Praksisinformasjon for lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1-13, kroppsøving og idrettsfag

Ved studiestart leverer studenten politiattest. Ved semesterregistreringen hvert studieår registrerer studenten både egenerklæringen for tuberkulose og taushetserklæringen. Disse dokumentasjonene er en forutsetning for å komme ut i praksis.

• Krav om politiattest
• Tausheterklæring 
• Tuberkulosetest

Rutine for studenter som må gjennomføre tuberkuloseundersøkelse

Det skilles mellom lærerutdanningsskoler og praksisskoler.

Lærerutdanningsskoler har en femårig samarbeidsavtale med universitetet og praksisskoler har ett- eller toårige avtaler med universitetet. Avtalen mellom universitetet og skolen ligger til grunn for praksis og regulerer roller og ansvar. Universitetet har det overordnede ansvaret for studentens praksis. Følgende oversikt over ansvar og oppgaver samsvarer med innholdet i «Særavtalen om praksisplasser mellom USN og lærerutdanningsskole»

Det avholdes et digitalt praksisforberedende møte i forkant av hver praksisperiode hvor alle parter deltar. Praksisadministrasjonen informerer om rammene for praksis og hvilken faglærer som følger opp i praksisperioden. Studenten og praksislærer oppretter kontakt og avtaler et møte for å starte planleggingen av praksisperioden sammen. Her er det også anledning til å avtale et skolebesøk i forkant av praksis.

I etterkant av møtet sendes all relevant informasjon om praksis ut til studenten, praksislærer/rektor og faglærer.  

I emneplanene for praksis finner du en beskrivelse av det faglige innholdet, læringsutbytte og læringsaktiviteter for de ulike studieårene. Emneplanen er et viktig dokument for praksisperioden og skal gjenspeiles i vurderingsskjemaet. Progresjon i praksisopplæringen innebærer at ulike tema tas opp gjennom studieløpet, og at studenten gradvis skal vise større selvstendighet i lærerrollen fra første til femte år. Refleksjon over egen lærerrolle, forskning og utvikling er sentralt i alle praksisperioder, og også på dette området forventes det at studenten viser progresjon fra år til år.

• Førsteårspraksis – Fokus er på lærerrollen og lærerarbeidet.
• Andreårspraksis – Fokus er kontaktlærerrollen og elevrollen - elevmangfoldet, tilpasset opplæring og læringsfremmende vurdering.
• Tredjeårspraksis – Læreprosesser med fokus på ungdom og unge voksnes utvikling, samt forskning og utviklingsarbeid knyttet til FoU-oppgaven.
• Fjerdeårspraksis – Videreutvikle lærerkompetansen, kunnskap om læreprosesser og lærerens tilrettelegging av fag for elever i videregående skole med idrettslinjer.
• Femteårspraksis – Fortsette å videreutvikle lærerkompetansen som kollega, forsker og fagutvikler.

Studenten skal i praksisperioden følge praksislærers arbeidstid som utgjør ca. 43 timer per uke, bundet og ubundet tid. Normal arbeidsdag for studenten i praksis er fra klokken 08.00–16.00. Det er ønskelig at studenten deltar på møter, foreldremøter/utviklingssamtaler, arrangementer, turer osv. utover normal arbeidstid, der det er aktuelt.

Studenten skal aktivt delta i/observere mest mulig undervisning per uke, minimum 16 undervisningstimer. I tillegg skal studenten så langt det er praktisk mulig ha hovedansvar for minimum 4 undervisningstimer gjennomsnittlig per uke.

Undervisningstimene studenten har hovedansvaret for, skal fortrinnsvis foregå i de fagene studenten har på universitetet. Studenten må regne med å delta i andre fag på praksisskolen for å skaffe seg mest mulig erfaring fra skolehverdagen i løpet av praksisperiodene.

Studenten skal som en hovedregel observere aktivt når praksislærer og eventuelle medstudenter underviser og trekkes inn som medlærer når det er naturlig.

Hele praksisopplæringen skal være veiledet. Veiledningen kan foregå før, under og etter undervisning. Temaene for veiledningen er studentens utvikling av egen lærerrolle og skal være knyttet opp mot læringsutbyttebeskrivelser i emneplan for praksis. Studenten skal ha formelle veiledningssamtaler i forbindelse med midtveis- og sluttvurdering. Studenten skal i tillegg motta regelmessig veiledning under praksisopplæringen. Minimum 1-2 timer per student per uke. Det må sørges for at studenten får veiledning i fagene de har undervisning i ved universitetet. Veiledningen skal ivaretas av praksislærere som har kompetanse på fagområdet. Praksislærere som er ansvarlig for veiledning skal så langt det er mulig ha formell veiledningskompetanse.

Emneplanen for praksis, vurderingsskjemaet og forventningsnotat danner grunnlaget for veiledningen.  

