Praksis i grunnskolelærerutdanningen

Veiledere

• Veiledning og vurdering i praksis
• Praksislærerveileder - Vurderingsskjema første studieår

Intervju med praksislærer Lene Berget: Om å være praksislærer

• Uteskole i praksis inneholder en rekke filmer produsert av NRK med temaer innen naturfag.

Forskningsprosjekter ved USN

Ved semesterregistreringen registrerer du både egenerklæringen for tuberkulose og taushetserklæringen. I tillegg til politiattesten er dette forutsetninger for å komme ut i praksis.

Politiattest
Politiattesten skal du levere så fort du mottar den og innen fastsatt frist. Se denne artikkelen om kravet til politiattest: Krav om politiattest

Tausheterklæring
Taushetsløftet omfatter den gjeldende ”Lov om universitet og høyskoler” til enhver tid bestemmer. Rapporter, observasjoner og notater er interne arbeidsdokumenter som skal behandles slik at uvedkommende ikke får adgang til dem. Det skal ikke brukes navn på elever i logger og annen skriftlig dokumentasjon. 

Tuberkulosetest
Alle studenter ved grunnskolelærerutdanningen registrerer egenerklæring for tuberkulose ved semesterstart. Erklæringen er hjemlet i forskrift om tuberkulosekontroll. 

Rutine for studenter som må gjennomføre tuberkuloseundersøkelse

Praksishåndboken beskriver retningslinjer og rutiner som er gjeldende for praksis i grunnskolelærerutdanningen. Er det informasjon du ikke finner på denne nettsiden så benytt praksishåndboken, her er det mer utfyllende informasjon.

• Praksishåndbok - Grunnskolelærerutdanning ved USN

Praksisåret er inndelt i praksisperioder og skolene får tilsendt møteplan i starten av semesteret. 

Møtene før og etter praksis kan ha ulikt innhold for de ulike studiestedene. Studentene er med på enkelte av møtene, da som oftest på møtet før praksis.

Typiske temaer for møtene er gjennomgang av emneplaner, møte studenter og evaluering. Praksisfeltet gis god anledning til å komme med tilbakemeldinger og ta opp problemstillinger som de ønsker å diskutere i fellesskap.

Møteplaner

Møteplan for campus Porsgrunn (.pdf)

Møteplan for campus Vestfold

Det skilles mellom lærerutdanningsskoler og praksisskoler. Lærerutdanningsskoler er betegnelsen på skoler som har inngått 5-årig samarbeidsavtale med universitetet og som ligger i kommuner tilknyttet det enkelte campus. Lærerutdanningsskolene tar imot flere grupper med studenter. Praksisskoler er betegnelsen på skoler som inngår 1.-2.årige samarbeidsavtaler med universitetet, skolene tar som regel imot enkeltstudenter, eller ev. 2-3 studenter i praksis. USN inngår samarbeidsavtaler med praksisskoler i hele landet. Campus-studenter blir tildelt praksisplasser lærerutdanningsskolene. Studenter ved nett- og samlingsbasert grunnskolelærerutdanning som bor rundt om i landet, skaffer praksisplass på en skole i nærheten av sitt bosted.

 Avtale med lærerutdannings- og praksisskoler

Avtalen setter rammer og regulerer ansvaret for praksisstudiet. Ved skolen er det skoleleder som har det overordnede ansvaret for praksisstudiene. Skoleleder kan delegere oppgaver, men ikke det overordnede ansvaret. 

Avtalene om praksisplasser beskriver nærmere roller og ansvar i samarbeidet.

Lærerutdanner

Praksislærere som har en eller flere studenter fra USN i praksis er lærerutdanner som jobber ved en lærerutdanningsskole/praksisskole.

En lærerutdanner har ansvaret for å planlegge og gjennomføre praksisperioden for studentene. Praksisperioden skal ende opp med en vurdering bestått/ikke bestått. Ansvaret som lærerutdanner innebærer også å delta på samarbeidsmøter med universitetet (enten fysiske eller digitale).

