På den internasjonale kvinnedagen 8. mars deler Hedda Berntsen og andre kvinnelige ansatte på Universitetet i Sørøst-Norge (USN) sine tanker om likestilling.
– For meg handler kvinnedagen om å anerkjenne hvor langt Norge har kommet i likestillingsarbeidet. Det er viktig å huske på. Men det er fortsatt områder hvor det er forskjeller mellom kjønnene – både i akademia, idretten og arbeidslivet generelt. Så vi har mer jobb å gjøre, sier Hedda.
Hun er førsteamanuensis med en doktorgrad i idrettspsykologi, og kjent som tidligere alpinist, skicrossutøver og olympisk sølvmedaljevinner. I disse dager er hun ekstra i vinden etter å ha vunnet Mesternes mester på NRK. Etter 16 sesonger var Hedda bare den andre kvinnen til å vinne konkurransen.
– Da tenker jeg at det var jaggu bra at jeg vant. Jeg håper seieren kan være til inspirasjon til flere kvinner der ute, at det er mulig! sier hun.
LES OGSÅ: Mesterhjernen Hedda Berntsen
Alltid trodd på at hun kan være god
Hedda har aldri latt kjønnsroller begrense ambisjonene sine, eller stoppet seg selv på grunn av andres forventninger om hva kvinner kan og ikke kan gjøre.
– Jeg har aldri brydd meg når noen har sagt «det kan ikke du få til, fordi du er jente.» Jeg har alltid tatt mulighetene som har dukket opp. Men det handler også om å ha lyst til å gripe dem – for eksempel når det gjelder lederroller. Jeg vokste opp i et hjem der faren min aldri antydet at noe var umulig for meg fordi jeg var jente. Det var helt naturlig at jeg kunne lykkes på lik linje med guttene, sier hun.
Heddas barndom på Hurumlandet var preget av mye lek og fysisk aktivitet. Allerede som femåring satte hun utfor et skihopp – og ble møtt med skepsis fra omgivelsene.
– Jeg forsto ikke hva de snakket om. Å hoppe på ski var jo det mest naturlige i verden for meg. Jeg konkurrerte med guttene, og har ikke lagt noen begrensninger på meg selv.
LES OGSÅ: Fra USA til USN for å forske på bjørn
Fikk testet egen forskning i praksis
Som forsker på USN opplever Hedda at akademia også krever et høyt prestasjonsnivå.
– Forskning er definitivt en høyt presterende kontekst. Du pusher horisonter, blir vurdert og får poeng. Men det er kjempegøy. Også som lag, å jobbe sammen med kolleger og oppnå noe sammen, sier Hedda.
Hun står bak boken Idrettspsykologi sammen med Elsa Kristiansen. I Mesternes mester fikk hun testet forskningen sin i praksis.
– Idrettspsykologi som fag handler om hvordan du kan utvikle, forbedre og opprettholde tanker og handlinger som resulterer i optimal prestasjon og utvikling. I Mesternes mester fikk jeg virkelig erfare hvordan mentale strategier påvirker prestasjon under press. Det var en spennende mulighet til å bruke egen kunnskap på meg selv i konkurransesituasjoner.
LES OGSÅ: Flere kvinnelige professorer
Høy kvinneandel blant USNs ansatte
USN har en høy kvinneandel blant sine ansatte. På toppen som rektor sitter også en kvinne, Pia Cecilie Bing-Jonsson.
Rektors ledergruppe består av til sammen fire kvinner og fire menn. USNs fire fakulteter ledes av to kvinner og to menn, mens universitetets administrative avdelinger ledes av fire kvinner og tre menn.
Førsteamanuensis i pedagogikk, Astrid Camilla Wiig, mener i likhet med Hedda at Norge har kommet langt i likestillingsarbeidet, men flere utfordringer gjenstår.
– I arbeidslivet generelt ser vi fortsatt forskjeller i lønn og lederstillinger. Mange kvinner i akademia opplever at de må prestere enda bedre, ikke bare ha den høyeste utdanningen og erfaringene fra praksisfeltet. De må også produsere mer vitenskapelig og bevise sin kompetanse for å bli tatt på alvor. Kanskje trenger vi flere Pippi Langstrømper – kvinner i akademia som tør å si: «Dette har jeg ikke prøvd før, så det klarer jeg sikkert».
