kollegaen din jobber og eventuelle andre ting du legger merke til, forslag til forbedring, praksis som avviker fra forventningen, eller annet som kan være relevant.

Når alle observasjoner er gjennomført møtes vi og deler erfaringene.

I verkstedet: 2,5 time for å dele erfaringer og analysere funn. Hva har vi som profesjonsfellesskap til felles? Hvordan kan vi lære av hverandres styrker og svakheter? Hvordan kan vi jobbe strategisk for å oppnå samme mål?

1. Parene møtes og deler sine funn med hverandre.
2. Parene setter seg sammen med et annet par og deler funn og erfaringer med hverandre. Sammen gjør de fire en analyse av funnene. Kartlegg hva dere har til felles, funder over hvorfor dere har disse tingene til felles og hvordan dere kan samarbeide for å oppnå en helhetlig, felles praksis.
3. Hvordan kan vi bruke disse erfaringene i arbeidet med en helhetlig praksis på vår skole?

Målgruppe: skoleledere, lærere og andre ansatte

Kontaktperson: Cathrine Gjølstad cathrine.gjolstad@usn.no  

Verkstedleder: Cathrine Gjølstad

Materiell: Tusjer i flere farger som kan skrives med, tape, A3-ark. PC

Eleven, lærlingen og lærekandidaten har rett til jevnlig dialog med kontaktlæreren eller instruktøren om sin utvikling i lys av opplæringslova § 1-1, generell del og prinsipp for opplæringa i læreplanverket (Forskrift til opplæringsloven §3-8.)

Basert på lovgrunnlaget kan elevsamtalen forstås som et verktøy for relasjonsbygging og klasseledelse, som en åpning for å avklare forventninger og sette nye mål, gi tilbakemeldinger, synliggjøre mestring og utvikling og motivere elever, og som et utgangspunkt for elevmedvirkning i vurdering for læring.

Forarbeid: Planlegg og gjennomfør en elevsamtale. Reflekter individuelt over hva du ønsker å vektlegge i elevsamtalen. Hva er formålet med samtalen for deg som lærer, og hvilket utbytte ønsker du at eleven skal sitte igjen med?

I etterkant av gjennomføringen skriver du ned dine tanker om hva som fungerte godt og hva du mener kunne vært gjort annerledes.  Deretter intervjuer du eleven som du har gjennomført elevsamtalen med. Er det koherens mellom din opplevelse og elevens opplevelse? Hva mener eleven har fungert godt og hva tenker eleven bør gjøres annerledes? Opplever eleven at de har reelle muligheter til å komme til orde i samtalen? Og opplever eleven å ha reelle muligheter til å påvirke undervisningen og læringssituasjonen sin?

Dersom det ikke lar seg gjøre å gjennomføre en elevsamtale, kan man ha en fiktiv elevsamtale med en kollega og intervju i etterkant.

I verkstedet: 2,5 time for å analysere elevsamtalene i basert på lovgrunnlaget; elevsamtalen kan forstås som et verktøy for relasjonsbygging og klasseledelse, som en åpning for å avklare forventninger og sette nye mål, gi tilbakemeldinger, synliggjøre mestring og utvikling og motivere elever, og som et utgangspunkt for elevmedvirkning i vurdering for læring.

1. To og to deltakere deler sine erfaringer. Drøft med hverandre i hvilken grad lykkes jeg med elevsamtalen? Hva fungerte, hva fungerte ikke? Hvilke suksessfaktorer bør jeg ta med meg i mitt videre arbeid? Hvilke faktorer spilte inn på gjennomføringen (rom, plassering, tid, relasjon o.l.) Hva bør bli gjort annerledes til neste gang?
2. Gruppene deler sine erfaringer i plenum
3. Vi analyserer sammen og videreutvikler skolens arbeid med elevsamtaler. Hvilke kriterier bør være til stede for å gjennomføre en vellykket elevsamtale? Hva har vi til felles? Hvordan kan vi samarbeide for å oppnå en helhetlig felles praksis på vår skole?

