Vil dere lære mer i et valgt tema? Da kan dere ha verksted på egen skole - Les om "verksted på egen skole" Dette er til støtte for skolenes lærende arbeid/skoleutvikling.
Program
Kl. 09.00 - 11.30
1A Vurdering i praksis og elevmedvirkning i tverrfaglig undervisning
PP Vurdering i praksis og elevmedvirkning
PP fra elever, Ra ungdomsskole
Målgruppe: Lærere (mellomtrinn og ungdomstrinn), skoleledere og andre ansatte
Læringsledere: Torgeir Nyseth Mjaugeto er lektor og teamleder ved Ra ungdomsskole i Larvik kommune. Torgeir har med elever og de viser arbeidmåter for å planlegge, gjennomføre og evaluere undervisningen sammen. Anders Riis Nilsen deltar sammen med Torgeir - gir innsikt i bruk av personlige styrker i team.
Ta med: Pc/Ipad
Forarbeid: Se video: https://youtu.be/47E4f7Ia6tQ?si=tTmaIYfjNWZqwTD2
I verkstedet:
-
I første del vil vi kort presentere Ra og redegjøre for vår pedagogiske identitet, og knytte denne opp mot LK20. Våre elever vil også presentere praksiseksempler fra deres skolehverdag, blant annet fortelle om bruk av styringsgrupper i planlegging av tverrfaglige undervisningsopplegg.
-
Vurdering og undervisningsvurderinger, hva er det og hvordan gjør vi det? Her vil vi gjøre rede for ulike perspektiver på vurdering og vurderingspraksis, og vise eksempler på praksis fra vår skole (elevene medvirker). På slutten av denne bolken vil vi også gjennomføre Diversity Icebreaker blant deltakerne. DI er et verktøy for å bli kjent med personlige egenskaper.
-
I tredje del viser vi hvordan vi kan bruke resultatet fra DI til å la heterogene grupper jobbe med ulike problemstillinger knyttet til vurderingspraksis og gjennomføring av undervisningsvurdering. Deltagerne får et sett kriterier til egen gruppe som de kan bruke for "å følge" og tilrettelegge for "vurdering" underveis.
1B Den viktige samtalen - å snakke med barn og unge
PP Den viktige samtalen RVTS Sør
Målgruppe: Lærere, PPT-ansatte, ledere, barnevernsansatte
Læringsledere: Gunn Karin Anker Thomassen, Miriam Ekra, RVTS Sør (RVTS= ressurssenter for vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging)
Forarbeid: Klikk deg inn på nettressursen www.Snakkemedbarn.no Sett deg inn i hvordan nettressursen er bygd opp. Gjør deg kjent med bakgrunnsmaterialet. Ta med pc/Ipad
I verkstedet: Dine samtaler med barn og unge er viktige. Det gjelder både de hverdagslige og uformelle samtalene, og de planlagte samtalene som en har om sensitive tema når en er bekymret for en elev.
I denne sesjonen bruker vi den digitale ressursen www.Snakkemedbarn.no Vi skal sammen øve på å bli bedre og tryggere til samtaler med elever, og ikke minst utforske det vi lurer på eller bekymrer oss for sammen med eleven. Gjennom å vise interesse ved å stille åpne spørsmål og å tåle elevens fortellinger, bygger en tillit og tar ansvar på en måte som skaper trygghet.
Når barn og unge forteller om vold og overgrep, hva gjør vi da? Hva er ditt ansvar som ansatt på skolen? Hvem skal du kontakte og når? Vi tar sammen kontakt med barneverntjenesten og spør!
1C Inkluderande skrivepraksisar
Målgruppe: Lærarar i mellomtrinnet og ungdomstrinn
Læringsledere: Live Håberg underviser og veileder i skrivedidaktikk ved Universitetet i Sørøst-Norge
Forarbeid:
- Finn fram dei tre siste skriveoppgåvene elevane dine har fått (i norsk eller andre fag du underviser i). Reflekter over desse spørsmåla:
- Meiner du at desse skriveoppgåvene er representative for skrivepraksisane i norsk skule?
- Kva kjenneteiknar skriftkulturen skuleelevane i Noreg blir sosialiserte inn i?
