Master i intensivsykepleie

Hvorfor studere master i intensivsykepleie?

Master i intensivsykepleie kvalifiserer for utøvelse av avansert sykepleie til en pasient- og pårørendegruppe i spesialisthelsetjenesten som er særskilt sårbar med tanke på manifest og livstruende svikt eller potensiell svikt i vitale funksjoner. Karakteristisk er at den sykes tilstand kan endres eller forverres raskt, og intensivsykepleierens arbeidssituasjon kan være preget av hyppige og raske fokusskifter.

Er du allerede intensivsykepleier og ønsker å oppnå en mastergrad, kan du søke påbygging.

Hva slags jobb får du?

Intensivsykepleiere arbeider primært i intensivavdelinger, overvåkingsavdelinger, postoperative avdelinger og akuttmottak. Andre aktuelle arbeidsplasser er intermediæravdelinger, nyfødtintensiv, AMK-sentraler, dialyseavdelinger, kardiologiske laboratorium, ambulansetjenesten og luftambulansetjenesten. Intensivsykepleiere er også kvalifisert for deltakelse i krigs- og katastrofearbeid, humanitært arbeid, beredskapstjeneste og i offshorevirksomhet.

Vi har spurt de som har fullført bachelor-, masterstudier og lærerutdanninger om alt fra jobbmuligheter til ønske om videreutdanning. Studenter 2014 og 2015 har svart på undersøkelsen. Hovedfunn viser at syv av ti studenter var i jobb seks måneder etter endte studier. 13 % studerer fortsatt (videreutdanning), mens det kun er 8 % som fortsatt er jobbsøkende.

Åtte av ti studenter er godt fornøyd, og mer enn tre av fire opplever å ha bruk for utdanningen i jobben.

Kontakt med arbeidslivet

Studiet har en klar klinisk profil der intensjonen er at du skal utvikle kvalifikasjoner som funksjonsdyktig intensivsykepleier. For å oppnå dette vil en stor del av studiet være der profesjonen utøves, det vil si i direkte kontakte med pasienter og pårørende.

Studiet tilbyr kliniske studieplasser i Buskerud, Vestfold og Telemark. Studentene fordeles etter helseforetakenes kapasitet med tanke på gode læringsrammer, praksisplasser, studentenes arbeidstilknytning og bosted.

Kliniske studier gjennomføres ved sykehusene Vestfold HF, Telemark HF og Vestre Viken HF.

Dette lærer du på master i intensivsykepleie 

Studiets innhold er organisert i ni obligatoriske emner, som til sammen utgjør 120 (90+30) studiepoeng (stp). Du kan velge mellom å gjennomføre 90 stp som kvalifiserer til tittelen intensivsykepleier, eller gjennomføre 120 stp med tittelen master i intensivsykepleie.

Studiet er inndelt i fire hoveddeler som bygger på teoretiske og kliniske studier.

Fullført masterstudium gir deg handlingskompetanse innen intensivsykepleie.

Skaff deg internasjonal erfaring

Du kan ta deler av master i intensivsykepleie i utlandet. Å studere eller ta praksis i utlandet kan gi deg mulighet til å utvide din internasjonale kompetanse, språkferdigheter, personlige egenskaper og omstillingsevne. Det kan også gjøre deg mer attraktiv på arbeidsmarkedet. Vi har avtaler med utenlandske universiteter, høyskoler og praksisinstitusjoner tilpasset ditt studium

Videre utdanning

Studieprogrammet fører frem til graden master i intensivsykepleie og kvalifiserer til opptak til relevant doktorgradsprogram. 

Opptakskrav

• Politiattest
• Medisinsk testing

Bachelorgrad i sykepleie. I tillegg kreves norsk autorisasjon som sykepleier og minst to års relevant arbeidserfaring som sykepleier i 100 prosent stilling. Med relevant praksis menes praksis fra intensiv/postoperativ avdeling, medisinsk overvåkning, akuttmottak, samt kirurgisk eller medisinsk sengepost med akuttfunksjon eller lignende.

For opptak til utdanning på masternivå kreves karaktersnitt C eller bedre.

Søkere som har utenlandsk utdanning fra land utenfor Norden, må dokumentere at de oppfyller krav til norsk- og engelskkunnskaper.

Opptakskrav er hjemlet i forskrift om opptak.

Studiet krever politiattest, og har krav til medisinsk testing hvis du har vært sammenhengende i 3 måneder i spesielle land, og hvis du har arbeidet i helsevesenet eller har vært innlagt på helseinstitusjoner i land utenfor Norden i løpet av de siste tolv månedene. Dette dokumenteres ved studiestart.