Studier Finn studier Videreutdanning Søknad og opptak Studie- og emneplaner Utveksling til utlandet Praksis Vi hjelper deg med studievalget Studiestart Utdanning med lønn Studentliv Livet som student Bolig og velferd Muligheter under studiene Tilrettelegging og studentstøtte Alumni Studenthistorier Forskning Forskningsgrupper og senter Barnehage, skole og høyere utdanning Friluftsliv, idrett og kroppsøving Helse og velferd Humanistiske fag Kunstnerisk utviklingsarbeid Maritim virksomhet Natur, helse og miljø Naturvitenskap Synsvitenskap Teknologi Tradisjonskunst og praktisk- estetiske fag Økonomi, ledelse og regulering Oppdragsforskning Doktorgradsutdanning Våre ph.d.-utdanninger Ph.d.-handbok Stipendiatsiden Disputaser Doktorkreering Industriforskerskolen i komplekse systemer Nærings- og offentlig-ph.d. Strategiske forskningsområder Demokrati, samfunnsorganisering og styring Energi, klima og miljø Fremtidens helse og velferdstjenester Oppvekst, tilhørighet og livsmestring Regional verdiskapning Forskningsformidling Lørdagsuniversitetet Forskingsdagane Forskningsforedrag på bestilling Forskningstimen Prosjekter Prosjekter finansiert av Forskningsrådet Fremragende sentre EU-finansierte forsknings- og innovasjonsprosjekter Andre prosjekter Internasjonale utdanningsprosjekter Ekspertliste FoUI-eksperter Publisert forskning Om USN Organisering Organisasjonskart Leiinga Styret Råd, utval og ombod Fakultet Strategi og visjon Rapportar og dokument Biblioteket IT-tjenester Brukerveiledninger Kvalitetssystemet Si ifra Regelverk Beredskap og krisehandsaming Campusene Ledige stillinger Jobbe hos USN? Globalt Engasjement Kontakt oss Ansatte Presse Toppledelse Ekspertliste Samarbeid med oss Campusene favorite_border

Mine studier

  • Beklager, her gikk noe galt. Vi har problemer med favorittmarkeringer for øyeblikket.
For studenter east For ansatte east
en favorite_border Meny close

USN Fleksibel

USN Fleksibel er et prosjekt som i perioden 2022 - 2024 har tatt sikte på å tilgjengeliggjøre USN sine studier for flere, uavhengig av bosted og livssituajson. Prosjektet er nå avsluttet.

Hva jobber USN Fleksibel med?

USN Fleksibel jobber for å koordinere og styrke USNs innsats for livslang læring. Målet er å tilby flere fleksible utdanninger som gir kunnskap som er etterspurt i arbeidslivet og er tilrettelagt på studentenes egne premisser. I prosjektet iverksettes det tiltak som treffer målene som prosjektet har fått mandat for. 

Mål for prosjektet

Med USN Fleksibels arbeid vil vi forsterke og koordinere USNs innsats for livslang læring. Prosjektet har følgende mål: 

  • Betydelig flere studenter på fleksible utdanninger av høy kvalitet i 2025
  • USN er godt rustet til å svare på nye behov i arbeidslivet for fleksibel utdanning
  • Gode organisatoriske rammer for arbeidet med fleksibel utdanning på alle nivåer i USN
  • Godt samspill mellom nivåene og enhetene i USN om EVU/fleksibel utdanning og digitalisering
  • Utvikle strategier for USNs arbeid med livslang læring
  • Løfte og styrke USNs arbeid med fleksible utdanninger
  • Profesjonalisere markedsføring og kommunikasjon for etter- og videreutdanningsfeltet
  • Utvikle innovative, fleksible og hybride pedagogiske metoder og løsninger
  • Utvikle organisatoriske og økonomiske alternativer for fremtidens arbeid med fleksibel utdanning ved USN 
     

USN Fleksibel - et samarbeidsprosjekt

For å få til en satsing på fleksibel utdanning er det viktig med et prosjekt på institusjonsnivå, som kan jobbe strategisk for å styrke USNs posisjon på området. USN Fleksibel rapporterer direkte til rektoratet gjennom viserektor for utdanning.

Tett samarbeid med fakultetene er helt sentralt for å lykkes i satsingen. USN Fleksibel har etablert egne fakultetskoordinatorer i prosjektet, og kobler slik fakultetene inn i utviklingsaktiviteter. Nye utviklingstiltak krever også fellestjenestenes medvirkning. USN Fleksibel er også tilknyttet avdelingene for Kommunikasjon, Infrastruktur og Studiekvalitet på både strategisk og operativt nivå for et tett samarbeid.

Hvem jobber i USN Fleksibel 

Prosjekteier

Prosjektleder

Prosjektkoordinator

Styringsgruppe

Arbeidsgruppe

Fakultetskoordinatorer:

Organisering av USN Fleksibel

Org modell for USN Fleksibel​​​​​

Hva betyr fleksibilitet i utdanning?