Målgruppe: alle lærere, fagarbeidere, miljøarbeidere, skoleledere

Kontaktperson: Anne-Erita G. Berta, Anne-Erita.G.Berta@usn.no 

Verkstedleder: Anne-Erita G. Berta

Materiell: PC, papir, blyant, kritt eller whiteboard-marker

Nøkkelord: Verksted om elevstyrte utviklingssamtaler, elevstyrt, medvirkning

Introduksjon: Elevstyrte utviklingssamtaler handler først og fremst om elevens aktive rolle i egen læring og skolens sosiale fellesskap. I overordnet del kapittel 3.1 heter det at «Elevmedvirkning må prege skolens praksis. Elevene skal både medvirke og ta medansvar i læringsfellesskapet som de skaper sammen med lærerne hver dag». Kapitlet forteller oss også at: «Når vi selv opplever å bli anerkjent og vist tillit, lærer vi å verdsette både oss selv og andre». I en elevstyrt utviklingssamtale er det eleven selv som leder og gjennomfører utviklingssamtalen. Sammen med kontaktlærer og foresatte får eleven anledning til å presentere en analyse av egne læringsprosesser. Eleven vises tillit og mottar anerkjennelse fra andre.

På forhånd har eleven i samarbeid med faglærere reflektert over og evaluert egen læring, samt kartlagt styrker og utfordringer i hvert enkelt fag. Eleven har også reflektert over sin plass i det sosiale fellesskapet i og utenfor skolen og dets påvirkning på elevens læringsmiljø. Foresatte og kontaktlærer deltar på utviklingssamtalen som støttende medspillere der eleven styrer samtalen.

Forarbeid: Skolen tilbys en kort introduksjonsøkt med Anne-Erita der hun forklarer og eksemplifiserer elevstyrte utviklingssamtaler (ca. en time, digitalt).

• Lag en mal for elevstyrte utviklingssamtaler eller bruk malen du har fått utdelt i introduksjonsøkten. Kartlegg fordeler og ulemper med denne formen for elevsamtaler og hvordan din skole kan tilrettelegge for gjennomføringen. Sett av tid til å gjennomføre fagsamtaler og elevsamtaler minst tre uker før planlagte utviklingssamtale og gi elevene tid i undervisningstimene til å planlegge en presentasjon i samarbeid med faglærere og kontaktlærer (miljøarbeidere, fagarbeidere eller andre som jobber med elever på skolen bistår også elevene i denne prosessen).
• Planlegg og gjennomfør elevstyrte utviklingssamtaler.

I verkstedet:

1. Kontaktlærere og faglærere setter seg sammen i team og evaluerer gjennomføringen av de elevstyrte utviklingssamtalene.
2. Hva fungerte og hvorfor?
3. Hva fungerte ikke og hvorfor?
4. Hvilke endringer/ justeringer kan vi gjøre for at det skal fungere enda bedre neste gang?
5. Hvilke utfordringer møtte vi på under planlegging, forberedelse, gjennomføring og etterarbeid? Hvordan kan vi møte disse utfordringene? Hvilke rammeverk påvirket resultatet?

Etterarbeid: Gjennomfør endringene dere ble enige om etter analysen fra forrige økt. Gjennomfør elevstyrte utviklingssamtaler over minst to skoleår før dere lager en spørreundersøkelse som leveres ut til elever og foresatte for å evaluere utviklingssamtale. Spørsmålene i undersøkelsen bør utformes i et samarbeid mellom lærere og ledelse basert på de kvalitative erfaringene lærere har gjort gjennom minst to år med elevstyrte utviklingssamtaler.

Målgruppe: alle lærere, fagarbeidere, miljøarbeidere, skoleledere

Kontaktperson: Anne-Erita G. Berta, Anne-Erita.G.Berta@usn.no 

Verkstedleder: Anne-Erita G. Berta

Materiell: PC, papir, blyant, kritt eller whiteboard-marker

Nøkkelord: prinsipper for lekser, utforsking eller repetisjon, inkludering og fellesskap, for hvem positiv/negativt, sosial ulikhet

Forarbeid: Kartlegg hvordan skolens ansatte gir lekser og formålet med leksene. Sett av tid til å diskutere sammen på team hvordan de ulike lærerne gir lekser, og hva hver enkelte lærer tenker at formålet med leksene er. Se gjerne tilbake i tid på hva slags lekser dere har gitt og prøv å husk hvordan de ble fulgt opp/eventuelt ikke ble det. Velg en sekretær som skriver ned hva medarbeiderne på de ulike teamene mener. Skoleledere er også med på dette.

