Evalueringen av Fagfornyelsen i praktiske og estetiske fag; kroppsøving, kunst og håndverk, mat og helse og musikk (EVAPE25), foregår på Universitetet i Sørøst-Norge (USN), på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet (Udir). I denne evalueringen undersøkes de praktiske og estetiske fagene, som enkeltfag og som fagområde. Evalueringen foregår over fire år, fra 2022 til utgangen av 2025. Les mer: Evaluering av fagfornyelsen: planlegging og gjennomføring av undervisning i praktiske og estetiske fag (EVAPE25)

Ettårig EDUC-prosjekt, finansiert av European Digital UniverCities Alliance. Prosjektet samler Ukrainske lærere og studenter fra Vasyl Stefanyk Prekarpatia Nasjonale Universitet, norske lærerutdannere og lokale aktører ved USN, Notodden campus i et felles forskningsprosjekt.Prosjektet varer fra 15. November 2025 frem til 14. November 2026. Aktive forskere ved USN er Seniorforsker Larysa Kolesnyk og Professor Camilla Groth.

Forskningsprosjektet benytter seg av skaperverksteds aktiviteter og undersøker effektiviteten til denne pedagogikken i å fremme motstandskraft og handlekraft blant Ukrainske lærere og elever. Gjennom digitale og fysiske samarbeid i praktiske skaperaktiviteter har prosjektet som mål å:

• Utstyre ukrainske lærere og lærlinger med prinsipper og samarbeidsbaserte undervisnings og læringsmetoder innen skaperverkstedspedagogikk.
• Implementere og evaluere skaperverksteds prosjekter i Ukrainske skoler og lokalsamfunn.
• Analysere gjennomførbarheten, effekten og skalerbarheten til skaperverkstedspedagogikk i postkonfliktbaserte utdanningskontekster.

Prosjektet vektlegger tilpassning og implementering av denne pedagogikken i Ukrainske lærerutdanningsprogrammer. Ved å engasjere deltakerne i kreative problemløsnings- og samarbeidsprosjekter som tar sikte på å designe for en foretrukket fremtid og positiv «Worldmaking», utforsker forskningen potensialet til disse aktivitetene for å: Bygge motstandskraft og fremme håp blant lærere og elever, styrke enkeltpersoner og lokalsamfunn i postkonfliktsituasjoner, og fremme interkulturell dialog og kunnskapsutveksling gjennom norsk-ukrainsk samarbeid.

Prosjektet søker dermed å utvikle bærekraftige rammeverk for å integrere skaperstedspedagogikk i ressursbegrensede miljøer, med prioritering av tilpasningsevne og langsiktig effekt. Ved å samarbeide tett i partnerskap mellom forskning og praksis utveksler og overfører vi kunnskap effektivt mellom forskere og lærerutdanninger i begge land, og når dermed et stort publikum, og på lang sikt vil også skolebarn dra nytte av dette. Denne undersøkelsen bygger på et tidligere fireårig prosjekt om maker-sentrert læring i Norge: Maker- Maker-Centered Learning: cultivating creativity in tomorrow’s schools (www.usn.no/maker) finansiert av Norges forskningsråd.

 
​​​​​​

Et tverrfaglig og internasjonalt samarbeid innen håndverksforskning er innledet mellom Sigmund Freud-universitetet (SFU), Universitetet i Wien (UV), Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Universitetet i Gøteborg (GU). Dette fireårige prosjektet går i perioden 2024–2027 og er finansiert av det Østerrikske vitenskapsfondet (FWF).

Hovedforsker er kognisjonsforsker Mag. Dr. Michael Kimmel (SFU), sammen med doktorgradskandidat Stefan Schneider (UV). EMAL-forskningsgruppen deltar som internasjonale partnere via professor Camilla Groth (USN), sammen med håndverksforsker og doktorgradskandidat Gustav Thane (GU). Prosjektet samarbeider også tett med forskere og praktikere ved Universitetet i Wien og med Kunstmuseet i Wien.

Se de Østerrikske prosjektsidene her. 
 

Kort beskrivelse av prosjektet: Ettersom forskning på håndverk har begynt å ta utgangspunkt i teorien om kroppslig kognisjon, understreker slagord som «materielle dialoger», «materielt engasjement» eller «distribuert kreativitet» hvor avgjørende samspillet med materialet er når håndverkere utnytter «lykkelige ulykker» eller setter begrensninger for å øke kreativiteten.

Prosjektet bruker en kombinasjon av første- og tredjepersonsmetoder (inkludert intervjuer) for å se nærmere på hvordan kreative prosesser utfolder seg i en kontekst med høy kompetanse, for eksempel i arbeidet til smeder, keramikere og skreddere. Forskningen vil tydeliggjøre hvordan kreativ tenkning utvikler seg i handling, ettersom interaktivitetsbaserte og idebaserte kreativitetsaspekter utløser og utfyller hverandre. Forskningen er veiledet av teoretisk rammeverk fra «4E» kognition for å belyse hvordan kreativitet oppstår og hvordan den er forankret i kroppslig kunnskap.