Relevant dokumentasjon for deg som lærerutdanner:

• Studieplan og emneplan for praksis og fag
• Praksishåndboken 
• Skikkethet - Les mer om skikkethet her
• Fare for ikke bestått praksis
• Vurderingsskjema (Se fanen vurdering og vurderingsskjema)

Praksisadministrasjonen ved USN

Ved campus Drammen, Porsgrunn og Vestfold er det praksisadministrasjonen som organiserer praksisgruppene og plasserer studentene ut i lærerutdanningsskolene. Praksisopplæringen gjennomføres vanligvis i grupper på 4 studenter. Det er studentenes studieprogram, studieår og fag som er styrende for hvor de utplasseres i praksis. Universitetet kan pålegge studenter reisevei på inntil 1,5 time hver vei til praksisskolen, beregnet fra grunncampus.

For studenter ved nett- og samlingsbaserte studier tilknyttet campus Notodden vil praksisadministrasjonen i samarbeid med studentene skaffe praksisplass på en skole i nærheten av studentens hjemsted.

Besøksdagen er det første møtet for studentene med skolen, praksislærer og rektor ved skolen de skal ha praksis ved.  

For studenter ved campus Drammen, Porsgrunn og Vestfold vil tidspunktet for besøksdagen fremkomme av møteplanen dersom ikke annet er notert. For studenter ved nett- og samlingsbasert grunnskolelærerutdanning campus Notodden, er det ikke fastsatt tidspunkt, men besøksdagen skal gjennomføres senest en uke i forkant av oppstart i praksis. 

I forkant av praksisperiodene er det studentens ansvar å ta kontakt med sin praksislærer og/eller rektor for å avtale tidspunkt for praksisforberedende møte på praksisskolen. Hensikten er at studentene skal få informasjon om skolen de skal ha praksis på, bli kjent med rutiner og satsingsområder samt bli kjent med praksislærere i god tid før praksisperiodens oppstart. 

Denne artikkelen er en anbefaling på hvordan besøksdagen kan gjennomføres. Det vil alltid være variasjoner, men viktig for oss at studentene opplever at innholdet er gått gjennom. Noe av innholdet kan legges til oppstart av praksisperioden, eller møtet før praksis på USN. 

Dokumenter
Ved USN registreres alle politiattester på den enkelte student. Ingen studenter skal møte i skolene før denne er registrert. Ved semesterregistrering undertegner studentene på taushetserklæring og egenerklæring for tuberkulose.  

Dersom skolen har en egen taushetserklæring de ønsker at studentene skal gjøre seg kjent med og underskrive, kan dette gjøres på besøksdagen.  

Tidsramme 
Det er naturlig å sette av en halv arbeidsdag eller mer til besøksdagen og vi tenker oss en todeling av dagen: 

1. Møte med praksislærer og klassen
2. Møte med rektor 

Møte med praksislærer

• Studenten møter praksislærer og elevene på trinnet, eller trinnene, der praksis skal foregå. 
• Omvisning på skolen (studenten får se bla klasserom, møterom, personalrom og arbeidsrom som kan benyttes i praksisperioden). 
• En oversikt over lærernes og praksisperiodens timeplan 
• En plan for veiledningen 
• En informasjon om årsplaner for fagene i praksisperioden 
• En periodeplan med oversikt over temaer i praksisperioden og hva studentene får ansvar for 
• Studentene gir personopplysninger for å få adgang til skolens digitale læringsplattform
• Organisering av skoledagen 
• Avklare kommunikasjonsform for å varsle praksislærer om ev. fravær fra praksis pga. Sykdom. 

Møte med rektor

• Skolen (antall elever, ansatte, organisering, rutiner osv.) 
• Skolens satsningsområder
• HMS-rutiner som blant annet brannvern, skolens ordensreglement og andre fellesrutiner
• Forventninger til studentene
• Ansvar som student
• Arbeidstidsavtalen for grunnskolelærere 
• Informasjon fra skolen om hensyn ved bruk av sosiale medier
• Informasjon om skolens regler for bruk av mobiltelefon

Annet 

• Planer; årsplan, halvårsplan og periodeplan. 
• Trafikkopplæringsplan og hvordan elevene kommer til skolen; går, sykler, tar buss/drosje osv. 
• Foreldresamarbeid og læringsverktøy. 

Vi skiller mellom det å ha studenter i grupper eller enkeltvis. Har du studenter fra campus Drammen, Porsgrunn eller Vestfold vil det mest sannsynlig være grupper med studenter, mens det fra campus Notodden oftest vil være studenter som er enkeltvis ved skolen.

Arbeidstid og studentundervisning i praksis
Normal arbeidsdag for studentene i praksis er fra kl. 08.00–16.00, og deltakelse på møter utover dette når det er aktuelt. Studentene skal i praksisperiodene følge en lærers arbeidstid som utgjør ca. 43 timer per uke, bundet og ubundet tid.   Studenten må få tydelig beskjed om tidspunkt for oppmøte og avslutning i praksis hver dag. Ofte starter lærerne inntil en time før elevene møter til første time.  

Deltakelse og ansvar for undervisningstimer  
Studentene skal delta i mest mulig undervisning/organisert samhandling med elever per uke. Som en hovedregel skal studentene delta i gjennomsnittlig 16 undervisningstimer/økter pr uke. Så langt det er praktisk mulig skal studenten ha ansvar for gjennomsnittlig 4-5 undervisningsøkter per uke, enten alene, eller sammen med medstudent(er).

Undervisningstimene studentene har hovedansvaret for skal fortrinnsvis foregå i de fagene studentene har og har hatt på universitetet. Studentene må regne med å delta og undervise også i andre fag for å skaffe seg mest mulig erfaring fra skolehverdagen i løpet av praksisperiodene. Studenten skal som en hovedregel observere aktivt når praksislærer og eventuelle medstudenter underviser og trekkes inn som medlærer der det er naturlig.  

Veiledning
Arbeidsdagene på skolen skal inneholde veiledning. Det er viktig at både studenter og praksislærere setter av tilstrekkelig tid til dette. Studentene må sikres praksisopplæring og veiledning i sine fag (fagene de studerer på universitetet). Veiledning innebærer både løpende før- og etterveiledning i forbindelse med undervisningsøkter. Dette kommer i tillegg til at det settes av skjermet tid til ukentlige veiledningssamtaler av minst 45-60 min. varighet. Lærere som er ansvarlig for veiledning skal så langt det er mulig ha formell veiledningskompetanse.    

Skolehverdagen  
Så langt det lar seg gjøre innenfor praksisperiodens rammer, skal studenten i tillegg til praksisopplæringens fokus på undervisning og veiledning, også delta i skolens øvrige virksomhet, som for eksempel teammøter, elevsamtaler, foreldresamarbeid og pedagogisk utviklingsarbeid. Praksisopplæringen skal gi studentene et realistisk bilde av hva som inngår av arbeidsoppgaver i lærerprofesjonen.  

Skolen som læringsarena
Hele skolen skal være læringsarena, selv om en eller to praksislærere har et særlig ansvar for veiledning og vurdering av studenter. Hele skolen som læringsarena innebærer blant annet at studentene inngår i arbeids- og læringsfellesskapet ved praksisskolen og kan delta i flere klasser der det er hensiktsmessig. Det er praksislærer og/eller skolens ledelse som avgjør hvilken møtevirksomhet studentene skal delta på. Dersom praksisperioden sammenfaller med en av skolens/kommunens planleggingsdager, er det ønskelig at studentene gis anledning til å delta på planleggingsdagen. I samarbeid med praksisfeltet bør studentene også kunne innhente empiri til oppgaver, blant annet i forbindelse med FoU-arbeid. 

• All praksis og praksisforberedelse er obligatorisk og all praksis må være bestått før studenten får vitnemål
• Planlagt fravær (for eksempel ferieturer) i praksisperiodene godkjennes ikke
• Praksisskolen kan gi permisjon for enkelttimer der det oppstår behov for legebesøk ol. på kort varsel
• Hele fraværsdager må tas igjen etter ordinær praksisperiode. Praksisskolen har ansvar for at studenten får gjennomført det antall praksisdager som ligger til gjeldene studieår
• Studenten leverer egenmelding til praksisskolen ved fravær under 5 dager
• Studenten leverer sykemelding/bekreftelse fra lege til praksisskolen når fravær på grunn av egen eller barns sykdom overstiger fem dager
• Avtale om tidspunkt for gjennomføring av tilleggsdager gjøres mellom student og praksislærer/rektor
• Praksislærer/rektor gir beskjed til praksisadministrasjonen om antall dager studenten står til «rest» med samt informasjon om når de resterende praksisdagene skal gjennomføres
• Alt fravær tas igjen før studenten sluttvurderes

Det er forskjell på godkjent fravær og gyldig fravær.

Godkjent fravær er fravær hvor studenten blir kalt inn til møter i regi av universitetet. Dette fraværet godskrives som praksis, og må ikke tas igjen.

Eksempler på godkjent fravær:

• Møter i universitetsstyret
• Møter i Klagenemd
• Møter i Skikkethetsnemd
• Tillitsvalgtsmøter
• Meddommer
• Politiske møter som folkevalgt

Gyldig fravær gir rett til å ta igjen praksis, og må tas igjen utenom de ordinære praksisperiodene, jfr. Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Sørøst-Norge §5-1 (3) og §5-3. For å få gyldig fravær må man søke om det. Det må fremvises legeattest i de fleste tilfeller for å få gyldig fravær. I enkelte tilfeller kan det utvises skjønn.

Eksempler på situasjoner som kan gi gyldig fravær:

• Egen sykdom eller barns sykdom
• Permisjon fra studiet
• Dødsfall i familien, eller lignende personlige påkjenninger
• Studenten leverer sykemelding/bekreftelse fra lege til universitetet når fravær på grunn av egen eller barns sykdom overstiger fem dager. Universitetet vil ta kontakt med praksisstedet.

Alt annet fravær medfører stryk i praksis jfr Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Sørøst-Norge §5-2 (2) Praksisperioden kan også vurderes til «ikke bestått» ved manglende oppfylling av arbeidskrav eller tilstedeværelse.

Dersom praksislærer er i tvil om studenten skal få bestått praksis, må studenten og universitetet informeres om dette så tidlig som mulig. Studenten innkalles i slike tilfeller til en samtale hvor melding om "Fare for vurdering til ikke bestått" gis. Representant fra USN kan delta i møtet ved behov.

Årsaker til at studenter ikke består praksis, kan være manglende kunnskaper, ferdigheter og/eller manglende generell kompetanse sett i forhold til læringsutbyttebeskrivelsene. Andre årsaker kan være at studenten har fravær fra praksis uten gyldig grunn.

Det er utarbeidet et eget skjema som benyttes i tvilstilfeller dersom det er bekymring om en students muligheter for å bestå praksis. Skjema: "Melding om fare for ikke bestått praksis".

Ta kontakt med USN og vi vil bistå i prosessen.

Det skriftlige varselet må inneholde en tydelig beskrivelse av hvilke forhold ved studentens kunnskaper, ferdigheter og/eller generelle kompetanse som må forbedres dersom studenten skal sluttvurderes til «bestått» i den gjeldende praksisperioden. Skjemaet skal signeres av praksislærer, praksisansvarlig og student før det sendes/leveres til praksisrådgiver. Med praksisansvarlig menes enten rektor/praksisansvarlig ved skolen eller representant fra USN.

Melding om fare for å få praksis vurdert til ikke bestått er hjemlet i

• Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Sørøst-Norge (kap.5).

For utfyllende bestemmelser:

•   Merknader til forskrift om studier og eksamen ved USN (kap. 5)
• Praksishåndboken for GLU  (finnes i fanen Praksishåndbok)

Tilrettelegging av ny praksisperiode ved ikke bestått praksis
En student som får praksis vurdert til ikke bestått i en praksisperiode, får ett nytt forsøk til å bestå praksisperioden, men kan ikke gå videre til neste års praksis før den aktuelle perioden er bestått. Dersom studenten for andre gang ikke består samme praksisperiode, mister studenten studieretten.

