Profesjonsverksted

To studenter henger opp gule lapper på Profesjonsverksted
Studentene Elisa Volden og Mie Helene Jakobsen henger opp gule lapper på et av profesjonsverkstedene.

Et overordnet mål for prosjektet er å kvalifisere lærerstudenter for yrkesutøving i større grad enn utdanningen nå bidrar til i dag. Profesjonsverkstedet som modell vil være virkemidlet for å realisere dette målet.


I forskningslitteraturen er det mange studier om tematiserer vekstpunkter i lærerutdanningen og i lærerutdannerens undervisning. Samlet sies det i flere av dem at lærerutdanningen forbereder studentene i for liten grad på sentrale utfordringer i lærerrollen og læreryrket . I tillegg kritiseres lærerutdanningen for mangel på sammenheng – mellom skolefag og pedagogikk, mellom fagdidaktikk og disiplinfag, mellom pedagogikkens praktiske og teoretiske sider og mellom profesjonsspråk og praktisk lærerarbeid. Det viser seg å være en friksjon eller spenninger i og mellom områder studentene skal få undervisning i. Flere studier har eksempler på hvordan slike spenninger kan tematiseres og settes i spill i stedet for å søke samstemthet og friksjonsfritt samarbeid. Spørsmålet er ikke hvordan spenninger kan fjernes, men hvordan de kan håndteres mest mulig produktivt.

I anvendt dramaturgi og teori er spenning det som driver handlingen fremover, det som gjør at deltakerne lar seg berøre, motiveres til å delta og involverer seg i undervisning og læreprosesser. Dramaturgiske perspektiver kan derfor bidra til å utvikle lærerutdannerens undervisningsblikk, slik at de bedre kan vite hvordan spenninger, som for eksempel mellom teori og praksis, kan settes i spill og utløses i møte med studentene. Pofesjonsverkstedet har som målsetting å gi noe tilbake til lærerutdanningsfeltet i form av håndfaste og brukbare eksempler som kan benyttes i arbeidet med å transformere fagstoff og forskning til undervisning – det være seg konkrete redskaper, dramaturgiske strategier og modeller og eksplisitte modelleringsformer. Internasjonal forskning på lærerutdannerens undervisning synliggjør et behov for mer kunnskap om hvordan spenninger mellom ulike kunnskapsformer og fagområder i lærerutdanningen kan settes i spill og hvordan vektlegging av klinisk trening og profesjonsspråk kan utformes og rammes inn som en del av undervisningens dramaturgi.

Prosjektmål

Et overordnet mål for prosjektet er å kvalifisere lærerstudenter for yrkesutøving i større grad enn utdanningen nå bidrar til. Profesjonsverkstedet som modell vil være virkemidlet for å realisere dette målet. Siktemålet er dermed å bidra til at grunnskolelærerutdanningen oppleves som mer relevant for studenter, praksislærere og skoleledere. Lærerutdanning skal i større grad bli i pakt med samtidens utfordringer om nytteverdi. Et sentralt formål blir dermed å utvikle studenter som evner å møte komplekse og utfordrende situasjoner – både sosialt og faglig – med stor grad av trygghet og profesjonalitet. Problemstillingen er:

På hvilken måte kan profesjonsverksted være en arena i lærerutdanningen for å undersøke og utvikle læringsprosesser på tvers av fag og i samspill med representanter fra praksisfelt, utdanning og forskning?

Problemstillingen blir konkretisert i tre forskningsspørsmål:

  1. Hvordan kan læreres og studenters iscenesettelse og dramaturgi bidra til yrkesrelevante læringsprosesser som også ivaretar yrkets affektive og emosjonelle dimensjoner?
  2. På hvilken måte kan undervisningens dramaturgi bidra til å gi sammenheng mellom profesjonsutøvelse og forskningsorientering i lærerutdanningen?
  3. På hvilken måte fungerer et profesjonsverksted som en arena der lærerutdannere på tvers av fag samarbeider om å utvikle en forskningsbasert kunnskapsbase for utdanningen?

En arena for å utvikle forskningsbasert kunnskap

Profesjonsverkstedet representerer dels en arena for å utvikle forskningsbasert kunnskap om hvordan iscenesettelse og dramaturgi, inkludert en rekke kulturelle ressurser og grenseobjekter settes i spill. Men forskningsdesignet har også i svært høy grad en anvendt dimensjon – det er den forskningsbaserte utviklingen av praksiser som er prosjektets primære formål. For å fange kompleksiteten i det fenomenet som studeres, og la de teoretiske antakelsene og begrepene komme til sin rette, anvendes ulike tilnærminger og metoder: I tråd med grunnleggende sosiokulturelle perspektiver studeres samhandling mellom aktører, og mellom aktører og kulturelle ressurser, artefakter. Videopptak og analyser av slik samhandling utgjør primærdata i prosjektet. Slike data vil i stor grad fange inn hva aktørene faktisk gjør, og til dels under hvilke kontekstuelle betingelser. Aktivitetsdata utgjør følgelig den viktigste kilden i det samlede datakorpuset. For også å fange inn aktørenes egne opplevelser av situasjoner og prosesser anvendes intervjudata. Beslektet med denne typen data er deltakeres refleksjonsnotater og erfaringsdeling, dokumentert i digitale delingsteknologier, som GAFE (Google for Education) og Office 365. Siden dramaturgi og iscenesettelse utgjør grunnleggende komponenter i prosjektet, er slike persepsjonsdata komplementære og svært viktige for å forstå hvordan profesjonskvali­fiseringen både utøves og oppleves. En tredje datakilde utgjøres også av artefakter i form av digitale spor (f.eks. oppgaveløsninger, refleksjonsnotater, kollektive kommentarkulturer i samhandlingsteknologier o.l.). I slike spor finnes kunnskapsobjekter, en materialisert og dokumentert form for kunnskapsarbeid.