Mari Starup tar doktorgrad i nautiske operasjoner. Fra før har hun en bachelorgrad nautikk og mastergrad i maritim ledelse. I fem år seilte hun rundt i hele verden, løste sertifikater og jobbet seg opp til førstestyrmann før hun gikk i land.
– Å være kvinne i en mannsdominert bransje handler ikke om å bevise at vi hører til – vi har alltid hørt til. Det handler om å skape en kultur der kompetanse verdsettes uavhengig av kjønn, sier Mari, med følgende oppfordring:.
– Det er viktig at vi kvinner tør å ta plass, tør å søke lederstillinger og ikke lar oss begrense av gamle forventninger.
På USN viser Astrid Camilla og Mari til tydelige kjønnsforskjeller i studieprogrammene.
– Vi har noen fagfelt helt dominert av kvinnelige studenter og andre av mannlige studenter. For at vi skal være en god utdannings- og forskningsinstitusjon, er mangfold viktig i alle fagfelt. Kvinner som menn har ulike forståelser, erfaringer og kunnskaper, og vi må derfor gjenspeile samfunnet og forstå det vi er en del av, sier Astrid Camilla.
Som kvinne og forsker føler hun seg heldig som har fått jobbe i et miljø der hun føler seg respektert og likestilt.
– Samtidig vet jeg at mange kvinner i akademia møter utfordringer knyttet til for eksempel midlertidige stillinger og usikker karrierevei.
LES OGSÅ: Kvinnelige ledere mer enn tredoblet
– Fortsatt en vei å gå
Førstelektor Benja Stig Fagerland mener også at mangfold er avgjørende for å møte fremtidens utfordringer.
– USN har et unikt ansvar og en spennende mulighet til å være en ledende aktør i utviklingen av mangfoldige og innovative kunnskapsarenaer. Dette handler ikke bare om å tiltrekke seg kompetanse fra ulike fagfelt, men også om å inkludere studenter med varierte bakgrunner og perspektiver for å skape en mer helhetlig og dynamisk læringsarena, sier Benja.
Hun er en anerkjent forsker og forfatter, og har mottatt flere internasjonale og nasjonale priser for arbeidet sitt innen Mangfold, Likestilling, Inkludering og Tilhørighet (DEIB), samt bærekraftig ledelse. Hun er også grunnlegger av organisasjonen SHEconomy, som arbeider for sosial bærekraft og økt inkludering og mangfold i næringslivet og samfunnet.
Gjennom karrieren som kvinne i både akademia, styre- og lederroller har Benja fått erfare presset om å prestere på høyeste nivå. I forskningsarbeidet sitt utfordrer hun de strukturelle barrierene som fortsatt hindrer kvinner i å nå sitt fulle potensial.
– Endring må komme gjennom å revidere systemene som hemmer fremgang, ikke ved å «fikse» kvinnene. Dette perspektivet har vært drivkraften i alt jeg har gjort – fra min forskning til internasjonalt samarbeid. Jeg anser dette som en absolutt nødvendighet for fremtidens suksess, sier hun.
LES OGSÅ: Vil at fag skal engasjere
Ny generasjon opptatt av like muligheter
Som ungdomsforsker og redaktør av boken Ungdomskunnskap sammen med Willy Aagre, ser Astrid Camilla Wiig lys i tunnelen. Den nye generasjonen er nemlig prestasjonsbevisste og opptatt av like muligheter for alle, uansett kjønn.
– Ungdom er tydelige stemmer i debattene i dag. De tar avstand fra hatefulle ytringer om minoriteter, kjønn, og religion, og de sier klart ifra om hva som er uakseptabelt. De har også høye forventninger til arbeidsgiver, forteller hun.
Samtidig viser hun til at unge i dag er mer stresset enn tidligere, og at prestasjonspresset ikke bare er knyttet til skoleprestasjoner eller karakterpress.
– Det handler ikke bare om å prestere på skolen, men også om å mestre eksistensielle sider ved et digitalt ungdomsliv knyttet til vennskap, opplevelse av ensomhet, fattigdom, kjedsomhet, utenforskap og gruppetilhørighet.
LES OGSÅ: Astrid Camilla Wiig sprer kunnskap om dagens unge (forskning.no)