Forskningen studerer håndverkere innen tre ulike domener; tekstiler, keramikk og smiing, som blir observert og intervjuet om prosessene sine mens de lager håndverket sitt. Utøverne får en mengde begrensninger som de må forholde seg til, og workshop-øktene gjennomføres iterativt og følges opp av videoinduserte intervjuer.

​​​​​​Bakgrunn

Bekymringer om økende press og måling innen førskoleopplæring og barnehage internasjonalt har ført til en økende interesse for «langsomme» pedagogiske tiltak. Denne bekymringen forsterkes av spørsmål om barns og læreres velvære etter pandemien og problemer globalt med rekruttering og at ansatte blir i jobben. 

Professor Alison Clark gjennomførte studien ‘Slow knowledge and the unhurried child’  (2020–2022), finansiert av Froebel Trust. Studien utforsket måter å klargjøre forholdet til tid i barnehage og i barnehagelærerutdanning. Dette har rettet oppmerksomheten mot kjennetegn ved langsomme praksiser som vektlegger verdien av lek, styrker relasjoner og omsorg, og fordelene med «ufragmentert tid». 

Boken som er basert på studien ble tildelt prisen Nursery World Professional Book of the Year i 2023.

Ved siden av dette prosjektet har det blitt gjennomført en studie ved navn «Taking Time Back» (2022–2024), et forskningssamarbeid mellom USN og Kobe Shinwa University i Japan. Professor Alison Clark og professor emeritus Kari Carlsen samarbeidet med professor Mari Mori for å undersøke langsomme praksiser med materialer og hvilken rolle pedagogisk dokumentasjon har.

Stilla, en islandsk forsknings- og utviklingsstudie (2023–2025), har også undersøkt langsomme pedagogikker i samarbeid med fire islandske barnehager. Studien ble ledet av Dr. Anna Magnea Hreinsdottir (Universitetet på Island) og Kristin Dyrfjord (Universitetet på Akureyri). Alison Clark og Kari Carlsen har vært prosjektrådgivere.

Nåværende prosjekt

Et nytt nettverk: Reclaiming Slow Nordic Early Childhood Education and Care ble lansert i mai 2025, finansiert av Nordplus Høyere utdanning.

Nettverket ledes av professor Alison Clark og professor Karin Hognestad.
Nettverket fremmer innovasjon i lærerutdanning, lekende læring, reflekterende lederskap og internasjonalt samarbeid for å sikre bærekraftig, barnesentrert praksis i barnehgae (ECEC) og høyere utdanning (HE), i tråd med Nordplus' mål.

USN koordinerer nettverket som er etablert med internasjonale partnere ved Universitetet på Island og Universitetet i Akureyri, Island; Åbo Akademi, Finland; Kolding Designskole og Aalborg Universitet, Danmark, med planer om å utvide i de påfølgende årene.

Tilskuddsbeløp: 43 515 euro
Prosjektperiode: første år 01.05.2025–01.10.2026

Publikasjoner

• Clark, A. (2024) ‘What’s time got to do with it?’: The relationship with time in early childhood practice and care’, Early Childhood Folio, 28(1) 3-7.
• Clark, A. (2023) Slow knowledge and the unhurried child: time for slow pedagogies in early childhood education. London: Routledge.
• Clark, A. (2023)’Designing ways of listening to young children’ In Cameron, C., Koslowski, A., Lamont, A. and Moss, P. (Eds.) Social Research for our times: Thomas Coram Research Unit, past, present and future. London: UCL Press, 289-306.
• Clark, A. (2023) ‘Wind as a crafting agent: learning from a slow engagement with time, place and nature’ in Fredriksen, B. & Haukeland, P. I. (eds.) Crafting a relationship with nature through creative practice. Oslo: Scandinavian University Press.
• Clark, A. (2020) ‘Towards a listening ECEC system: valuing slow pedagogy and slow knowledge’ in Moss, P. and Cameron, C. (eds.) Transforming early childhood in England, London: UCL Press, 134-150. 
• Carlsen, K. and Clark, A. (2022) Potentialities of pedagogical documentation as an intertwined research process with children and teachers in slow pedagogies, European Early Childhood Education Research Journal, 30:2, 200-212, DOI: 10.1080/1350293X.2022.2046838
• Pettersvold, M., Nordtømme, S. and Clark, A. (2022) ‘Looking for children’s resistance in pedagogical documentation with ECE students: a case study of slow and multiple listening Barn – forskning om barn og barndom i Norden 40(4)

• Mona Nicolaysen og Marie Skeie i et felles prosjekt: «Barnehagens arbeidsmåter for å fremme barns ytringer i Norge og Palestina.»