Forskergruppe i matematikkdidaktikk

Forskergruppen i matematikkdidaktikk består av erfarne forskere med lang erfaring innen forskning og undervisning i matematikk.  Det forskes på læring og undervisning av matematikk i skole og i høyere utdanning ut fra ulike perspektiver og målsetninger.

Eksempler på forsknings- og utviklingarbeid: 

  • Utvikling av lærebøker for lærerutdanningene.  Fokus er på en solid matematikkfaglig forankring, for å gjøre læreren i stand til gi elevene rike læringsmuligheter på ulike trinn i skolen.
  • Matematikk for kritisk medborgerskap i et morderne samfunn, der tall og assosierte vitenskapelige praksiser er sentralt; Undersøkelser rundt hva som kjennetegner utvikling av ekspertise hos matematikklærere; Etiske spørsmål knyttet til matematikkundervisning.
  • Hvordan utvikle elevers forståelse av sannsynlighet.
  • Matematikklæring gjennom rike oppgaver, aktiviteter og variasjon.
  • Hvordan arbeide med elever som har særlige utfordringer knyttet til å lære matematikk.
  • Tenkning, bevis og argumentasjon i matematikk som skolefag, profesjonsfag og vitenskapsfag.
  • Læring av matematikk i et sosiokulturelt perspektiv.
  • Profesjonalisert kunnskap blant matematikklærere.
  • Digitale verktøy i matematikkundervisningen

Forskergruppen arbeider strategisk og langsiktig med målsetning om konsolidere og videreutvikle et solid fagmiljø innen matematikkdidaktikk, som er anerkjent nasjonalt og internasjonalt. Gruppen bidrar per i dag med betydelig forskningsbasert kompetanse til lærerutdanning, videreutdanning av lærere og utvikling av praksis i skolene i regionen.

Forskergruppen arrangerer seminar klokken 14:00 - 16:00 den første onsdagen hver måned.

Seminarer:

 

Tidligere seminarer:

  • 31. august 2016, 14:00-16:00, Hanna Slabikowska, HSN, med flere:

Diskusjon av artikkelen Consequential Transitions: A Sociocultural Expedition Beyond Transfer in Education av King Beach

Sted: Drammen, møterom M5301

  • 2. nov. 2016, 14:00-16:00, Eli Haug, HSN

Dokumentasjon av barnehagebarns matematikkompetanse: Trenger vi egne kartleggingsverktøy til dette?

Drøfting om barnehagelæreres kompetanse til å vurdere barnas læring innen matematikk ut fra rammeplanens bestemmelser.

Sted: Drammen, U5110

  • 7. des. 2016, 14:00-16:00, Sigurd Hals, HSN

        Problem Solving Cycle

        Sted: Bakkenteigen, B2-2 Svenner

  • 9. feb. 2017

Oppstartseminar Natalia Aaseth: Minoritetsspråklige elever i møte med        problemløsning og tekstoppgaver

  • 20. feb. 2017

Oppstartseminar Hanna Slabikowska: Elevers utfordringer med algebra i overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole

  • 8. mars 2017, 14:00-16:00

Vi leser og diskuterer artikler av Boaler og Cobb.

        Sted: Bakkenteigen, C3-119 Stauper

  • 19. april 2017, 14:00-16:00, Siv Svendsen, HSN

        Bruk av video og omvendt undervisning i BLU-utdanningen

Jeg kommer til å presentere bakgrunn for undervisningsmetoder på BLU basert på relevant forskning og syn på læring. I tillegg vil jeg presentere en evaluering av undervisning gjort av NBLU-studenter, og på hvilken måte jeg tenker å anvende denne informasjonen for videreutvikling av undervisningen min på campus og nett-/samlingsbasert.

Jeg ønsker å drøfte mulig overføringsverdi fra nett-/samlingsbaserte emner til campusemner, potensiale denne type undervisning har mtp økt læringsutbytte og profesjonsutvikling + erfaringer dere andre har gjort med lignende arbeidsmåter.

Sted: Bakkenteigen, B2-3 Fulehuk

  • 3. mai 2017, 14:00-16:00, Sikunder Ali, HSN

    Towards citizens taking critical stance on mathematically formated structures as part of thick democracy

    Here I will locate mathematics as an important subject for the preparation of future citizens through process of education. That is action of mathematics as a mode of thinking has been influential in creating modern advanced societies within nexus of science and technology and socio-cultural practices associated with them. I want to raise couple of questions: is there relation between mathematics as a subject with democracy? How this relation between mathematics and democracy supports citizens to take critical stance on scientific and social practices based on mathematical structures and principles and use of these mathematical practices in action?  I will conclude with the idea that quality democratic participation of citizens demands one to engage critically with mathematically formatted world by experts and expert-driven societies. Expert or expertise-driven systems often invoke mathematics in action, which has brought serious implications for citizens’ action to act as democratic citizens. Here expert judgement or prescription based on expert systems require critical scrutiny by citizens as part of thick democracy.

