Disputas: Alessandra Dieudè

Alessandra Dieudè skal forsvare avhandlingen sin for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Sørøst-Norge.

• Les avhandlingen her: USN Open Archive: Private school policy and practice in Norway: Governing private schools: State funding and standardisation

Dieudè har fulgt doktorgradsprogrammet Pedagogiske ressurser og læreprosesser (PEDRES) ved Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap (HIU).

Alle interesserte ønskes velkommen til prøveforelesning og disputas på campus eller digitalt. 

Delta digitalt (Zoom)

Sammendrag av avhandlingen

De siste tiårene har samfunns- og utdanningsproblemstillinger som for eksempel utviklingen av mangfold og kvalitet blitt brukt for å legitimere politikk som legger til rette for privatisering av skoler. Denne utviklingen er et globalt fenomen, men i denne studien rettes søkelyset mot Norge som eksempel. Privatiseringen av utdanning i Norge skaper politisk uenighet på grunn av de historiske og sosiale rettferdighetsidealene som er nedfelt i enhetsskolen, men samtidig ser man en betydelig vekst i privatskoler med statstilskudd. Tidligere forskning viser at statsstøtten til privatskoler har fremkommet i spesifikke og institusjonelle sammenhenger og er et resultat av en rekke politiske mål. Samtidig kan det argumenteres for at veksten i statsstøttede privatskoler er i strid med idealet om den offentlige enhetsskolen. Mer kunnskap er nødvendig for å forstå sammenhengen mellom målet med privatskoler, regulering av statstilskudd, og lokal utøvelse av politikk.

Denne avhandlingen utforsker legitimering og styring av privatskoler med statstilskudd i Norge (videre omtalt som privatskoler) og hvordan politikken oppfattes, fortolkes og vedtas på ulike nivåer i skolen. Studien benytter kvalitative data fra ulike nivåer i utdanningspolitikken. Først ved å sammenligne forhandlinger i utdanningspolitiske dokumenter hvor analysen av hvordan privatskoler legitimeres står sentralt. Deretter på skolenivå, hvor jeg sammenligner oppfatninger om autonomi i arbeidet med utøvelse av læreplaner og vurderingsreguleringer i to privatskoler og tre offentlige skoler. Avhandlingen tar i bruk styringsteori kombinert med en forståelse av politikk som noe som både representerer maktutøvelse og er et verktøy for koordinering av skolens aktører.

Funnene viser at utdanningspolitikk og utdanningsreformer, mellom 2002–2018, legitimerte reguleringen av privatskoler ved bruke av to argumenter. Det første sentrer rundt bruk av internasjonale referanser, som for eksempel dokumenter knyttet til menneskerettigheter som benyttes på kryss av politiske partier for å legitimere privatskoler. Samtidig viser denne studien også hvordan PISA-undersøkelser og Sverige fremstår som viktige referanser for å reversere den mer liberale reguleringen av privatskoler i Norge fra 2003. Dette fordi Sverige ble fremstilt i politiske debatter som et land med økt privatisering av utdanning og dårlige resultater. Det andre argumentet er bruk av policy instrumenter rettet mot å fremme kvalitetsstandarder. Videre legitimeres privatskoler av at de i likhet med offentlige skoler benytter læringsutbytteorienterte læreplan som skal sikre mer rettferdighet og kvalitet i utdanningen. Funnene i denne studien kaster lys på at graden av liberalisering av regulering av privatskoler kan endres avhengig av politiske partier som sitter ved makten. Samtidig er det en felles politisk forståelse på kryss av politiske partier om at Norge skal tilby mangfold i utdanningen legitimert gjennom norske forpliktelse via internasjonale avtaler.

Resultatene av analysene av autonomi på skolenivå, viser at, til tross for ulike kontekster og ulike krav om (pedagogisk) differensiering har lærere og skoleledere i privatskoler og offentlige skoler mulighet til å utøve lignende skjønn. Likevel står de overfor ulike utfordringer knyttet til tolking og utøvelsen av politiske krav. Skjønnet som aktører ved privatskoler kan utøve virker imidlertid å være mer begrenset enn ved offentlige skoler, på grunn av både nasjonale politiske krav, men også som resultat av deres egen styring. Privatskolene er i økende grad blitt styrt på en måte som ligner på offentlige skoler, ved at de må implementere nasjonal politikk som det å følge en læringsutbytteorientert læreplan, og benytte kvalitetssikringsinstrumenter som videreutdanningstiltak (kompetansestyring) og nasjonale prøver (kvalitetsstyring). Dette kan føre til sterkere standardisering av private skoler. Dette gjør Norge til en interessant case som viser hvordan politiske virkemidler som for eksempel statstilskudd benyttes som et effektivt instrument for å produsere variasjon i utdanning. Samtidig opprettholdes kontroll over skolesystemet via politiske krav knyttet til læreplan, kvalitetsstyring og kompetansestyring.

Samtidig viser studien at vektleggingen av mangfold som nøkkelen til å heve kvaliteten i utdanningen gjennom økt frihet i det pedagogiske tilbudet utfordres. Den økte vektleggingen av standarder og standardisering av utdanning illustrerer hvordan Norges regelverk for privatskoler kan fremtre som noe som både utfyller og er i konflikt med de politiske målene. Studien setter lys på en politikkutforming som skaper et felles pedagogisk grunnlag for alle skoler og studien bidrar til å avdekke pågående trender i politiske føringer for privatskoler der grunnlaget for et mangfoldig utdanningstilbud blir utfordret. Hvis alle skoleprofiler er like, hva skjer med det politiske målet om å opprettholde alternative skoletilbud? Denne avhandlingen viser hvordan offentlige og private skoler styres likt ved bruk av ulike typer politiske instrumenter. Et sentralt spørsmål i avhandlingens diskusjon er: når privatskoler med statstilskudd som skal bidra til mangfold i utdanningssystemet, blir pålagt de samme pedagogiske rammene som de offentlige skolene, hvor blir det av mangfoldet da?