- Les artikkelen:
I verkstedet: Er det slik at skriveopplæringa vi driv med, kan vere ekskluderande? Og kva vil det i så fall seie at skriveopplæringa er inkluderande?
I denne økta får vi teoretiske perspektiv på inkluderande skrivepraksisar, og vi vil ta med oss dette inn i dei praktiske øvingane, der eigne erfaringar frå klasserommet blir viktige. Det fleirspråklege og fleirkulturelle perspektivet er til stades, men arbeidet med å utvikle inkluderande skrivepraksisar er aktuelt i alle klasserom, uansett elevsamansetnad.
1D Hvordan bruke pedagogisk analyse i en hektisk hverdag
PP Pedagogisk analyse Skien PPT
Målgruppe: Lærere, ledere, PPT - rådgivere
Læringsleder: Kim Aas er leder for PPT Skien. Han har i flere år arbeidet som rektor i Skienskolen.
Forarbeid:
I verkstedet: Pedagogisk analysemodell kan hjelpe til med å analysere pedagogiske utfordringer som lærere og ledere møter i barnehage og skole. Modellen er en systemisk måte å analysere utfordringer for å komme fram til en hensiktmessige tiltak i den pedagogiske praksis. I verkstedet blir det vist til erfaringer og eksempler fra skolehverdagen.
1E Lesing, skriving og muntlighet i mellomtrinnet - alle fag
PP Lesing, skriving og muntlighet i mellomtrinnet
Målgruppe: Lærere i 5. - 7. trinn og lærere som har elever som akkurat nå, uansett alder, skal ta seg videre fra begynneropplæringa.
Læringsleder: Liv Cathrine Krogh underviser og veileder i norskdidaktikk og litteratur ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).
Forarbeid: Ta med deg dine refleksjoner rundt hva du finner mest krevende når det kommer til lesing, skriving og muntlighet på mellomtrinnet, og hvis du ikke synes noe er vanskelig: ta med deg svarene på hvorfor.
I verkstedet:
Hvordan jobber vi med de grunnleggende ferdighetene når det ikke er like grunnleggende lenger? I begynneropplæringa er det så synlig at det går framover med elevers lese- og skriveferdigheter. De fleste knekker koder og får flyten. Men hvordan tar vi opplæringa videre? Ordet grunnleggende i grunnleggende ferdigheter betyr ikke at det grunnleggende er noe vi gjør oss ferdig med, men at det på alle trinn og nivå er noen fagrelevante ferdigheter som helst skal være på plass. Hvordan sikrer vi at elevene på mellomtrinnet fortsetter å mestre det grunnleggende i møte med økte krav til kunnskap, ferdigheter og begrepsapparat?
Og, bare for å si det: Denne arbeidsøkta handler ikke bare om lesing. Når vi leser, både snakker og skriver vi om det vi har lest. Utgangspunktet er norskfaglig, fordi det er norskfaget som har et særlig ansvar for lesing, skriving og muntlighet, men flere prinsipper er overførbare til andre fag, også fordi en rød tråd vil være argumentasjon. Økta er delt i tre, én del per ferdighet. Læringslederen vil ta utgangspunkt i lesing av en konkret tekst, og deretter to måter å jobbe videre med teksten på, én muntlig og én skriftlig.
1F Introduksjon til programmering, og geometriske mønstre
Målgruppe: Nybegynnere i programmering, og for dere som har prøvd litt før.
Læringsleder: Elise Haugerud, formidler ved DuVerden-sjøfartsmuseum og vitensenter
Forarbeid:
Se disse videoene:
https://www.youtube.com/watch?v=wBMvP9b7SE0
https://www.youtube.com/watch?v=Ct-lOOUqmyY
I verkstedet: Blokkprogrammering. På dette kurset vil du få en introduksjon til programmering, i programmeringsspråket Scratch. Her vil du se litt av allsidigheten til Scratch, og hvordan dette kan knyttes til kompetansemål på mellomtrinn spesielt, men vi vil også se mot kompetansemål på ungdomstrinnet.
Videre går vi inn på et programmeringsspråk som heter Turtlestitch, hvor det er gode muligheter til å lage og utforske hvordan en programmerer geometriske mønstre. Ved å bruke løkker, variabler og funksjoner utvikler vi deres forståelse for både geometriske former og programmering. Dette utvikler den algoritmiske tenkeren, og legger til rette for elevaktiv utforsking.