Universitetet anbefaler at student og praksislærer inngår en skriftlig veiledningskontrakt i forkant av eller ved oppstart av praksis.  

Dersom det er tvil om studenten ikke består praksisperioden, se "Fare for ikke bestått" og gjeldende lovverk.

Se også "Organisering, ansvar og oppgaver".

Det skilles mellom godkjent fravær og gyldig fravær.

Godkjent fravær tas ikke igjen. Eksempelvis: 

• Møter i universitetsstyret
• Klagenemnd og skikkethetsnemnd
• Tillitsvalgtarbeid
• Meddommer
• Politiske møter som folkevalgt

Gyldig fravær gir rett til å ta igjen praksis, jamfør ​​​​​Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) kapittel 5.

Studenten må søke om gyldig fravær, og det kreves som regel legeerklæring. I noen tilfeller kan det brukes skjønn. Eksempelvis:

• Egen eller barns sykdom
• Permisjon for enkelttimer der det oppstår behov for legebesøk ol. på kort varsel
• Dødsfall i nær familie eller andre alvorlige belastninger

Ved gyldig fravær under fem dager leverer studenten egenmelding til praksisskolen.

Ved gyldig fravær over fem dager leverer studenten sykemelding/legeerklæring til praksisskolen.

Alt annet fravær kan føre til ikke bestått praksis (jamfør Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) kapittel 5). Fravær som for eksempel ferieturer godkjennes ikke.

Praksisskolen har ansvar for at studenten får tatt igjen praksis knyttet til gyldig fravær. Hele fraværsdager må tas igjen etter ordinær praksisperiode. Praksislærer og student avtaler tidspunkt for å ta igjen manglende praksis. Praksislærer/rektor gir beskjed til praksisadministrasjonen om fravær, samt informasjon om når fraværet skal tas igjen. Alt fravær tas igjen før studenten sluttvurderes.

Ammefri
Det tilrettelegges for ammefri i praksis. Når studenten får tildelt praksissted, ta kontakt med praksislærer for å avtale løsninger.

Praksislærer vurderer studenten i hele praksisperioden. Det skal være en midtveis- og sluttevurdering. Studenten skal gjøre en egenvurdering gjennom hele praksisperioden.

Vurderingsskjemaet brukes som grunnlag for vurderingene.

Vurderingsskjema første studieår (kommer høsten 2026).

Midtveisvurdering – gjøres mot slutten av praksisukene på høsten. Her vurderes studentens læringsprosesser og læringsutbytter jamfør emneplan for praksis. Hva har fungert bra, og hva bør studenten jobbe videre med? Midtveisvurderingen gjøres muntlig eller skriftlig. Vi anbefaler at den skriftliggjøres. Mal for midtveisvurdering (kommer høsten 2026). 

Ved manglende oppfylling av krav til tilstedeværelse og/eller dersom studenten ikke presterer og oppnår læringsutbyttene i emnet, kan studenten stå i fare for å ikke bestå praksis. I slike tilfeller skal universitetet varsles så tidlig som mulig jamfør rutiner og retningslinjer. Det er viktig at forbedringspunkter kommer frem i midtveisvurderingen (se "Fare for ikke bestått").

Sluttvurdering - gjøres mot slutten av praksisperioden. Praksisperioden vurderes til bestått/ikke bestått på grunnlag av studentens oppnådde læringsutbytter jamfør emneplan for praksis.

Praksisperioden kan vurderes til «ikke bestått» ved manglende oppfylling av krav til tilstedeværelse og/eller dersom studenten ikke presterer og oppnår læringsutbyttene i emnet.

Egenvurdering – gjøres av studenten selv gjennom hele praksisperioden. Studenten skal reflektere over og vurdere eget kompetansenivå knyttet til læringsutbytter for praksis. Studenten fyller inn sine refleksjoner over læringsutbyttene i vurderingsskjemaet for praksis. Innen siste dag i praksisperioden skal studenten levere egenvurderingen til praksislærer. Dette skrives inn i det samme skjemaet som praksislærer bruker til å vurdere studenten. Skriv utfyllende tekst, ikke stikkord.

Egenvurderingen og vurderingsskjemaet brukes aktivt i veiledning gjennom hele praksisperioden. ​​​​​

Dersom praksislærer er i tvil om studenten skal få bestå praksis, må studenten og universitetet informeres om dette så tidlig som mulig. Studenten innkalles i slike tilfeller til en samtale med representant for praksisskolen (vanligvis praksislærer) og en representant for universitetet (vanligvis programleder/faglærer). Studenten skal få god informasjon om innholdet i møtet det innkalles til. Studenten skal etter at en slik melding er gitt, ha spesiell oppfølging fra praksislærer og faglærer og veiledningen skal spesielt rettes mot områder studenten må forbedre.

Krav til skriftlig varsel
I slike saker skal skjemaet Melding om fare for å få praksis vurdert til ikke bestått brukes. Ta kontakt med praksisadministrasjonen for veiledning. Vi hjelper deg i prosessen.

