I senere års stortingsmeldinger, offentlige utredninger og evalueringsprogrammer har kvalitet i skolen og hvordan elevenes og studentenes læring skjer, vært drøftet.
I St.meld. 31 (2007–2008) Kvalitet i skolen uttrykkes det for eksempel bekymring «for at kvaliteten på viktige områder av norsk grunnopplæring ikke er god nok. Det er spesielt alvorlig at elevenes ferdigheter svekkes, samtidig som kravene til kompetanse øker …». I NOU 2015:8 Fremtidens skole – Fornyelse av fag og kompetanser og NOU 2014: 7 Elevens læring i fremtidens skole er man blant annet opptatt av hvordan læring skjer, hva som fremmer elevenes læring og på hvilke måter elever deltar i og forstår læringsprosesser.
I Kunnskapsdepartementet (2017). Kultur for kvalitet i høyere utdanning etterspørres forskning på undervisningskvalitet. Profesjonsverkstedet, som er en arena for denne forskningsgruppen, er spesifikt nevnt i Meld. St. 16, Kultur for kvalitet i høyere utdanning (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 50). Profesjonsverkstedet fikk NOKUTs utdanningspris i 2014.
I forlengelsen av dette er det et kontinuerlig behov for praksisnær forskning omkring kvalitetskultur i skolen og lærerutdanningen. Betegnende nok er strategien for videreutdanning av lærere kalt Kompetanse for kvalitet. Samlet kan en si at senere års statlige utredninger om elevers læring i framtidas skole og statlige satsinger for kompetanseløft i skolen danner et bakteppe for den klasseromforskning om kvalitet i undervisning som denne Forskningsgruppen har som forskningsfelt.