Dette skal vi studere i Norge, Sverige og Tyskland fra 1990-tallet og frem til i dag.
Målet er å utvikle ny kunnskap om balansen mellom nasjonal og lokal styring, og hvilket handlingsrom utdanningsledere egentlig har. Med utdanningsledere mener vi toppledere, mellomledere i kommuner og rektor/virksomhetsledere og avdelings-/seksjonsledere i skole.
Mange interesser og hensyn
Utdanning er i dag preget av stor grad av kompleksitet og involverer et høyt antall elever, foreldre, lærere og ulike interessegrupper. Ledere må altså takle mange interesser og hensyn, i tillegg til forskjellige typer av nasjonal og lokal styring. Dette utsetter dem for påvirkning fra mange ulike grupper.
Ulike former for styring
I studien ser vi nærmere på nyere former for styring. Denne styringen er preget av høye forventninger til ledelseskompetanse og relasjonell kapasitet i forskjellige utdanningssystemer.
Utdanningssystemene vi skal studere er preget av:
- desentralisering (Norge)
- sentralisering (Tyskland)
- resentralisering (Sverige).
I undersøkelsene våre kommer vi til å være særlig opptatt av ledernes handlingsfrihet i arbeid med vurdering, inkludering og pandemikrise i et langsiktig og et kortsiktig perspektiv.