Ikke bestått praksis
Dersom studenten, etter gitt varsel, ikke evner å oppfylle de kravene som er satt for å bestå praksis, settes praksis til ikke bestått.

En student som får praksis vurdert til ikke bestått, får ett nytt forsøk. Studenten kan ikke gå videre til neste års praksis før praksisperioden er bestått.

Hvis samme praksisperiode vurderes til ikke bestått to ganger, mister studenten studieretten. Før vedtak fattes, skal studenten varsles skriftlig og få mulighet til å uttale seg, i henhold til forskriften.

Dersom studenten utviser handlinger/atferd som åpenbart er i strid med studiets formål, kan studenten få vurderingen ikke bestått også uten at det er sendt et forutgående varsel.

Skikkethetsvurdering skal avdekke om studenten har de nødvendige forutsetninger for å kunne utøve yrket.

I lærerutdanninger gjøres det løpende skikkethetsvurdering av studenten. Alle som er involvert i studentens utdanningsløp har ansvar for å følge med og foreta løpende vurderinger. Løpende skikkethetsvurdering gjelder også i praksis.

I spesielle tilfeller benyttes særskilt skikkethetsvurdering, der skikkethetsansvarlig har mottatt en tvilsmelding om skikkethet.  

Dersom du som praksislærer eller student er bekymret for at en student/medstudent ikke oppfyller kravet i forskriften, ber vi deg ta kontakt med praksisadministrasjonen. Vi hjelper deg i prosessen.

I løpet av praksisperioden skal studenten ha praksisoppfølging fra faglærer ved universitetet. Faglærer kontakter praksislærer og student og avtaler form og tidspunkt for praksisoppfølgingen. Praksisoppfølgingen kan gjennomføres på praksisskolen eller på nett.

Oppfølgingssamtalene tilpasses behov, men handler vanligvis om:

• Studentens arbeidsdag i praksis
• Refleksjon over læringsutbyttene
• Faglig dialog og erfaringsdeling

Alle dager i praksisperioden skal være gjennomført før vurderingsskjemaet leveres. Det er viktig at studenten og praksislærer leser gjennom vurderingsskjemaet og signerer på forsiden før det leveres. Studenten har ansvar for å levere det endelige vurderingsskjemaet i Wisflow etter endt praksisperiode på vårsemesteret.​​​​​​

Refusjon og honorar til praksisskoler og praksislærer blir gitt i henhold til inngått avtale med universitetet. Universitetet utbetaler honorar til praksislærer to ganger i løpet av et studieår, høst og vår.

Refusjon ved grunnskolelærerutdanningene.

Studenten vil i praksisperioden være vernet av Arbeidsmiljølovens bestemmelser om fullt ut forsvarlig arbeidsmiljø. Arbeidstidsbestemmelser i loven skal følges.

Studenten skal som hovedregel regnes som en arbeidstaker på praksisskolen. Det vil si at studenten er underlagt arbeidsmiljølovens plikter og rettigheter (§5). I praksis skal avvik meldes etter praksisskolens rutiner og det er praksisskolen (arbeidsgiver) som har plikt til å sende skademelding til NAV (NAV-skjema). Det er praksisskolen som følger opp avviket, og håndterer eventuelle skader studenten har pådratt seg. Send kopi av skademeldingsskjemaet til praksisadministrasjonen. Avviket skal også meldes universitetet sitt avvikssystem.

Forsikring/skader i praksis
Studenten kan søke om å få dekket helseutgifter via Studentsamskipnaden.

Yrkesskadeforsikring og ansvarsforsikring av studenten i praksis bestemmes av lov om yrkesskadeforsikring og lov om skadeerstatning. Når det gjelder hvem som er å regne som arbeidsgiver, så er dette i utgangspunktet virksomheten der studenten er i praksis.

Ved skade på studentens eiendeler (eks. briller) i forbindelse med praksis, må det undersøkes om studenten selv har forsikring som dekker tapet. Om studenten ikke selv har utvist skyld og ikke har forsikring som dekker skaden på eiendelen, vil USN kunne dekke slike tap. Det må vurderes i hver enkelt sak om USN har ansvar. Studenten kan fylle ut skjema og sende til programleder.

Det kan oppstå situasjoner i praksis som du opplever som utfordrende. Ved USN er det utarbeidet en veileder som gjelder for alle studier som har praksis. Veilederen er todelt og det er del en som oftest vil være gjeldende.

Veileder for klage på læringsmiljø i praksisgjennomføring.

Refusjon av merutgifter kan i spesielle tilfeller innvilges og er avgrenset til å gjelde for obligatorisk praksis.

Rutinen og søknad (Krever innlogging) 

Praksisoppsummeringen foregår som regel med studentene og faglærer(e).

I etterkant av praksisperioden blir det sendt ut evalueringsskjema til praksisskolene/praksislærere, studenter og faglærere.