Regional ordning for barnehagebasert kompetanseutvikling: For utdannere, prosjektleder og instituttledere ved USN

Bli med i nettverk for fagutvikling og forskning

Som deltaker i barnehagebasert kompetanseutvikling blir du med i et nettverk av kollegaer som deler en rekke interessante erfaringer i de mange møtene med praksisfeltet. Dette er erfaringer som kan anvendes i undervisning og i forskning. Samarbeidet med kollegaer og de ansatte i barnehagene åpner for utviklings- og forskningssamarbeid om tematikk som har aktualitet og relevans for USN som et profesjonsrettet, arbeidslivsorientert og samfunnsrelevant universitet. Samarbeidet kan for eksempel ta form som aksjonsforskning der man går sammen om å utvikle problemformuleringer og noen ganger skrive i fellesskap. Samarbeidet og nærheten til praksisfeltet vil kunne bidra positivt i arbeidet med egen forskning, gjennom tilgang på relevant og praksisnær empiri.

Faglig relevant

Samarbeidet med barnehagene dreier seg i hovedsak om å utvikle barnehagens praksis innenfor et valgt område. Dette kan være ganske åpent og kan vinkles i mange faglige retninger og innfallsvinkler. Dette handler om at samarbeidet tar form som samskaping, som er en spesiell form for samarbeid. Partene (barnehagen og fagfolkene fra USN) går sammen om å forstå hvilke utfordringer barnehagen står overfor – og deretter utvikler de i fellesskap perspektiver på hvordan disse utfordringene kan løses. Dette blir så grunnlaget for det utviklingsarbeidet som settes i gang i barnehagen.

Barnehagenes søknad/problemformuleringer er ofte svært vide, og kan umiddelbart fortolkes som generell pedagogisk tematikk. Ethvert fag og kunnskapsområde har imidlertid mulighet til å skrive seg inn tematikken, noe som vil vise seg relevant for de aller fleste som underviser i barnehagelærerutdanningen på bachelor- og masternivå.

Mangfoldige arbeidsmåter

Utviklingsarbeid som foregår i barnehagene i regi av Barnehagebasert kompetanseutvikling gjennomføres på flere ulike måter, og tilnærmingen som tas i bruk tar ofte utgangspunkt i aksjonslæring, der metodene som brukes kan være praksisfortellinger, film og foto for å fange det som foregår. Det er også sentralt å arbeide med de foraene barnehagen har for å skape refleksjon over denne dokumentasjonen. Det er barnehagen selv som leder og eier utviklingsarbeidet, mens USN bidrar i samskapingen med ulike former for kunnskap.

Kulturendring

Barnehagebasert kompetanseutvikling representerer på mange måter en kulturendring i møtet mellom barnehagefeltet og ansatte i barnehagelærerutdanningen i USN. Tidligere har det skjedd mye samarbeid mellom barnehagene og vårt universitet, oftest basert på kurs og foredrag. Dette kan ikke defineres som samskaping. Barnehagebasert kompetanseutvikling ved USN gjennom samskaping har et annet siktemål, nemlig å utvikle ny kunnskap og en kultur for kunnskapsutvikling både i barnehagen og i vårt eget fagligmiljø, basert på fellesskapsprosesser. Det er krevende, samtidig som det er både interessant og utviklende.

Regional ordning for barnehagebasert kompetanseutvikling har med andre ord et potensial til å sikre det som er formålet med barnehagelærerutdanningen ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), der det fremgår at USN tilbyr en profesjonsrettet, praksisnær og forskningsbasert barnehagelærerutdanning med høy faglig kvalitet, med et forpliktende og tett samspill mellom utdanningsinstitusjonen og praksisfeltet.

I studieplan for bachelor barnehagelærerutdanning:

Universitetet i Sørøst-Norge (USN) tilbyr en profesjonsrettet, praksisnær og forskningsbasert barnehagelærerutdanning med høy faglig kvalitet, med et forpliktende og tett samspill mellom utdanningsinstitusjonen og praksisfeltet. Det skal sikre at utdanningen innehar integrasjon av teori og praksis og yrkesfaglig relevans, som gir studenten mulighet til å oppnå tilhørighet til profesjonsfellesskapet og en identitet som barnehagelærer gjennom studiet.