Fleksibel utdanning gir studentene større grad av valgmuligheter og fleksibilitet i læringsopplevelsen. For eksempel ved å la studentene velge sine egne kurs eller læringsveier, tilby alternativer for nett- eller desentralisert undervisning, eller gi studentene muligheter til å lære i sitt eget tempo. 

Med en fleksibel tilnærming til læring i form av tid, sted og metoder, blir utdanningen tilgjengeliggjort for alle uavhengig av livssituasjon og bosted. Det gir studentene mulighet til å kombinere jobb, familieliv og studier, og ha mer kontroll over egen læring. Desentraliserte- og nettbaserte utdanninger er måter å gjøre utdanningene mer tilgjengelig: 

Desentralisert utdanning 

USN har i dag åtte campus i regionen, og ligger godt til rette for å tilby desentralisert utdanning. Ved å tilby blanding mellom campus-, nett- og samlingsbaserte utdanninger, oppnås en høyere grad av tilgjengelighet av våre tilbud. I et livslangt læringsperspektiv etterspør samfunnet i økende grad denne formen for fleksibilitet.

Nettbasert utdanning

Etterspørselen øker etter rene nettbaserte utdanninger hvor studenten selv bestemmer tidsbruk, og studerer hjemmefra. Spesielt innen arbeidslivet er utdanninger i form av kortere kurs ettertraktet. Dette fordi det tillater arbeidstaker å tilegne seg ny kompetanse og samtidig utføre sine arbeidsoppgaver. Ofte legger arbeidsgiver til rette for å studere i arbeidstiden, men studiet kan også være studentens egen karriereinnsats og gjøres i fritiden tilpasset livssituasjonen. 

 

Hvorfor fleksibilisere utdanning? 

Regjeringen satser mye på fleksibel og desentralisert utdanning og øker bevilgningene til formålet. Utdanninger skal være mer tilgjengelig for flere uavhengig av bosted og livs- og arbeidssituasjon. I sin gjeldende strategi har USN tydeliggjort at fleksible og desentraliserte utdanninger skal videreutvikles som et strategisk satsingsområde (mål nr. 4).

USN er et arbeidslivsintegrert universitet lokalisert i et geografisk område med relativt lav studietilbøyelighet. Fleksibilitet i utdanningen kan være nøkkelen til å øke studietilbøyligheten, og er en av flere viktige grunner for at USN må øke aktiviteten med å utvikle nye fleksible tilbud. Fleksibilitet har mange former, og en trenger ikke å benytte alle for å kalle utdanningen fleksibel. Kompetanse Norge (2021) definerer fleksibel opplæring som opplæring som «setter den lærende i sentrum ved å tilby et pedagogisk opplegg med flere alternativer for hvordan læringsaktivitetene kan gjennomføres». Denne definisjonen tar utgangspunkt i åtte ulike dimensjoner ved fleksibilitet: tid, sted, omfang, progresjon, vurdering, formalisering, samhandling og innhold. Wollscheid, Bergene og Olsen (2020, s. 46), grupperer disse som: 

  • Tid og progresjon 
  • Sted og samhandling 
  • Omfang og innhold 
  • Vurdering og formalisering

 

Tid og progresjon​​​​​

Tidsdimensjonen berører studiers varighet, oppstartstidspunkt, tidspunkt for innleveringer og eksamener, og opplæringsmodulers varighet. Et studium kan være fleksibelt dersom det gir ulike alternativer for når et utdanningstilbud starter og avslutter, valgfrihet i når undervisning og gruppearbeid gjennomføres, og når vurdering skjer. 
For eksempel: mens ordinære studieløp ofte legges opp etter en bestemt semesterstruktur, med oppstart i august og januar, kan et fleksibelt utdanningstilbud ha rullerende opptak eller andre former for valgfri oppstart. 
Tidsdimensjonen henger nøye sammen med progresjonsdimensjonen. 
 

Progresjonsdimensjonen handler om gjennomføringstempoet i utdanningstilbudet. En fleksibel utdanning innebærer at den lærende kan lære i sitt eget tempo, på tidspunkt som passer den enkelte. Dette er særlig relevant for voksne lærende i jobb. Det er også relevant for studenter i en livssituasjon som gjør det utfordrende å følge et ordinært studieløp, for eksempel dersom man har barn eller andre forpliktelser. Konkrete eksempler på fleksibel progresjon kan være at studiet gjennomføres på deltid, eller at den lærende kan velge når ulike læringsmoduler gjennomføres, og i hvilken rekkefølge.