1G Tverrfaglig arbeid om bærekraftig utvikling
Målgruppe: Lærere og skoleledere
Læringsleder: Universitetslektor Ingvild Aasland Mykland
Læringsleder kommer fra kunst og håndverksfaget, men verkstedet knyttes til andre skolefag, prosjekter og tverrfaglige teamarbeid.
Tema: Utforskning av det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling gjennom praktisk skapende arbeidsformer.
Hvordan kan en forstå det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling gjennom praktisk estetiske læreprosesser? Verkstedet setter søkelys på bruk og gjenbruk av materialer for å øke bevissthet om hvordan menneskets levesett påvirker naturen og klimaet. I verkstedet arbeider vi med:
- Hvordan forstå det tverrfaglige temaet bærekraft
- Innføring i utforskende og skapende metoder
- Hvordan videreutvikle egen praksis gjennom estetiske læreprosesser
1H Tenkende klasserom i matematikk - barnetrinn
PP Tenkende klasserom Barnetrinn
Målgruppe: Lærere i 1. - 7. trinn. For lærere som har deltatt i nettverket regning og matematikk skoleåret 2022/2023 (fra Drangedal, Kragerø, Siljan og Skien) vil dette oppleves som en repetisjon.
Læringsleder: Aud Kjæret underviser og veileder i matematikkdidaktikk ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).
Forarbeid: Lytt til intervjuet med Peter Liljedahl
Tema:
Utforskende undervisning er viktig for at barn og unge skal få oppdage matematiske konsepter og sammenhenger, og for å unngå at de blir presentert for matematikk som et puggefag bestående av kun regler og prosedyrer. Peter Liljedahls rammeverk; Å bygge tenkende klasserom, har inspirert lærere, lærerutdannere og masterstudenter til å prøve en ny tilnærming til matematikkundervisning. En metodikk som elever og studenter opplever som gøy, spennende og som bygger relasjoner i klasserommet.
På dette verkstedet vil du erfare hvordan arbeide med matematikk i et tenkende klasserom kan hjelpe deg å legge til rette for utforskende matematikkundervisning i barneskolen. Fokuset vil være på Liljedahls første verktøykasse for å bygge et tenkende klasserom: Å la elevene arbeide med problemløsningsoppgaver på vertikale tavler i tilfeldige grupper.
1I Kjemi i begynneropplæringen
PP Lærerkurs i kjemi småskoletrinn
Målgruppe: Lærere 1.-4. trinn
Læringsleder: Christoffer Skjold Sørensen, formidler Du-Verden Sjøfartsmuseum og Vitensenter
I verkstedet: I dette opplegget vil vi gå gjennom og gjennomføre noen ulike kjemiforsøk. Planen er at forsøkene skal være greie å kunne gjennomføre i klasserommet og passe inn i læreplanen i naturfag for småtrinnet. Temaer vi kommer inn på er ulike stoffers egenskaper, de kjemiske reaksjonene som skjer når stoffer reagerer og noen av prosessene som skjer.
Tanken er at deltakerne skal få forslag til forsøk man kan ta med tilbake til skolen og utvide eller endre til eget bruk. For noen av forsøkene vil vi også snakke litt om hvordan de kan brukes til å arbeide med hypoteser og utforskning.
1J TEACCH
Målgruppe: lærere, ledere og PPT-rådgivere som vil lære om en metode for å legge til rette for elever med autismeforstyrrelser
Læringsledere: Vigdis Grøseth og Inger Kirsten Ramsli er spesialpedagoger ved Den røde skolen ved Gjerpen barneskole. Skolen gir et opplæringstilbud til elever 1-10 kl. innenfor autismespekterforstyrrelser (ASF).
Forarbeid:
Om TEACCH https://www.youtube.com/watch?v=vkymZzmg4jw
Statped: https://www.youtube.com/watch?v=tueGb2uNcmM
Tema: TEACCH -Treatment and Education of Autistic and Communication handicapped CHilderen er en metode som er utviklet ved University of North Carolina at Chapel Hill, USA. Metoden er bygget opp omkring særtrekkene i ASF.
Hovedmålet med TEACCH -systemet er selvstendighet, det fysiske miljøet, dagen, tid, oppgaver og gjøremål med tanke på å skape oversikt og forutsigbarhet.