Ved gjennomføring av 2. forsøk i samme praksisemne skal studenten gjennomføre praksis på en ny skole med ny praksislærer og ny faglærer med ansvar for praksisoppfølgingen. Det presiseres også at studentens praksisvurdering, fra ikke-bestått praksis, i dette tilfellet ikke skal videreføres til ny praksislærer med mindre studenten selv ønsker det. Denne bestemmelsen følger av vilkårene i universitets- og høyskoleloven § 11-6 Undervisning, eksamen, sensur, klage og vitnemål, sjette ledd; (6) Universiteter og høyskoler skal sørge for at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvd og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte. ​​​​​​

Antall praksisforsøk
En student som får vurdert samme praksisperiode til «ikke bestått» to ganger vil miste studieretten. Studenten skal varsles skriftlig etter reglene i forvaltningsloven før vedtak om tap av studierett fattes og gis anledning til å uttale seg i saken, jf. forvaltningsloven § 16.

Ikke bestått praksis er hjemlet i:

• Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Sørøst-Norge (kap.5).

For utfyllende bestemmelser:

•   Merknader til forskrift om studier og eksamen ved USN (kap. 5)

Skikkethetsvurdering skal avdekke om studenten har de nødvendige forutsetninger for å kunne utøve yrket. En skikkethetsvurdering skal være en veileder og støtte for studenten det angår og i første rekke en hjelp for å komme seg videre i studiet.

Skikkethet er forankret i Universitets- og høyskoleloven §12-3. I denne forskriften er det beskrevet en rekke konkrete krav for hva en skikket lærer skal være i stand til å gjøre. Det betyr at alle som er i kontakt med en student, må kjenne til innholdet i skikkethetsforskriften!

Dersom du som praksislærer eller student er bekymret for at en student/medstudent ikke oppfyller disse kravene, ber vi deg ta kontakt med programleder, praksisrådgiver eller faglærer ved USN. Vi vil hjelpe deg med prosessen!
 

• Skikkethetsvurdering ved USN

• Skikkethet i høyere utdanning

Dokumenter

• Veiledning og vurdering i praksis
• Praksislærerveileder - Vurderingsskjema første studieår

På andre studieår vil du se at det er to ulike vurderingsskjemaer da emneplanene er noe ulik for GLU 1-7 og 5-10. 

Reviderte skjema for studieåret 2025/26

Første studieår - Vurderingsskjema GLU 1-7 og 5-10

Andre studieår - Vurderingsskjema GLU 1-7

Andre studieår - Vurderingsskjema GLU 5-10

Tredje studieår - Vurderingsskjema GLU 1-7 og 5-10

Fjerde studieår - Vurderingsskjema GLU 1-7 og 5-10

Midtveisvurdering

Der studenten har praksis både høst og vår skal studenten ha en kort midtveisvurdering/underveisvurdering på slutten av høstpraksis. Hva har fungert bra, og hva bør studenten jobbe videre med? Midtveisvurderingen kan gjøres muntlig eller skriftlig, men vi anbefaler at den skriftliggjøres. 

Mal for midtveisvurdering (.docx)

Det er ulike emneplaner for praksis for GLU 1-7 og 5-10. I emneplanene finner du en beskrivelse av det faglige innholdet, læringsutbytte og læringsaktiviteter for de ulike trinnene. Emneplanen er et viktig dokument for praksisperioden og skal gjenspeiles i vurderingsrapporten.

Emneplaner for GLU 1-7

Førsteårspraksis
Andreårspraksis
Tredjeårspraksis
Fjerdeårspraksis 

Emneplaner for GLU 5-10

Førsteårspraksis
Andreårspraksis
Tredjeårspraksis
Fjerdeårspraksis

Studenter vil i sine praksisstudier være vernet av Arbeidsmiljølovens bestemmelser om fullt ut forsvarlig arbeidsmiljø. Arbeidstidsbestemmelser i loven skal følges.

