60 millioner kroner til banebrytende forskning

Mannlig innvandrer i arbeid i byggvarehus.
INKLUDERENDE ARBEIDSLIV: Ett av prosjektene USN har fått støtte til handler om å inkludere innvandrere i arbeidslivet. (Illustrasjonsbilde: iStock)

– Det er viktig at vi gjør noe nå for å inkludere flere innvandrere i norsk arbeidsliv, sier professor Annett Arntzen som har fått 12 millioner kroner i støtte av Forskningsrådet for å forske på dette.


I tillegg har fire store prosjekter innen energi og lavutslipp, sirkulærøkonomi og arbeidsliv fått millionstøtte.

Denne uken delte Forskningsrådet ut til sammen 4 milliarder kroner til 91 prosjekter innen kompetanse og samarbeid, og 206 innovasjons- og forskningsprosjekter innen det som betegnes som «hele bredden av norsk forskning».

USN har fått støtte til tre store samarbeidsprosjekter med næringsliv og offentlig sektor, samt to store forskningsprosjekter innenfor arbeidsliv og sirkulærøkonomi. Totalt gir dette en finansiell støtte på 60 millioner kroner.

I tillegg skal enkeltforskere ved USN delta i 11 prosjekter sammen med andre forskningsinstitusjoner og partnere i næringsliv og offentlig sektor. Dette vil gi USN en inntekt på ytterlige 35 millioner kroner.

– Det er en tøff konkurranse om finansiering i forskningsverden, så disse fem store og viktige forskningsprosjektene tyder på at USNs forskningsmiljøer ligger i forskningsfront, forteller viserektor for forskning Heidi Ormstad.

LES OGÅS: 91 forskningsprosjekter skal møte utfordringer i samfunn og næringsliv

Inkludering av innvandrere i norsk arbeidsliv

Det har vært en positiv trend ved USN de siste årene med sterk vekst i antall søknader om eksternt finansierte prosjekter. USN søkte om 52 koordinatorprosjekter til Forskningsrådet i år, mens tilsvarende tall i 2018 var 32. Og det er ny søknadsfrist til høsten.

Ett av prosjektene USN har fått støtte til har tittelen «Arbeidsinkludering av innvandrere – økte muligheter for arbeid og entreprenørskap gjennom samskaping». Professor Annett Arntzen - foto

Det handler om innvandreres vei inn i norsk samfunnsliv gjennom to porter til arbeid; ansettelse i det etablerte arbeidslivet og å etablere egen virksomhet.

– Dette er veldig aktuelt, og det er viktig at vi gjør noe med denne problemstillingen. I vårt prosjekt skal vi rette søkelyset mot hvordan innvandrere, arbeidsgivere og støtteprogrammene kan fungere sammen, forteller professor Annett Arntzen som skal lede prosjektet og har forsket på sosiale ulikheter og konsekvenser av utenforskap over lang tid.

Hun sier at i slike samskapringsprosesser (co-creation) er likeverd, kommunikasjon og andre kvaliteter i samarbeidsrelasjonene sentralt.

– Ved å samarbeide med innvandrere, to fylkeskommuner, NAV og NHO får vi bred erfaringskunnskap og tilgang til viktig data og empiri som er nødvendig for å kunne vise hvordan samskapende inkluderingsarbeid kan gjøres i praksis. Jeg ser veldig frem til å starte på dette prosjektet.

Bedre utnyttelse av vannkraftFørsteamanuensis Thomas Øyvang

Førsteamanuensis Thomas Øyvang tok en doktorgrad på smarte generatorer i vannkraftanlegg i 2018, og har fått 16,1 millioner kroner for å lede sitt aller første forskningsprosjekt. 

– Det blir spennende og utfordrende, men jeg har med meg veldig gode støttespiller i prosjektet igjennom samarbeid med en rekke solide partnere, sier Øyvang som både har hatt ideen, samlet partnere og skrevet søknaden.

Store, tunge industripartnere som Statnett, Statkraft, Skagerak Kraft, Lede er med. To norske forskningssentre og amerikanske National Renewable Energy Laboratory (NREL) med finansiell støtte fra U.S. Department of Energy, vil også være en del av prosjektet. Både netteiere og kraftprodusenter vil spille på lag i dette prosjektet for å sikre mer effektive systemtjenester for samfunnet, og sikre et robust energisystem for fremtiden.

Ideen til dette viktige prosjektet kommer fra hans doktorgrad innen elkraftteknikk som han tok i 2018.

 Siden vannkraftgeneratorens gullalder på 1900-tallet, har det vært tatt få innovative steg for økt utnytelse av generatoren. Norge er nå en del av forskningsfronten i verden når det gjelder vannkraftteknologi.

– Generatoren er i de fleste tilfeller langt unna makspulsen sin og kan derfor presse grensene mye mer enn i dag. Vi vil at generatoren skal overvåker sin egen tilstand, tilsvarende en pulsklokke på treningssenteret, og så de kan trå til mer i krisesituasjoner, sier Øyvang.

LES OGSÅ: Tok Y-veien og endte med doktorgrad

USN fikk støtte til:

Kompetansebyggende prosjekt for næringslivet:

Kompetanse- og samarbeidsprosjekter:

Forskningsprosjekter: