Praksis i kroppsøving og idrettsfag, lærerutdanning i praktiske og estetiske fag

Praksishåndboken beskriver retningslinjer og rutiner som er gjeldende for praksis i lærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag. Er det informasjon du ikke finner på denne nettsiden så benytt praksishåndboken.

keyboard_backspace Praksishåndbok LUPE

Totalt 130 dager praksis

Syklus 1 = 90 dager praksis fordelt på følgende måte

1. studieår: 30 dager lagt til grunnskolens mellomtrinn og barnetrinn
2. studieår: 30 dager ungdomstrinn
3. studieår: 30 dager ungdomstrinn/videregående skole

Syklus 2= 40 dager praksis fordelt på følgende måte:

4. studieår: 30 dager Videregående skole (Idrettsfag)
5. studieår: 10 dager barne- og mellomtrinnet (deler av praksisen kan være knyttet til masteroppgaven)

Med forbehold om endringer.

• Praksisforberedende møter: Obligatoriske møter mellom student, faglærer og praksislærer.
• Praksisoppfølging: Universitetet har ansvar for å oppsøke praksisskolene minimum en gang i perioden, og være tilstede når studentene underviser.
• Evalueringsmøter/samarbeidsmøter: Møte mellom faglærere, praksisadministrasjon og praksislærer i etterkant av praksisperioden.

Studentene skal ha praksis i de fagene som de har i studieåret. Praksisperioden vil derfor være en integrert del av fagene studentene tar ved USN. Studentene forberedes til praksis gjennom fagene de har i semesteret, besøksdag i skolen og møter med praksisfeltet.

Politiattest - Det er et absolutt krav til at alle studenter må levere politiattest. 

Taushetserklæring - Studentene må underskrive en taushetserklæring ved USN. Merk at skolene må fortsatt sørge for at studentene skriver under egen erklæring der.

Egenerklæring for tuberkulose - Det er krav om tuberkuloseundersøkelse dersom studenten de tre siste årene har oppholdt seg minst tre måneder i land utenfor Vest-Europa, USA, Canada, Australia, New Zealand eller Japan.

Praksisforberedende møte - Det avholdes et prakisforberedende møte i høstsemesteret med praksislærere og studenter. Deltagelse er obligatorisk, møtet avholdes på campus eller digitalt. Etter møtet blir det gjort avtale om besøksdag på praksis skolen. Studentene skriver et forventningsnotat i forkant av praksis, både høst og vår.

Undervisning 
Normal arbeidsdag for studentene i praksis er fra kl. 08.00–16.00, og deltakelse på møter utover dette når det er aktuelt. Studentene skal i praksisperiodene følge en lærers arbeidstid som utgjør ca. 43 timer per uke, bundet og ubundet tid. Studentene følger arbeidstidsreglene som gjelder for den skolen de har praksis på.

Hver student skal minimum delta i 16 økter undervisning i uken og hver enkelt student har i tillegg hovedansvar for 4 undervisningsøkter (gjennomsnittlig) per uke. Hver student skal så langt det er praktisk mulig ha hovedansvar for minimum gjennomsnittlig 4 undervisningsøkter per uke. Dette kan være økter sammen med andre studenter eller alene. Unntaket gjelder 1. års studenter i første semester, da praksisstudiet starter med å bli kjent i skolemiljøet og utføre oppgaver knyttet til observasjon.

Veiledning 
Hele praksisopplæringen skal være veiledet. Veiledningen kan foregå både i grupper og individuelt, før, under og etter undervisning. Temaene for veiledningen er studentens utvikling av egen lærerrolle og skal være knyttet opp mot læringsutbyttebeskrivelser som er aktuelle for praksisperioden.

Studentene har rett til individuelle veiledningssamtaler- midtveis og til slutt i perioden. De formelle veiledningssamtalene skal være basert på forhåndsbestemt tematikk, muntlige eller skriftlige veiledningsgrunnlag som presenteres på forhånd eller ved starten av veiledningssamtalen. Veiledningsgrunnlag kan utformes på ulike måter, og kan relateres til oppgaver man skal ha ansvar for (førveiledning) eller noe man har hatt ansvar for (etterveiledning).
 

• Undervisningsplanleggingsskjema (.docx)

Fravær i praksis håndheves forholdsvis strengt da det er krav til 100% oppmøte. Det er allikevel noe fravær som godkjennes som går under kategorien godkjent fravær. Alt fravær som betegnes som gyldig må imidlertid tas igjen etter avtale mellom student og praksislærer. Planlagt fravær (for eksempel ferieturer) i praksisperiodene godkjennes ikke. All praksis og praksisforberedelse er obligatorisk og all praksis må være bestått før studenten får vitnemål. 

Det er viktig at ikke praksisvurdering ferdigstilles før alle dager i praksis er gjennomført.

Det er forskjell på godkjent fravær og gyldig fravær. 

Godkjent fravær er fravær hvor studenten blir kalt inn til møter i regi av universitetet. Dette fraværet godskrives som praksis, og må ikke tas igjen.
Eksempler på godkjent fravær:
    - Møter i universitetsstyret
    - Møter i Klagenemd
    - Møter i Skikkethetsnemd
    - Tillitsvalgtsmøter
    - Meddommer
    - Politiske møter som folkevalgt

Gyldig fravær gir rett til å ta igjen praksis, og må tas igjen utenom de ordinære praksisperiodene, jfr Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Sørøst-Norge §5-1 (3) og §5-3. For å få gyldig fravær må man søke om det. Det må fremvises legeattest i de fleste tilfeller for å få gyldig fravær. I enkelte tilfeller kan det utvises skjønn.
Eksempler på situasjoner som kan gi gyldig fravær:

•    Egen sykdom eller barns sykdom
•    Permisjon fra studiet
•    Dødsfall i familien, eller lignende personlige påkjenninger
•    Studenten leverer egenmelding til praksisskolen ved fravær under 3 dager.
•    Studenten leverer sykemelding/bekreftelse fra lege til universitetet når fravær på grunn av egen eller barns sykdom overstiger tre dager. Universitetet vil ta kontakt med praksisstedet.

Alt annet fravær medfører stryk i praksis jfr Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Sørøst-Norge §5-2 (2) Praksisperioden kan også vurderes til «ikke bestått» ved manglende oppfylling av arbeidskrav eller tilstedeværelse.

Det kan være ulike årsaker til at en praksisperiode kan være i fare for ikke å bestås. Eksempler på dette er ugyldig fravær eller manglende kunnskaper og ferdigheter sett opp mot læringsutbyttene som er satt for praksisperioden. Det er viktig at tvil meldes så tidlig som mulig i praksisperioden. 

Ved tvil om at en student ikke vil bestå sin praksisperiode skal Melding om fare for å få praksis vurdert til ikke bestått fylles ut. Send skjemaet til praksisrådgiver som tilhører det campus du har studenter fra.

Uavhengig av når i praksisperioden bekymringen oppstår, skal det gis skriftlig varsel/melding om fare for å få karakteren Ikke bestått i praksis. 

Melding om fare for å få praksis vurdert til ikke bestått er hjemlet i Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Sørøst-Norge (kap.5).

§ 5.2.1. Dersom det er tvil om studenten vil oppnå læringsutbytte og bestå praksisperioden, skal studenten varsles med en skriftlig begrunnelse så tidlig som mulig i praksisperioden.

(2) Praksisperioden kan også vurderes til «ikke bestått» ved manglende oppfylling av arbeidskrav eller tilstedeværelse.

Rutinebeskrivelse

• Dersom praksislærer er usikker på om studenten vil bestå praksisstudiet, begrunnet i læringsutbyttene for praksis og/eller læringsutbyttene for studentens fag, evt ugyldig fravær, skal praksislærer så snart som mulig ta kontakt med praksisrådgiver ved aktuelt campus.
• I samråd med praksisrådgiver legges videre føringer for oppfølging av student. Saken drøftes med programleder og/eller aktuell faglærer. Praksisrådgiver/programleder/aktuell faglærer blir med på samtale med studenten og praksislærer.
• Melding om fare for å få praksis vurdert til ikke bestått tas opp med studenten i forbindelse med individuell veiledningssamtale og skjemaet «Melding om fare for å få praksis vurdert til ikke bestått praksis» fylles ut. Skjemaet gjennomgås og signeres av praksislærer, student og praksisrådgiver/programleder. Studenten mottar kopi av skjemaet.
• Det skal komme tydelig fram i skjemaet hvilke kriterier studenten må oppfylle i løpet av praksisperioden for å få karakteren bestått praksis. Det skal beskrives nærmere hvilke områder i læringsutbytte for praksisstudiet (emneplanen for praksis og/eller emneplan for faget studenten har) studenten må vise fremgang i og spesielt forbedre for å bestå praksis.
• Praksisrådgiver ved det aktuelle campus har det koordinerende ansvaret for videre oppfølging av studenten.
• Praksisrådgiver har ansvaret for at praksislærer og student får tilbud om utvidet/forsterket oppfølging fra universitetet i den videre veiledningen og vurderingen av studenten i praksis. Med utvidet veiledning og vurdering menes ekstra (ukentlige) veiledningssamtaler med studenten og vurderingssamtaler med praksislærer.
• Det skal skrives referat fra hver veiledningssamtale. Referatet signeres av alle parter på slutten av møtet/samtalen.
• Praksisrådgiver er ansvarlig for at studenten får tilbud om samtale med samtaleterapeut ved studentsamskipnaden SSN Helse

Tilrettelegging av ny praksisperiode ved Ikke bestått praksis

En student som får praksis vurdert til ikke bestått i en praksisperiode, får ett nytt forsøk til å bestå praksisperioden, men kan ikke gå videre til neste års praksis før den aktuelle perioden er bestått. Dersom studenten for andre gang ikke består samme praksisperiode, mister studenten studieretten.

Ved gjennomføring av 2. forsøk i samme praksisemne skal studenten gjennomføre praksis på en ny skole med ny praksislærer og ny faglærer med ansvar for praksisoppfølgingen. Det presiseres også at studentens praksisvurdering, fra ikke-bestått praksis, i dette tilfellet ikke skal videreføres til ny praksislærer med mindre studenten selv ønsker det. Denne bestemmelsen følger av vilkårene i universitets- og høyskoleloven § 3-9 Eksamen og sensur, første ledd; (1) Universiteter og høyskoler skal sørge for at kandidatenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte (utdrag).

Studenter som har fått praksisperioden vurdert til ikke bestått, har rett til ett nytt forsøk, hjemlet i Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN)

Antall praksisforsøk

En student som får vurdert samme praksisperiode til «ikke bestått» to ganger vil miste studieretten, jf. § 4-5. Studenten skal varsles skriftlig etter reglene i forvaltningsloven før vedtak om tap av studierett fattes og gis anledning til å uttale seg i saken, jf. forvaltningsloven § 16.

Ikke bestått praksis er hjemlet i:

• Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Sørøst-Norge (kap.5).

For utfyllende bestemmelser:

•   Merknader til forskrift om studier og eksamen ved USN (kap. 5)

Skikkethetsvurdering skal avdekke om studenten har de nødvendige forutsetninger for å kunne utøve yrket. En skikkethetsvurdering skal være en veileder og støtte for studenten det angår og i første rekke en hjelp for å komme seg videre i studiet.

Skikkethet er forankret i Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. I denne forskriften er det beskrevet en rekke konkrete krav for hva en skikket lærer skal være i stand til å gjøre. Det betyr at alle som er i kontakt med en student, må kjenne til innholdet i skikkethetsforskriften!

Dersom du som praksislærer eller student er bekymret for at en student/medstudent ikke oppfyller disse kravene, ber vi deg ta kontakt med programleder, praksisrådgiver eller faglærer ved USN. Vi vil hjelpe deg med prosessen!
 

• Skikket til å være lærer?

• Skikkethetsvurdering ved USN

Vurderingsskjema

• Vurderingsskjema 1. studieår (docx)
• Vurderingsskjema 2.studieår (docx)

Midtveisevaluering:
Dette er en evaluering som er mer uformell, men som er nyttig både for prakislærer og student for videre oppfølging. Dette er en samtale som naturlig legges inn i slutten av høstens praksis. Basert på læringsutbyttebeskrivelsene: Hva har fungert bra og hva kan fungere bedre i neste praksisperiode?

Innsending av vurderingsskjema:

• Vurderingen skal lastes opp i Wiseflow.
• Studentene har selv ansvaret for å laste opp egen vurdering.

Studentene skal sikres veiledning i sine fag og USN har et tilbud om pedagogisk veiledning.

Gjennom avtalen vi har med partnerskolene skal det legges til rette for at våre praksislærere som ikke allerede har veiledningspedagogikk skal kunne gjennomføre studiet. 

Studietilbud:

• Pedagogisk veiledning (bachelornivå)
• Veilederutdanning for lærere i grunnskole, barnehage og videregående opplæring (masternivå)

I praksisoppfølgingen inngår både møter for å forberede praksisperioden og oppfølging i skolene. Praksisoppfølgingen skal bidra til økt læringsutbytte for studenten og binde sammen teori og praksis.

Det er studentens læring som står i sentrum – oppfølgingen skal ikke bære preg av eksamen.

Ved praksisoppfølging vil det være ulike tilnærminger og variasjoner i hvordan dette utføres. Vi har her et forslag til hvordan oppfølgingen kan gjennomføres. Selv om det er variasjoner, er det lagt føringer for enkelte deler av oppfølgingen.

Intensjon for praksisoppfølging

Alle faglærere, studenter og praksislærere skal ha en felles forståelse for hva praksisoppfølgingen innebærer: mål, hensikt, form og innhold i de ulike studieårene.
Studentene skal oppleve og erfare praksisoppfølgingen som nyttig og lærerik.

Møte før praksis
I møteplanen for praksis er det oppført datoer for møtet før praksis. I forkant av møtet sendes det ut en innkalling med agenda for møtet.

Faglærerne møter sine studenter/praksisgrupper og praksislærere og avtaler tidspunkt for oppfølging på partnerskolen/lærerutdanningsskolen. På denne måten blir også praksislærerne kjent med hvilken faglærer som kommer til partnerskolen/lærerutdanningsskolen.

Fokusområde for oppfølgingen av studentene er satt før møtet slik at alle parter er forberedt. Eksempler på tema kan være innenfor klasseledelse og fagdidaktikk, det kan være tema fra praksisoppdraget og/eller fra læringsutbyttebeskrivelsene for praksis eller studentenes fag.

Læringsutbytter i praksis
Oppdateres.

Gjennomføring av praksisoppfølging
Form og innhold for praksisoppfølgingen skal være avklart på forhånd slik at alle parter har fått anledning til å forberede seg og avklare forventninger til gjennomføringen. Det er faglærers ansvar å ta kontakt med praksislærer og avtale tid.

• Fokusområde for oppfølgingen av studentene er satt før møtet slik at alle parter er godt forberedt.
• Observasjon av studentenes undervisning gjennomføres ved at praksislærer og faglærer observerer sammen. Observasjonene knyttes til fokusområdet. Observasjonen av undervisningen skjer fortrinnsvis i det faget som faglærer representerer.

Det skal settes av tid til egne samtaler mellom faglærer og studentgruppa og mellom faglærer og praksislærer knyttet til studentens forberedelse og gjennomføring av undervisning.

I samtalen mellom faglærer og praksislærer skal det det også inngå en vurdering av studentens skikkethet.

Ved å gjennomføre de foregående punktene i praksisoppfølgingen, kan dette gi et godt utgangspunkt for at både faglærer og praksislærer skal vurdere studentens praksis.

Møte etter praksis
Møtet etter praksis gjennomføres oftest kun med praksislærere, faglærer og praksisrådgiver. Det er viktig at møtene oppleves som nyttige og som en arena for erfaringsutveksling. I forkant av møtet har ofte faglærer hatt en evaluering sammen med studentene av praksisperioden.

Viktige momenter til møtet

• Praksislærerne trekker frem hva de gjør for at praksis skal være en best mulig læringsarena for studentene.
• Møtene skal oppleves som nyttige og at de får delt gode opplegg og tanker med hverandre.

Det er ulike emneplaner for praksis for LUPE. I emneplanene finner du en beskrivelse av det faglige innholdet, læringsutbytte og læringsaktiviteter for de ulike trinnene. Emneplanen er et viktig dokument for praksisperioden og skal gjenspeiles i vurderingsrapporten.

• Emneplan for praksis 1. studieår
• Emneplan for praksis 2. studieår
• Emneplan for praksis 3. studieår
• Emneplan for praksis 4. studieår
• Emneplan for praksis 5. studieår

Studenter vil i sine praksisstudier være vernet av Arbeidsmiljølovens bestemmelser om fullt ut forsvarlig arbeidsmiljø. Arbeidstidsbestemmelser i loven skal følges.

Studenter skal som hovedregel regnes som en arbeidstaker på praksisstedet. Det vil si at studenten er underlagt arbeidsmiljølovens plikter og rettigheter (§5). I praksis skal avvik meldes etter praksisstedets rutiner og det er praksisstedet (arbeidsgiver) som har plikt til å sende skademelding til NAV (NAV-skjema). Det er da praksisstedet som følger opp avviket, og håndterer eventuelle skader studenten har pådratt deg. Avviket skal også meldes USNs avvikssystem, send kopi av skademeldingen til praksisrådgiver ved campus som studenten tilhører.

For studenter - Forsikring/skader i praksis

Du kan søke om å få dekket helseutgifter via Studentsamskipnaden.

Yrkesskadeforsikring og ansvarsforsikring av studenter i praksis bestemmes i lov om yrkesskadeforsikring og lov om skadeserstatning. Når det gjelder hvem som er å regne som arbeidsgiver, så er dette i utgangspunktet virksomheten der studenten er i praksis.

Ved skade på studentens eiendeler (eks. briller) i forbindelse med praksis, må det undersøkes om studenten selv har forsikring som dekker tapet. Om studenten ikke selv har utvist skyld og ikke har forsikring som dekker skaden på eiendelen, vil USN kunne dekke slike tap. Men det må vurderes i hver enkelt sak om USN har ansvar. Studenten kan fylle ut skjema og sende sitt fakultet, ved programleder.

• Mesteparten av praksisperiodene foregår i Notodden, men reising til f.eks. Kongsberg, Grenland og Drammen forekommer.
• Studentene må belage seg på at skyss til og fra praksisskolene ikke dekkes.
• Vi anbefaler at studentgruppene går sammen om kjøring.

Alle våre partnerskoler får refusjon i henhold til inngåtte avtaler. USN utbetaler refusjon to ganger i løpet av et studieår, høst og vår.

For informasjon om utbetaling og rutiner se her:

Refusjon i lærerutdanningene