Eksempler på spørsmål dere kan besvare:

• Hva er formålet med lekser (mener du)?
• Hvor ofte gir jeg lekser?
• Følger jeg opp leksene?
• Hva slags type lekser gir jeg? (f.eks: lese, repetisjon, nytt materiale, forberedelse, pugging, utforsking, prosjektarbeid, skriving)
• Hvorfor mener jeg det er viktig med lekser?
• Hvilke utbytter får elevene av leksene?
• Hvilke holdninger og forventninger har foreldregruppa til lekser?

Ta med resultatene til verkstedet.

I verkstedet: 2,5 timer der vi gjennomgår resultatene og utarbeider et sett med felles prinsipper for lekser på vår skole som alle lærere og andre ansatte forholder seg til. Vi reflekterer over hva vi som skole vil med lekser, hvordan vi kan lykkes med lekser for å sikre et helhetlig, inkluderende læringsmiljø i en enhetsskole.

Målgruppe: skoleledere, lærere og andre ansatte

Kontaktperson: Cathrine Gjølstad cathrine.gjolstad@usn.no  

Verkstedleder: Cathrine Gjølstad

Materiell: Tusjer i flere farger som kan skrives med, tape, A3-ark, PC

«Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring» står det skrevet i opplæringsloven § 9 A-2.

Å være inkludert kan forstås som å ha legitim deltagelse. Det innebærer en tilhørighet til det sosiale fellesskapet som legitimerer tilgangen på fellesskapets erfaringer og aktiviteter, og en fortrolighet med en bestemt sosial praksis (Bråten, 2002).

Det ser ut som at det er et behov for at skoler tenker gjennom og prøver ut grep for å unngå at tiltak som er ment å skape samhold og inkludering, blir arenaer der enkeltelevers utenforskap og skiller mellom «vi» og «de andre» snarere forsterkes enn utfordres. Hvordan kan skolen vår tilrettelegge for at friminuttene oppleves inkluderende for alle elever?

Forarbeid:

• Skolen tilbys en kort introduksjonsøkt med Cathrine der aktivitetstilbud i friminutt er tema (digitalt).
• Planlegg og gjennomfør aktivitetstilbud i friminutt
• Gjennomfør en evaluering der elevene får uttale seg om hvordan de opplever aktivitetstilbud i friminutt

I verkstedet:

1. De ansatte arbeider gruppevis og reflekterer og evaluerer aktivitetstilbud i friminutt
2. Hva fungerte og hvorfor?
3. Hva fungerte ikke og hvorfor?
4. Hvilke endringer/justeringer bør vi gjøre?
5. Hvordan kommer elevens stemme til syne?
6. Hvordan opplever elevene aktivitetstilbud i friminutt?
7. Vi analyserer sammen og videreutvikler skolens arbeid med elevsamtaler. Hvilke kriterier bør være til stede for å gjennomføre gode aktivitetstilbud i friminutt? Hvilke organisatoriske grep bør tas for å gjennomføre dette på vår skole?

Selvledet verksted er temaer deres skole/team kan jobbe med på egenhånd. 

Denne nettressursen er utarbeidet av Skrivesenteret ved NTNU. Nettsiden har fem eksempler til lærere. Eksemplene viser hvordan elevers egenvurdering kan gjøres i praksis.

Dere kan jobbe som skole med å prøve ut eksemplene og reflektere i team:  Å involvere elever i vurderingsarbeidet 

Selvledet verksted er temaer deres team/skole kan jobbe med på egenhånd. 

Denne nettressursen er utarbeidet av Skrivesenteret ved NTNU. Skriverammer er støttestrukturer som synliggjør for elevene hvordan den ferdige teksten kan se ut. Skriverammene strukturerer innholdet i tekster og kan gi hjelp med setningstartere, bindeord og setningsmønstre. På nettressursen finner du skriverammer for fagtekster i fagene og skjønnlitterære tekster. Noen er på engelsk og samisk. 

Nettressursen for skriverammer fra Skrivesenteret: Skriverammer for alle fag og alle trinn