Skolelederes autonomi i kommuner og skoler - internasjonale sammenlikninger

class ilustrasjon av forskningsprosjekt

CLASS - Comparisons of leadership autonomy in school districts and schools. Hva slags handlingsrom har ledere i kommuner og skoler i Norge, Sverige og Tyskland?

Information på svenska

«CLASS - Comparisons of Leadership Autonomy in School districts and Schools»

Hur mycket autonomi har egentligen skolledare på central kommunal nivå och på skolnivå och hur har deras autonomi förändrats under de senaste tjugo åren?

Vi studerar detta i Norge, Sverige och Tyskland från 1990-talet fram till idag.

Det övergripande syftet med forskningsprojektet är att utveckla ny kunskap om relationen mellan nationell och lokal styrning, och vilken autonomi skolledare i de tre länderna faktiskt har.

Många intressen och överväganden 

Utbildning idag präglas av hög grad av komplexitet och involverar ett stort antal elever, föräldrar, lärare, kommuner och olika intressegrupper. Skolledare måste därför kunna hantera många intressen och perspektiv, förutom olika former för nationell och lokal styrning. Detta medför att de utsätts för påverkan från många olika grupper i sitt ledarskap.

Olika former av ledarskap

I projektet studerar vi nyare former för styrning. Denna styrning kännetecknas av höga förväntningar vad gäller ledarskap och på relationsbyggande. De utbildningssystemen vi studerar är kjenda för at vara kännetecknad av olika grader av centralisering och decentralisering och en central fråga är hur variationer i styrningen kan öppna och stänga skolledares handlingsutrymme.

I CLASS studerar vi särskilt skolledares autonomi med fokus på bedömning, inkludering och Covid 19-pandemin, både utifrån ett långsiktigt och ett kortsiktigt perspektiv. Forskarna i CLASS samlar in och analyserar data från dokumenter, intervju och en større enkät studie.
 

Informationen auf Deutsch

Schulleitungs- und Schulverwaltungsautonomie im internationalen Vergleich 

«CLASS - Comparisons of Leadership Autonomy in School districts and Schools» 

Wieviel Handlungsspielraum haben Schulleitende sowie staatliche und kommunale Schulämter? Wie hat sich dieser Handlungsspielraum in den letzten 30 Jahren entwickelt?

Diesen Fragen möchten wir im CLASS-Projekt nachgehen, indem wir die Länder Norwegen, Schweden und Deutschland im Zeitraum von 1990 bis heute vergleichen.
Ziel ist es, ein besseres Verständnis über die Balance zwischen nationaler und lokaler Steuerung und den eigentlichen Handlungsspielraum von Schulleitenden und unterschiedlichen Funktionären kommunaler und staatlicher Schulverwaltung zu erlangen.

Viele Interessen und Überlegungen
Bildung ist heutzutage durch ein hohes Maß an Komplexität gekennzeichnet und bezieht eine Vielzahl von SchülerInnen, Eltern und Erziehungsberechtigte, Lehrkräfte und andere Interessengruppen ein. Leitungen des Bildungssektors müssen sich daher neben verschiedenen Arten der nationalen und lokalen Steuerung auch mit Interessen und Überlegungen unterschiedlicher Akteure auseinandersetzen und sind dem Einfluss vieler verschiedener Gruppen ausgesetzt.

Verschiedene Formen der Leitung

Das Projekt CLASS wirft einen genauen Blick auf neuere Formen der Leitung und Steuerung. Diese sind geprägt von hohen Erwartungen an die Leitungskompetenz und relationale Kapazitäten in verschiedenen Bildungssystemen.

Die von uns untersuchten Bildungssysteme zeichnen sich bekanntermaßen durch unterschiedliche Grade der Zentralisierung und Dezentralisierung aus. Eine zentrale Frage ist, wie Variationen von Governance den Handlungsspielraum von Führungskräften erweitern und begrenzen.

In diesem Forschungsprojekt setzen sich die Forschenden insbesondere mit den Handlungsspielräumen der Schulleitungen und Schulverwaltungsbeamten bezüglich der Arbeit mit Bewertung/Beurteilung, Inklusion und Pandemie auseinander. Dies geschieht, im Hinblick auf eine sowohl lang- als auch kurzfristige Perspektive der Forschung durch die Analyse von Dokumenten, Interviews und Fragebogenuntersuchungen.

 

I CLASS-prosjektet studerer vi lederes handlingsrom og autonomi i Norge, Sverige og Tyskland fra 1990-tallet og frem til i dag.

Målet med prosjektet er å utvikle ny kunnskap om forholdet mellom nasjonal og lokal styring i ulike skolekontekster, og hvilket handlingsrom ledere av skole egentlig har. I prosjektet studerer vi ledere i kommuner og rektor/virksomhetsledere og avdelings-/seksjonsledere i skole.

Mange interesser og hensyn

Skolehverdagen er i dag preget av stor grad av kompleksitet og involverer et høyt antall aktører på ulike nivåer i skolesystemet, som elever, foreldre, lærere og kommune og andre interessegrupper.

Ledere må altså håndtere mange interesser og hensyn, i tillegg til forskjellige typer av nasjonal og lokal styring. Dette utsetter dem for påvirkning fra mange ulike grupper.

forskere i CLASS-prosjektet på USN samlet i trapp

Ulike former for styring

I CLASS studerer vi skoleledelse under nyere former for styring. Denne styringen er preget av høye forventninger til lederes profesjonalitet, lederes kompetanse og relasjonell kapasitet i forskjellige utdanningssystemer.

Utdanningssystemene vi studerer er kjent for å være preget av ulik grad av sentralisering og desentralisering og et sentralt spørsmål er hvordan variasjoner i styring kan åpne og lukke for lederes handlingsrom. 

I undersøkelsene våre er vi særlig opptatt av ledernes autonomi i arbeid med vurdering, inkludering og pandemikrise i et langsiktig og et kortsiktig perspektiv. Forskerne i prosjektet studere data fra dokumenter, intervjuer og en større spørreundersøkelse. 

Rådgivende gruppe

Professor Amanda Datnow (University of California San Diego), professor Anne Homme (Universitetet i Bergen), professor Petter Aasen (Universitetet i Sørøst-Norge), professor Guri Skedsmo (Head of Institute for Research on Professions and Professional Learning Schwyz University of Teacher Education, Switzerland), Wissenschaftliche Mitarbeiterin Dr. Julia Hugo Institut für Pädagogik (Erlangen) (Friedrich-Alexander-Universität Germany).

Referansegruppe

Stig Johannessen (leder Skolelederforbundet), Mette Krogh (rektor Ringshaug skole), Principal Domgymnasium Verden Dr. Dorothy Blume, Bjørn Håvard Bjørklund (kommunalsjef oppvekst, kultur og idrett i Bømlo kommune), Lena Linneborg (Sveriges Skolledare Utbildningspolitisk Chef).

reseach group usn

CLASS-prosjektet

«Comparisons of Leadership Autonomy in School districts and Schools»
 
Kontakt
Støtte 

Norges forskningsråd (NFR) har bevilget 12 mill NOK for prosjektperioden 01.08.2021 – 31.07.2025 gjennom programmet «Forskerprosjekt for fornyelse.»

CLASS-publikasjoner og aktiviteter

CLASS ledes av Universitetet i Sørøst-Norge i nært samarbeid med forskere på Uppsala universitetet, Göteborg universitet og OsloMet. Prosjektet samarbeider også med Skolelederforbundet i Norge og Sveriges Skolledare. 

Forskerne i prosjektet 

Universitetet i Sørøst-Norge: 

Samt