Regional ordning for barnehagebasert kompetanseutvikling: For studenter ved USN

Denne nasjonale ordningen er en del av Utdanningsdirektoratets strategi for Fremtidens barnehage 2018-2022, der barnehagebasert kompetanseutvikling skal bidra til å støtte implementering av rammeplanen. Samtidig er den et av flere virkemidler som skal sikre at alle barn får et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet.

Samarbeid

Strategien for barnehagebasert kompetanseutvikling skal stimulere til godt samarbeid mellom barnehagemyndighetene, barnehageeiere, universiteter og høgskoler, statsforvalterne og andre aktører. Ved USN har vi i løpet av de siste par årene etablert samarbeid med en rekke kommunale og private barnehager i vår region. Barnehagen og universitetet er likeverdige partnere i dette samarbeidet, og begge parter skal bidra til gjensidig læring gjennom samskaping. Dette er et relativt nytt begrep i samfunnsvitenskapen som kan kreve en forklaring.

Samskaping

Ikke alt samarbeid er samskaping. Samarbeid er et samlebegrep som favner over alle former for samarbeid, mens samskaping er en spesiell form for samarbeid. Partene (de ansatte i barnehagen og ved USN) går sammen om å forstå hvilke utfordringer barnehagen står overfor – og deretter utvikler de i fellesskap perspektiver på hvordan disse utfordringene kan løses. Dette blir så grunnlaget for det utviklingsarbeidet som settes i gang i barnehagen. Gjennom dette arbeidet skjer det mye læring, både for barnehagen selv og for lærerteamet fra USN. Utvikling gjennom samskaping er imidlertid krevende, bl.a. fordi denne læringsprosessen går over tid og ofte kan innebære at problemforståelsene, målsetninger og løsningsforslag løpende forandres underveis.

Praksisnær undervisning

USN deltar i samskaping med en rekke barnehager i vår region. I tillegg tar vi sikte på å gjennomføre forskningsprosjekter utgått av dette samarbeidet. Det gir oss muligheter til å utvikle en mer praksisnær kompetanse som vi etter hvert kan ta med inn i møte med studentene – både i undervisningen og veiledningen. Samskaping bidrar på denne måten til å bygge kapasiteten både i barnehagene og ved USN.

Den regionale ordningen for kompetanseutvikling skal stimulere til godt samarbeid mellom barnehagemyndighetene, barnehageeiere, universiteter og høgskoler, statsforvalterne og andre aktører. Ordningen bør ses i en sammenheng med andre satsinger og kompetansetiltak. Den bidrar til å støtte til implementering av rammeplanen.
(Utdanningsdirektoratet)

Retningslinjer

I retningslinjene fra Utdanningsdirektoratet er det definert fire tematiske satsningsområder som barnehagene velger mellom når de definerer sine behov:

1. Barnehagen som pedagogisk virksomhet
2. Et inkluderende miljø for omsorg, lek, læring og danning
3. Språk og kommunikasjon
4. Barnehagens verdigrunnlag

I Vestfold og Telemark har man på Statsforvalternivå valgt ut tematikken under område nummer 2 for alle fylkets barnehager. Statsforvalteren i Oslo og Viken har valgt å la nettverkene av barnehager/kommuner selv velge hvilken tematikk som er relevant for dem.

Mangfoldige arbeidsmåter

Utviklingsarbeidene som foregår i barnehagene i regi av ReKomp gjennomføres på flere ulike måter, og metodene som tas i bruk tar blant annet utgangspunkt i aksjonslæring, bruk av praksisfortellinger, dialogmøter, prosjektarbeid osv. Det er barnehagen selv som eier utviklingsarbeidet, mens lærerteamene fra USN bidrar i samskapingen med sin kunnskap og kompetanse både i forhold til teori, forskning og metode. Fordi samskaping har blitt et populært og positivt ladet begrep, kan det være fristende å fremheve potensialet og nedtone utfordringene i disse prosessene. Samtidig ligger det store faglige utviklingsmuligheter i den ideen som handler om at flere samarbeidende grupper gis innflytelse på hvordan et problem eller et behov skal forstås eller møtes.

Kultur for kunnskapsutvikling

Utviklingstrykket i norske barnehager ser ut til å være økende, og barnehagebasert kompetanseutvikling utgjør en del av dette bildet. Deltakelse i barnehagebasert kompetanseutvikling kan derfor, som alle andre prosjekter som barnehagene stadig blir invitert inn i, legge føringer på innholdet i barnehagen og vil dessuten være tidkrevende. I søken etter kvalitetsforbedring gjennom utviklingsdeltakelse kan vi komme til å legge beslag på tid som ellers ville vært brukt på det pedagogiske arbeidet i hverdagen – og dermed bidra til å undergrave barnehagekvaliteten. Her ligger det et kvalitetsparadoks som vi hele veien må gjøre avveininger opp mot.

Barnehagebasert kompetanseutvikling representerer på mange måter en kulturendring i møtet mellom barnehagefeltet og barnehagelærerutdanningen og de ansatte ved USN. Tidligere har det skjedd mye samarbeid mellom barnehagene og ansatte i barnehagelærerutdanningen, oftest basert på kurs og foredrag, der det tradisjonelt har handlet om å formidle forskningsbasert kunnskap.  Barnehagebasert kompetanseutvikling gjennom samskaping har imidlertid et annet siktemål, nemlig å utvikle ny kunnskap og en kultur for kunnskapsutvikling både i barnehagen og i vårt eget fagligmiljø, basert på fellesskapsprosesser. Det er krevende, samtidig som det er både interessant og utviklende.

Kontakt ved USN