Samskaping

Ikke alt samarbeid er samskaping. Samarbeid er et samlebegrep som favner over alle former for samarbeid, mens samskaping er en spesiell form for samarbeid. Partene (de ansatte i barnehagen og ved USN) går sammen om å forstå hvilke utfordringer barnehagen står overfor – og deretter utvikler de i fellesskap perspektiver på hvordan disse utfordringene kan løses. Dette blir så grunnlaget for det utviklingsarbeidet som settes i gang i barnehagen. Gjennom dette arbeidet skjer det mye læring, både for barnehagen selv og for lærerteamet fra USN. Utvikling gjennom samskaping er imidlertid krevende, bl.a. fordi denne læringsprosessen går over tid og ofte kan innebære at problemforståelsene, målsetninger og løsningsforslag løpende forandres underveis.

Fire tematiske satsningsområder

I retningslinjene fra Utdanningsdirektoratet er det definert fire tematiske satsningsområder som barnehagene velger mellom når de definerer sine behov:

1. Barnehagen som pedagogisk virksomhet
2. Et inkluderende miljø for omsorg, lek, læring og danning
3. Språk og kommunikasjon
4. Barnehagens verdigrunnlag

USN er med i Regional ordning for barnehagebasert kompetanseutvikling hos Statsforvalteren i:

• Vestfold og Telemark (satsningsområde nummer 2)
• Oslo og Viken (alle de tematiske satsningsområdene)

Felles forståelse

Det er viktig at aktørene ved oppstart av nettverk og partnerskap for kompetansesamarbeidet foretar en grundig forventnings- og rolleavklaring. Sammen arbeider de for å forankre en felles forståelse for intensjonen i regional ordning, og at kompetansehevingen er gjensidig. Forståelsen og intensjonen i partnerskapet er forankret i at det skal føre til at alle parter er bidragsytere til hverandres nye kunnskap og erfaringer.

Interne møtearenaer for regional ordning ved USN

• Månedlig refleksjonsmøte (første mandag i måneden fra kl. 0830 – 0915)
• Fagnettverk to ganger per halvår (3 timer)
• Møte mellom prosjektledelsen og lærerteamene 1 til 2 ganger per år (vår/høst)

keyboard_backspace Nasjonalt Nettverk for universitet og høgskoler

Hvordan foregår prosessen?

1. Barnehager/Nettverk/Barnehageeier og ansatte ved USN samarbeider om tematikk og innhold til søknaden (januar)
2. Barnehager/Barnehageeier sender søknad til Statsforvalter (januar/februar)
3. Barnehageeier får tildelt en økonomisk ramme for sitt kompetanseutviklingsarbeid (februar/mars)
4. Prosjektleder ved USN får oversikt over alle nettverk, deres kompetanseutviklingsplan og økonomisk ramme fra Statsforvalter (mars/april)
5. Møte med instituttene for å melde prosjekter (mars)
6. Prosjektleder ved USN melder kompetansebehov til instituttlederne og foreslår medarbeiderteam – «matchmaking» mellom barnehagens tematikk/problemstilling og de ansattes kompetanse og forskningsinteresser (mars)
7. Instituttlederne drøfter arbeidsoppgaver med sine medarbeidere, og gir tilbakemelding til prosjektleder om personer og ressurser (april)
8. Prosjektleder setter opp endelige medarbeiderteam fra USN, informerer barnehageeier/nettverk og etablerer den første kontakten mellom nettverk og teamleder
9. Nettverk og medarbeiderteam starter opp samskapingsarbeidet gjennom å avklare forventninger og roller, spissing og formulering av problemstilling/kompetansebehov og legger planer for samarbeidet

Prosjektleder

Prosjektleders oppgave er å lede arbeidet internt og bidra til å bygge opp organisasjonen, og organiseringen av barnehagebasert kompetanseutvikling ved USN. Prosjektleder er også et bindeledd for barnehageeierne, nettverkene av barnehager, statsforvalteren og andre UH-miljøer.

Instituttleder

Instituttledere og nestledere har ansvar for å være orientert om Regional ordning for barnehagebasert kompetanseutvikling, og det samfunnsmandatet som fakultetet er pålagt gjennom ordningen. De skal kjenne til hvilken betydning deltakelse i ordningen har for den enkeltes undervisning og eventuelt forskning, og for barnehagelærerutdanningens mandat og oppdrag generelt. Instituttlederne kan bidra til rekruttering av ansatte til å delta i ordningen, og således støtte opp om USNs strategi som arbeidslivsorientert, profesjonsrettet og samfunnsrelevant universitet.

I mars hvert år får instituttleder en oversikt fra prosjektleder over tematikk, fagkompetanse og antall timer som er ønsket/som det er behov for i ordningen kommende studieår. Dette foregår i et tillyst møte mellom prosjektleder og instituttleder/nestleder. Instituttet har ansvar for å på et så tidlig tidspunkt som mulig å melde tilbake til prosjektleder (ifølge årshjulet i april).

Kontakt ved USN