Dagens globale og digitale tekstverd krev at vi alle møter tekstane i kvardagen med kritisk medvit og kunnskap om korleis tekstar kan påverke gjennom bruk av teknologi, språklege og visuelle verkemiddel, samt ved uklåre grenser mellom kommersielle og ikkje-kommersielle tekstar.
Ny posisjon for kritisk tenking i skulen
I den norske læreplan LK20 står kritisk tenking sentralt, og «kritisk tilnærming til tekst» er eit kjerneelement i norskfaget. Samstundes finst det framleis for lite forskingsbasert kunnskap om korleis vi kan styrkje den kritiske tekstkompetansen til elevane, både når det gjeld lesing, vurdering og tekstskaping. Dette er bakgrunnen for prosjektet Kritisk literacy i ei digital og global tekstverd (CritLit). Det overordna målet med CritLit-prosjektet har vore å utvikle arbeidsmåtar og læringsverktøy som kan styrkje den kritiske tekstkompetansen til elevar på ungdomstrinnet.
Sjå òg CritLit si prosjektside hjå Noregs forskingsråd: Critical Literacy in a Digital and Global Textual World - Prosjektbanken (forskningsradet.no)
Samarbeid og kompetanseutvikling
Arbeidet i CritLit-prosjektet har vore organisert i tre steg: I den første fasen kartla forskarane korleis arbeidet med kritisk tilnærming til tekst går føre seg i skulen i dag, og korleis elevar praktiserer kritiske tilnærmingar som del av skulearbeidet. I den andre fasen blei dei gjort intervenerande utvikling og utprøvingar av nye arbeidsmåtar og læringsverktøy i klasserommet ved dei dei 6 skulane som deltok i prosjektet. I den siste fasen er utbytet til elevar og lærarar som deltok i prosjektet blitt evaluert. Basert på den forskingsbaserte kunnskapen og erfaringane frå CritLit-prosjektet, er det utvikla ein læringsressurs til fri bruk for lærarar, Tekstkritisk.no
Resultata frå CritLit-prosjektet (sjå publikasjonsliste nedanfor) gir eit sterkare forskingsbasert grunnlag for å vidareutvikle arbeidet med kritisk literacy, både i skulen og i lærarutdanninga. Samarbeidet mellom lærarar og forskarar som blei etablert i prosjektet, har også medverka til å styrke samarbeidet mellom skular og lærarutdanningar, gjennom gjensidig kompetanseutveksling og utvikling.
Internasjonalt
USN er prosjekteigar, med Universitetet i Agder (UiA) og Australian Catholic University (ACU) som partnarar. Forskarar ved USN og UiA har samarbeidd med lærarar i sine regionar. I tillegg har ein forskar frå Institute for Learning Sciences & Teacher Education, ACU, bidratt med røynsler frå internasjonal forsking og pedagogisk praksis innan kritisk literacy.
Publikasjonar
- Undrum, L.V.M., Burgess, M. og Veum, A. (2024): Norse gods on Instagram. Developing critical literacy through multimodal text production. I: Multimodality & Society, s. 1–23. http://doi.org/10.1177/26349795241299763
- Veum, A. (red) og Kvåle, G. (red) (2024): Det tekstkritiske klasserommet | Universitetsforlaget|
- Veum, A., Burgess, M.Ø. og Mills, K. (2023): Adolescents’ Critical, Multimodal Analysis of Social Media Self-Representation. Language & Education. Tylor & Frances Online. https://doi.org/10.1080/09500782.2023.2287508
- Burgess, Marthe Ø. (2023): Redesign as method in critical literacy education, Chapter 16. P. 242-254 in Alvestad, K.C., Nordberg, K.H. & Roll-Hansen, H.: New Perspectives on Educational Resources: Learning Materials Beyond the Traditional Classroom (1st ed.) Routledge. https://www.researchgate.net/publication/374683783_Redesign_as_method_in_critical_literacy_education
- Kvåle, Gunhild (2023): Critical literacy and digital stock images: The interests of the uninteresting images. Nordic Journal of Digital Literacy 18(3):173-185. https://doi.org/10.18261/njdl.18.3.4
- Veum, A. og Kvåle, G. (2023): Kritisk tekstarbeid på ungdomstrinnet CritLit-prosjektets utvikling av arbeidsmåter og verktøy for lærere i morsmålsfaget. Viden om literacy, 34, 80-89. https://videnomlaesning.dk/media/5642/aslaug-veum_gunhild-kvaale.pdf
- Veum, A., Kvåle, G., Løvland, A. og Skovholt, K. (2022): Kritisk tekstkompetanse i norskfaget: Korleis elevar på 8. trinn les og vurderer multimodale kommersielle tekstar. Acta Didactica Norden 16(2) https://doi.org/10.5617/adno.8992