    Sted: Drammen, M5314

  • 6. september 2017, 14:00-16:00, Sigurd Hals, HSN:

    Bevis til nytte og besvær

    Jeg vil presentere mitt PhD-prosjekt, som har tittelen "Nyutdannede læreres arbeid med argumentasjon og bevis". Jeg vil presentere bakgrunnen for prosjektet og hvilken forskningsmetode som er tenkt. Videre vil jeg snakke om bevis i et historisk og didaktisk perspektiv, for å se på hvilke roller bevis kan ha i skolematematikken.

    Sted: Bakkenteigen

  • 18. oktober 2017

    14:00-15:00 Anders Månsson, HSN:

    Lærebokforskning

    Forteller om forskningen jeg holder på med for øyeblikket, som er forskning på grunnskolens lærebøker i matematikk

    15:15-16:00 Lisbet Karlsen og Elise Klaveness, HSN:

    Skal informere om et bokprosjekt og invitere til å bidra

    Sted: Papirbredden, S4502

  • 7. februar 2018, 14:00-16:00, Siv Svendsen, HSN:

    Fokus på grunnleggende ferdigheter - erfaringer og kompetanse

    Høsten 2017 har faglærere ved HSN Porsgrunn gått sammen for å skrive en rapport basert på erfaringer gjort i Ungdomstrinn i Utvikling. Et formål med dette er å se på hvordan HSN kan benytte den kompetansen som nå ligger i egen institusjon om de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving og regning i alle fag, i tillegg til skolebasert utviklingsarbeid. Vi er mange i lærerutdanningen ved HSN som har vært utviklingspartnere i UiU, men i hvilken grad drar vi vekselvirkninger av hverandres kompetanse?

    I seminaret vil jeg dele egne erfaringer som utviklingspartner i to UiU-kommuner. Jeg vil også dele hva lærere i en UiU-kommune sier om regning som grunnleggende ferdighet, og hvordan en slik satsing endrer praksis i klasserommet. I tillegg vil jeg si noe om hvilken kompetanse som nå foreligger hos HSN Porsgrunn, og hvordan vi nå ser på muligheter for et tverrfaglig samarbeid knyttet til profesjonsdager.

    Innspill fra andre campus vil være kjærkomne.

    Det vil også være et lite "verksted", der vi går inn på skriving som grunnleggende ferdighet i matematikkfaget, og hvordan man kan arbeide med elever og studenter med dette.

    Sted: Porsgrunn

  • 7. mars 2018, 14:00-16:00, Hanna Slabikowska, HSN

Hanna skal berette om prosjektet sitt, og så skal vi diskutere en artikkel av Johan Lithner.       

Sted: Drammen

  • 4. april 2018, 14:00-16:00, Signe Holm Knudtzon, HSN:

    Elever representerer sine matematiske tanker

    I arbeid med en rik oppgave vil jeg vise hvordan elevene skriver ned sine tanker og handlinger. Noen tegner, noen skriver lister, andre lager diagrammer og piler, ord og tall.

    Hvis en hendelse går over tid, hvordan kan den representeres på et papir? Hvordan fanger vi tiden? (På et papir i to dimensjoner.)

    Seminaret vil ha med bilder av elevarbeid.

    Hvordan kan/skal vi støtte elevene i deres arbeid med å skrive/tegne ned sine tanker?

    Det er vanskelig å få elevene til å skrive ned sine tanker.

    Kanskje tar jeg med utfordringene for våre studenter når de skal arbeide med utforskende oppgaver.

    Sted: Bakkenteigen

  • 2. mai 2018, 14:00-16:00, Elise Klaveness og Lisbet Karlsen, HSN:

    Min favorittfeil og arbeid med normer i matematikklasserommet

    Det er viktig å skape normer i klasserommet som åpner for læring. I denne artikkelen vil vi studere en mulig måte å hjelpe til å skape disse normene. Artikkelen vil bygge på en studie i to klasser på 10. trinn. Læreren bruker «min favorittfeil» både for sin egen del, for å planlegge undervisning som treffer der elevene er, og for elevenes del, for at de skal reflektere over viktige sammenhenger i matematikk. “Min favorittfeil” går ut på at læreren gir elevene en oppgave fra det stoffet de nettopp har jobbet med. Elevene svarer anonymt, læreren ser raskt gjennom og velger et svar med en «favorittfeil». Løsningen skrives på tavla. Elevene analyserer hva som er riktig og hva som er galt, slik at en riktig løsning står der til slutt.

    Vi ønsker å knytte dette arbeidet til normbegreper. Her bygger vi på Cobb og Yackels (1996) modell for matematikklasserommet. De ser på sosiale normer, sosiomatematiske normer og klasserommets matematiske prinsipper. Videre har modellen både et sosialt perspektiv og et psykologisk perspektiv. I tillegg bruker vi Boalers (2016) sju normer for matematikklasserommet.

    Aktuell problemstilling: Hvordan påvirker arbeidet med “min favorittfeil” normer i klasserommet, som f.eks. å tørre å svare feil og å diskutere egne feil?

    Sted: Bakkenteigen

  • 5. september 2018, 14:00-16:00, Signe Holm Knudtzon, USN:

        Diskusjon av en artikkel om elevers representasjoner, som del av et bokprosjekt

        Sted: Bakkenteigen

 

Forskere i gruppen

 

Forskergruppe i matematikkdidaktikk