Sted og samhandling

Stedsdimensjonen angår hvor utdanningen skjer. Det kan først og fremst innebære fleksibilitet i hvor man fysisk befinner seg, for eksempel at studentene har valget mellom en sentralisert campus eller et desentralisert studiesenter. Det kan også bety valgfrihet når det kommer til om undervisningen foregår fysisk, eller over nett. For noen vil fleksibilitet på stedsdimensjonen bety at de er fysisk til stede på campus, ved et studiested eller i en opplæringsbedrift. For andre vil det bety at de kan delta på en kombinasjon av fysiske og nettbaserte møter, eller en variant hvor all kommunikasjon og læring skjer over nett. 

Med andre ord vil det variere fra student til student hvorvidt et utdanningstilbud er stedsfleksibelt. For eksempel så kan nettbaserte studier gjøre utdanningen tilgjengelig for flere, ved at de lærende kan gjennomføre undervisningen på sin egen arbeidsplass. Samtidig innebærer ikke nettbasert undervisning nødvendigvis fleksibilitet. For eksempel så vil heldigital undervisning oppfattes som lite fleksibelt for lærende som foretrekker å være fysisk i et klasserom. 

 

Læring skjer i stor grad gjennom samhandling, for eksempel i forelesning eller seminar. Her kan også fleksibiliteten variere. Samhandlingen kan være fysisk eller nettbasert, én-til-én eller en-til-flere. Et fleksibelt utdanningstilbud omfatter muligheter til å kunne samhandle på den måten, og på det tidspunktet som passer den lærende best. For eksempel kan bruk av digitale læringsplattformer gjøre det enkelt for de lærende å stille spørsmål, og komme i kontakt med andre studenter. Samtidig kan samlingsbaserte undervisningsopplegg tilrettelegge for fysisk opplæring og samhandling som ikke vil være mulig digitalt, for eksempel laboratorieopplæring.

Omfang og innhold

Innholdsdimensjonen uttrykker mulighetene fleksible utdanninger gir til å definere og endre innholdet i et studium. Studentene får her muligheten til å engasjere seg i innholdet på ulike og nye måter (Wollscheid, Bergene og Olsen, 2020, s. 58). Fleksibilitet i innhold kan handle om ulike måter å tilegne seg fagstoff. Her peker Kompetanse Norge (2021) på muligheten til å velge mellom ulike medium, for eksempel å lese en tekst, se en film, høre en podkast, delta i diskusjoner eller få innhold presentert i en forelesning. Innholdsfleksibilitet innebærer at den lærende kan velge det innholdet som engasjerer mest innenfor et konkret tema. I tillegg kan det være en viss valgfrihet i rekkefølgen på innholdet som skal læres, eller læringsmålene som skal nås.

 

Omfangsdimensjonen handler om at den lærende selv kan velge hvor omfattende en læringsperiode skal være. Dette kan bety muligheten for å delvis følge et kurs eller emne, eller at man får muligheten til å kun velge de delene av et utdanningsløp som passer for seg. I tillegg innebærer omfangsfleksibilitet muligheten til å avslutte utdanningstilbudet når man har oppnådd sitt eget mål for læringsaktiviteten. 
 

Vurdering og formalisering

Vurderingsdimensjonen kan anses som en del av læringssituasjonen – både underveis og ved slutten. Fleksibilitet i vurdering kan omhandle tidspunkt for sluttvurdering, valg av vurderingsform og krav, betydningen av innlevering og eksamen for sluttresultatet osv. (Li og Wong, 2018). For eksempel kan dette være muligheten til å velge om man vil gjennomføre eksamen, eller om man kun vil delta på undervisningen uten formell vurdering.  

 

Med formaliseringsdimensjonen menes blant annet krav til immatrikulering, og dokumentasjon på fullføring. Fleksibilitet i formalisering kan for eksempel være at det ikke stilles krav til dokumentert kompetanse (f.eks. generell studiekompetanse eller fag-/svennebrev), forkunnskaper (f.eks. grunnleggende kjennskap til konkrete læringsverktøy) eller arbeidslivserfaring. I slike tilfeller blir utdanningen fleksibel ved at den gjøres tilgjengelig for alle, uavhengig av bakgrunn og tidligere kompetanse. 

I tillegg omhandler formaliseringsdimensjonen fleksibilitet i fullføringen av utdanningstilbud. Et eksempel på dette kan være at man får mulighet til å velge hvorvidt man ønsker dokumentasjon på formell kompetanse, for eksempel gjennom studiepoeng eller vitnemål, eller om man foretrekker en mer uformell kompetanseheving, for eksempel gjennom et kursbevis eller dokumentasjon på gjennomføring uten eksamen.

Vil du lese mer? 

Ta kontakt med oss

Dette mener vi om fleksibel og desentralisert utdanning

Kunnskapsdepartementet har varslet at det skal lanseres en nasjonal strategi for fleksibel og desentralisert utdanning. På USN har vi klare ønsker for hva som bør vektlegges.