I dag blir søkertallene til høyere utdanning offentliggjort.
7420 personer har innen fristen 15. april søkt om studieplass ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) gjennom Samordna opptak til høsten. Samtidig har 9453 personer søkt studier ved USN gjennom det lokale opptaket, som i hovedsak er masterutdanninger, videreutdanninger og alternative opptak til ingeniørutdanning.
16873 personer har dermed søkt på en studieplass hos USN for studieåret 2026 – 2027 gjennom Samordna opptak og lokalt opptak. Det er en økning på 3 prosent fra i fjor.
Maritime fag og ingeniør øker mest
I Samordna opptak, som i hovedsak omfatter årsstudium og bachelorutdanninger, har USN en nedgang i årets søkertall på 3 prosent, mens de nasjonale tallene viser en økning på 6 prosent. Når USN samlet sett har en økning, skyldes det flere søkere til masterutdanninger og andre studietilbud i lokalt opptak.
De maritime fagene og ingeniørutdanningene har den største fremgangen.
Bachelorutdanningene i nautikk, marinteknisk drift og skipsfart og logistikk har en betydelig økning på hele 35,5 prosent og totalt 489 søkere i år.
1096 søkere har valgt en bachelorutdanning i ingeniørfag som førsteprioritet kommende studieår, det er en økning på 6 prosent. Da er ordinært opptak, tres og y-vei inkludert.
– Økningen i søkertall til maritime fag og ingeniørutdanninger er svært positiv og i tråd med samfunnets behov for kompetanse innen teknologi og industri. Det er oppmuntrende å se at søkerne velger seg denne retningen, selv om vi er bekymret over nedgangen på andre fagområder, sier viserektor for utdanning Stephan Hamberg.
Fornyelse i lærerutdanningene
Det har vært stort nasjonalt søkelys på manglende rekruttering til barnehageutdanninger det siste året. USNs ordinære barnehagelærerutdanninger har 208 søkere i år. Det er en fremgang på 8 prosent. I tillegg har den nye arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning, som er tilrettelagt for søkere som allerede jobber i barnehage, hele 121 søkere.
I 2025 var det en økning i søkertallene til lærerutdanningene på USN etter flere år med tilbakegang. I år går søkningen tilbake på grunnskolelærerutdanning trinn 1-7 og 5- 10 med 6 prosent. Til sammen har 399 søkere valgt en lærerutdanning ved USN gjennom Samordna opptak.
Denne høsten starter USN en pilot med grunnskolelærerutdanning fra trinn 1 til 10 som skal utdanne lærere som kan undervise i flere fag og på alle trinn i grunnskolen. Denne piloten fikk 69 søkere.
En ny oppstartet praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag opplever også svært god søkning på 219 søkere til heltid og deltid.
– Dette nye tilbudet viser seg å være attraktivt for søkerne. Ved å tilpasse utdanningene i tett samspill med praksisfeltet, svarer vi bedre på kompetansebehovet i samfunnet. Selv om det fortsatt er en vei å gå før vi er helt fornøyd med rekrutteringen til dette fagområdet, er det gledelig å se at vi klarer å rekruttere til helt kritiske profesjoner som skole og barnehage gjennom en nødvendig fornyelse, sier viserektoren.
Sykepleie følger nasjonale trender
I 2025 fjernet alle utdanningsinstitusjoner karakterkravet i norsk og matte for lærer- og sykepleiestudiene og søkningen skjøt i været for sykepleie på USN og nasjonalt.
Selv om bachelor i sykepleie på USN har en tilbakegang på 8 prosent sammenlignet med 2025, er sykepleie fortsatt det mest søkte enkeltstudiet. 1334 søkere har satt bachelor i sykepleie som førstevalget sitt, og USN har mindre tilbakegang enn nasjonalt.
Flere helsefagutdanninger som bachelor i optometri (161søkere), radiografi (155) og barnevern (183) har økning og gode søkertall.
Økonomi og administrasjonsfag holder seg stabile
Innen økonomi og administrasjonsfagene er det bachelor i eiendomsmegling som har den største økningen på 20 prosent og totalt 346 søkere. Bachelor i økonomi og ledelse tilbys ved flere campuser og har 650 søkere, en tilbakegang på 10 prosent.
Flere vil ta master
Nær 7000 søkere ønsker å ta en to- årig masterutdanning ved USN. Det er en økning på 3 prosent. En del av søkningen skyldes signaler om at studieavgiften for søkere fra land utenfor EU/EØS kan reduseres betydelig fra neste studieår.
Også flere av mastergradene som undervises på norsk har høye søkertall, som master i helsesykepleie (500), samfunn og helse (368), pedagogikk (224) og master i cybersikkerhet og digitalisering (184), siviløøkonom (376) og revisjon og regnskap (170).