Nye perspektiver på beredskap: Tar debatten inn i masteremne
Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen tar med seg ferske analyser og brennaktuelle problemstillinger inn i undervisningen.
Når Executive Master of Management nå tilbyr et masteremne i samfunnssikkerhet og beredskap igjen med oppstart høsten 2026, er det med en foreleser som allerede har markert seg som en tydelig stemme i diskusjonen om Norges beredskapsmodell.
– Krisene vi står overfor i dag går på tvers av sektorer og ansvarsområder. Det gjør at gamle beredskapsmodeller ikke alltid holder — og nettopp derfor trenger vi ledere som forstår helheten, sier Jarle Løwe Sørensen.
Han er førsteamanuensis i beredskapsledelse og krisehåndtering, og leder for USNs Senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse.
Sørensen har i lang tid analysert hvordan Norge organiserer krisehåndtering, hvor systemene svikter – og hvilke løsninger som faktisk fungerer.
Nå tar han med seg denne innsikten inn i masteremnet som skal gi deg verktøyene du trenger, i en tid der alt fra cyberangrep til forsyningskriser kan ramme over natten.
Når sektoransvaret ikke er nok – må totalberedskapen styrkes
Et av hovedtemaene studentene vil møte, er hvordan dagens beredskapsmodell utfordres av stadig mer komplekse kriser.
Sørensen peker på at prinsippet om at den som har ansvar for et fagområde i en normalsituasjon, også har ansvaret for å håndtere ekstraordinære hendelser, ikke alltid fungerer optimalt når uønskede hendelser rammer på tvers.
Sektoransvaret er viktig, men ikke nok i komplekse kriser. Totalberedskap krever at både individer og organisasjoner kjenner sin rolle, forstår hvordan de er avhengige av andre, og vet hvordan de kan bidra til helheten når kriser rammer på tvers.
Han viser blant annet hvordan Norge i økende grad har gitt statlige aktører koordinerende roller for å sikre at kritiske varer, tjenester og infrastruktur ikke svikter når kriser treffer.
Universitetenes rolle i totalberedskapen
Et annet tema Sørensen løfter frem, er hvordan kunnskapsinstitusjoner kan spille en tydeligere rolle i samfunnets samlede beredskap – uten å miste sin akademiske uavhengighet.
Han mener universiteter og høgskoler besitter en unik kombinasjon av kompetanse, erfaring og infrastruktur som i større grad kan tas i bruk når samfunnet står overfor store påkjenninger.
Beredskap handler ikke bare om utrykning og blålys. Det handler også om forskning, analyse og forståelse av risiko. Her har UH-sektoren en kraft vi må bruke klokere.
Masteremnet i samfunnssikkerhet og beredskap er åpent for søking, og har løpende opptak.
Jarle Løwe Sørensen om hva studentene får igjen
- «Dette emnet er for deg som vil mer enn å forstå beredskap på papiret. Du får innsikten til å analysere, utfordre – og forbedre systemer som betyr noe for samfunnet.»
- «Målet mitt er å gjøre studentene tryggere i usikre situasjoner. Ikke fordi de skal kunne alle svarene, men fordi de forstår hvordan de skal tenke i komplekse kriser.»
Jarle Løwe Sørensen om utviklingen i Norge akkurat nå
- «Norge er i ferd med å stramme opp beredskapen sin. Endringene vi ser i dag blir morgendagens praksis – og studentene i dette emnet vil kunne påvirke utviklingen.»
- «Når totalberedskap blir stadig viktigere, trenger vi ledere som forstår hvordan individer, virksomheter og sektorer henger sammen. De må skjønne politikk, risiko, samvirke og praktisk beredskap – og det er nettopp slike ledere vi utdanner.»
Jarle Løwe Sørensen om faglig motivasjon
- «Det er lett å bli overveldet av alt som kan gå galt. Jeg er mer opptatt av å vise hva kombinasjonen av forskningsbasert kunnskap og erfaring faktisk forteller– og hvordan teori og praksis kan kobles sammen for å styrke beredskapen
- «Vi er alle en del av den norske totalberedskapen – det handler om å bidra til et felles mål.»
