Det var ett av spørsmålene Annette Winkelmann jaktet svar på i sitt doktorgradsarbeid.
13. mai disputerte hun ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) med avhandlingen «NM i PR. Om hvordan kjønn gjøres relevant i russefeiringene». Drøye tekster, pornografisk innhold og ytringer med kvinneforakt og -objektivisering har blitt analysert som en del av studiene.
Winkelmann fattet først interesse for fenomenet da russelåta «Sjeiken» fra Tix dominerte hitlistene i 2015 med tekstlinja «I kveld er det lov å være hore».
– Populariteten til russelåtene framstår som et paradoks i ett av verdens mest kjønns-likestilte land, mener Winkelmann.
Forskningen hennes har blant annet bestått av observasjoner og feltintervjuer på russetreff og russefester i perioden 2018–2022. I tillegg har hun gjennomført dybdeintervjuer med russ og analysert tekster i russelåter og andre medier.
– Ingrediensene i russefeiringen blir en perfekt storm: populære ritualer, sosiale medier, fokusering på «guttastemning», organiseringen av russegrupper – og mangel på kritiske tilbakemeldinger, oppsummerer Winkelmann, som nå er fersk doktor i kulturstudier.
LES OGSÅ: Ta master i kulturstudier i Bø
NM i PR og oppmerksomhet
Hver vår feirer tusenvis av avgangselever over hele landet slutten på skoleløpet. Russefeiringen forbindes gjerne med fellesskap, overskridelser og en siste smak av ungdommelig frihet før voksenlivet begynner.
– Russefeiringen fungerer som et overgangsritual, der ungdom tester grenser og skaper sterke fellesskap, sier Winkelmann.
Russetiden utarter seg ulikt fra gruppe til gruppe. Likevel trer det fram en felles russekultur.
– Holdningene og verdiene i denne kulturen deles ikke av alle, men det eksisterer en tydelig bevissthet om hva den innebærer, forteller Winkelmann.
Kulturen sprer seg gjennom russegruppenes egne mediekanaler, der oppmerksomhet er den sentrale verdien. Det er disse mekanismene Winkelmann beskriver som et «NM i PR».
– Her handler det om å hente følgere, være synlig og bli kjent. Oppmerksomhet er den viktigste valutaen, og russelåter er motoren for å skaffe den, forklarer hun.
LES OGSÅ: Ny forskning skal ruste lærere mot stress
Drøye låter pakket inn i humor
Russegruppene med de mest populære russelåtene, blir også de mest kjente. Sjargongen i låtene preges av store doser bevisst overdrivelse, sjokkverdi og ironisk distanse. Ifølge forskningen formidler tekstene ofte aktive mannsroller og passive, objektiviserte kvinnefigurer.
– Tekstene er gjerne laget for å provosere, men rammes inn som humor. Ironi fungerer ofte som et sosialt skjold. Når noe presenteres som «bare tull», blir det vanskelig å ta det på alvor – også når det oppleves sårende, påpeker Winkelmann.
Hun viser til hvordan russelåter fungerer både som underholdning og som et maktmiddel i russekulturen.
– Låtene bidrar til å definere hva som er gøy, og hvem som får oppmerksomhet. De som reagerer, risikerer å bli stemplet som «kjedelige» eller moraliserende, sier hun.
LES OGSÅ: Dette er våre ph.d.-utdanninger
Ulike spilleregler for gutter og jenter
Fokus på «gøy» og «guttastemning» går igjen i russens egne fortellinger om russetiden. Samtidig viser forskningen tydelige kjønnsforskjeller i hvordan status skapes og vurderes.
– Gutter og jenter vurderes etter ulike kriterier. Guttegrupper får ofte status gjennom humor, musikk og det å «dra stemningen», mens jenter i større grad vurderes på utseende og sosial tilpasning, sier Winkelmann.
Flere av jentene i studien beskriver en ambivalens: De ønsker å delta fullt ut i russetiden, men opplever samtidig ubehag knyttet til språkbruk, forventninger og grenseoverskridelser.
– Mange jenter tåler mer enn de egentlig synes er greit, fordi det å protestere kan føre til sosial utestenging, forklarer hun.
I avhandlingen stiller Winkelmann også spørsmål ved om kvinnenedsettende tekster kan forstås som en reaksjon på at jenter tar større plass i andre deler av samfunnet. Jenter dominerer blant annet når det gjelder skoleprestasjoner, og i sosiale medier er det utbredt det hun omtaler som «populærfeminisme», med positive budskap om kvinner.
Motstykket er det hun kaller «populærmisogyni» – altså en moralsk forakt rettet mot kvinner som er synlige og tar plass i offentligheten.
– «Guttastemning» og populariseringen av tekstene i russemusikken kan være en misogyn reaksjon på at jenter tar større plass i andre sammenhenger, mener Winkelmann.
LES OGSÅ: Er du snitch, er du ferdig
Felles front mot «utsiden»
Hun stiller også spørsmål ved om jentene mangler feministiske verktøy til å yte motstand i russekulturen, nettopp fordi den foretrukne feminismen er den populære og lite konfronterende.
– Der jentene i større grad forventes å holde seg i bakgrunnen og ha det «koselig», gis guttene et særlig ansvar for å være mest overskridende, størst og best, sier hun.
Samtidig understreker Winkelmann at russekulturen ikke kan reduseres til et «gutter mot jenter»-perspektiv. Fellesskapet står svært sterkt, og russen definerer seg først og fremst mot det som er «på utsiden».
Likevel kan dette fellesskapsrommet oppleves trangt for noen. Økt oppmerksomhet og interesse utenfra kan bidra til større behov for differensiering og forsterking av kjønnsstereotypier.
– Kanskje kunne russefeiringen blitt «gøyere» for flere dersom grupper, busser og kommersielle russelåtprodusenter var mindre viktige, spør Winkelmann avslutningsvis i avhandlingen sin.
LES OGSÅ: – Skremmende lite kritiske til innhold fra påvirkere