Studenter skal som hovedregel regnes som en arbeidstaker på praksisstedet. Det vil si at studenten er underlagt arbeidsmiljølovens plikter og rettigheter (§5). I praksis skal avvik meldes etter praksisstedets rutiner og det er praksisstedet (arbeidsgiver) som har plikt til å sende skademelding til NAV (NAV-skjema). Det er da praksisstedet som følger opp avviket, og håndterer eventuelle skader studenten har pådratt deg. Avviket skal også meldes USNs avvikssystem, send kopi av skademeldingen til praksisrådgiver ved campus som studenten tilhører.

For studenter - Forsikring/skader i praksis

Du kan søke om å få dekket helseutgifter via Studentsamskipnaden.

Yrkesskadeforsikring og ansvarsforsikring av studenter i praksis bestemmes i lov om yrkesskadeforsikring og lov om skadeserstatning. Når det gjelder hvem som er å regne som arbeidsgiver, så er dette i utgangspunktet virksomheten der studenten er i praksis.

Ved skade på studentens eiendeler (eks. briller) i forbindelse med praksis, må det undersøkes om studenten selv har forsikring som dekker tapet. Om studenten ikke selv har utvist skyld og ikke har forsikring som dekker skaden på eiendelen, vil USN kunne dekke slike tap. Men det må vurderes i hver enkelt sak om USN har ansvar. Studenten kan fylle ut skjema og sende sitt fakultet, ved programleder.

Det kan oppstå situasjoner i praksis som du opplever som utfordrende. Ved USN er det utarbeidet en veileder som gjelder for alle studier som har praksis. Veilederen er todelt og det er del en som oftest vil være gjeldende.

Du finner veilederen her: Veileder for klage på læringsmiljø i praksisgjennomføring

Alle våre partnerskoler får refusjon i henhold til inngåtte avtaler. USN utbetaler refusjon to ganger i løpet av et studieår, høst og vår.

For informasjon om utbetaling og rutiner se her:

Refusjon ved grunnskolelærerutdanningene

Utenlandspraksis er lagt til tredje studieår og studentene forberedes til oppholdet gjennom møter før avreise. 

Studentene har tilbud om utenlandspraksis i India, Libanon, Malta, Norden, Spania og Tanzania.

Alle faglærere, studenter og praksislærere skal ha en felles forståelse for hva praksisoppfølgingen innebærer; mål, hensikt, form og innhold i de ulike studieårene. Praksisforberedelsene på universitetet skal omhandle form og innhold for praksisoppfølgingen samt informasjon om hvilken faglærer som skal følge opp studentene i praksis. Studentene skal så langt det er praktisk mulig ha praksisoppfølging i «sine fag» i løpet av studiet og oppfølging av ulike faglærere i løpet av praksisstudiet.

Tema/fokus i hver oppfølgingssamtale tilpasses etter behov, men omfatter som hovedregel:

• Studenten og studentens hverdag i praksis.
• Refleksjoner knyttet til læringsutbyttene i praksis.
• Ev. refleksjoner knyttet til praksisoppdraget (der det er aktuelt)
• Faglig dialog og erfaringsutveksling.

Hensikten er å binde sammen teori og praksis. Studentene skal oppleve og erfare praksisoppfølgingen som nyttig og lærerik.

Refusjon av merutgifter kan i spesielle tilfeller innvilges og er avgrenset til å gjelde for obligatorisk praksis.

Rutinen og søknad 

Grunnskolelærerutdanningen ved USN ledes av visedekan Carl-Magnus Nystad.

Campusteam grunnskolelærerutdanningen:

Drammen
Programleder 1-7: Siren Billington
Programleder 5-10: May Janne Sandblåst Husevåg
Praksisrådgiver: Turid Bakke Kristiansen

Hallingdal
Programleder 1-7: Siren Billington
Praksisrådgiver: Turid Bakke Kristiansen

Notodden
Programleder 1-7: Anne Lene Lindrum
Programleder 5-10: Bente Selliseth
Praksisrådgiver: Gro Benedikte Tveitan

Porsgrunn
Programleder: Marie Møller-Skau
Praksisrådgiver: Anne-Karoline Sunde Jakobsen

Vestfold
Programleder: Guro Huneide Hetland
Praksisrådgiver: Therese Solås