Det å ha oversikt og forutsigbarhet er vesentlig for å unngå frustrasjoner, usikkerhet og atferdsproblemer. Metoden passer til alle elever som trenger oversikt og struktur i skolehverdagen.
1K Innøving av ukulelespill og tips til digitale ressurser i musikk
Målgruppe: Lærere som vil lære mer om instrumentalopplæring og bruk av digitale ressurser i musikkfaget.
Læringsleder: Øyvind Husebø underviser, forsker og veileder i musikkdidaktikk ved Universitetet i Sørøst-Norge
Forarbeid: Du må ta med pc/nettbrett + headsett
Tema:
- Instrumentalopplæring og akkompagnement med utgangspunkt i ukulele-spill.
- Innøvingsmetodikk og enkelt ukulelespill for elever
- Akkompagnement av sanger med 3 akkorder. Innføring i grunnleggende musikkteoretiske prinsipper. Dette temaet er også relevant for akkompagnement med piano eller gitar.
- Digitale ressurser i musikkfaget.
- Et overblikk over noe av det som finnes, og noen ideer til hvordan dette kan brukes i klasserommet.
1L Vil du forbedre egen undervisningspraksis i regning?
PP Målrettet matematisk samtale
Målgruppe: Lærere i 1. – 7. klasse. Eksempler tilpasses denne målgruppen, men metoden er aktuell for alle matematikklærere som jobber i grunnskolen.
Læringsleder: Patrycja Iwona Barwinska er underviser og forsker i matematikkdidaktikk, programmering og spillbasert læring ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Forarbeid: Det viktigste er at vi har et praksisrettet utgangspunkt til diskusjoner på dette verkstedet. Helst tett knyttet til hverdagen deres. Derfor ønsker jeg at dere forbereder følgende:
Ta utgangspunkt i en matteøkt dere har gjennomført, der regnestrategier har vært sentralt.
- Hvordan har du forberedt deg til den økten - ta med forberedelsesnotatet/ planleggingsmalen til den økten.
- Hva var du fornøyd med etter gjennomføringen og hva kunne gått bedre/annerledes – noter stikkord og ta med.
Dersom du ikke har hatt anledning til å gjennomføre en slik økt, er det fint om du kan planlegge en og ta notatene med.
I verkstedet: Regning er en av de 5 grunnleggende ferdigheter. Det å utvikle et bredt repertoar av regnestrategier, har en avgjørende betydning for å utvikle god matematisk kompetanse og relasjonell forståelse i matematikk. På dette verkstedet snakker vi om hvordan vi kan legge til rette for, og lede matematisk produktive samtaler i klasserommet, med søkelys på forståelse og regning. Sentrale momenter og tematikker skal være: kjerneelementene i matematikk, sosiomatematiske normer, samtale og samtaletrekk, samt praksiser som hjelper læreren i planlegging og gjennomføring av målrettede samtaler.
1M Musikk i småtrinnet
Sted: Porsgrunn kulturskole
Læringsledere: Agnes Myrbakk-Velle og Ruth Knight er kulturskolelærere ved Porsgrunn kulturskole
I verkstedet:
1N Fremme læring og bidra til læringslyst!
PP Fremme læring og læringslyst
Målgruppe: Lærere
Læringsleder: Åshild Viken Wåle
Forarbeid: Alle fagplanene i LK20 har en egen tekst om vurdering i faget som starter med; "Læreren skal legge til rette for elevmedvirkning og stimulere til lærelyst gjennom......"
Reflekter og skriv ned aktive verb for ditt fag.
I verkstedet: Vi jobber med teori og praktiske eksempler for “å fremme læring og bidra til lærelyst”. Hvis vi tror at 90% av vurderinger kan skje sammen med elevene i klasserommet, hvor er da gullet og hvor kan vi sette inn innsatser?
Dette kan handle om:
- hva ligger i begrepet lærelyst
- hva er formålet med vurdering
- hva gir vi tilbakemelding på
- hvordan involvere elevene
- hvordan stimulere til lærelyst
1O Prosjektkor for overgangen skole/bhg
Sted: Porsgrunn kulturskole
Målgruppe: alle lærere og andre som vil lære om prosjektkor som overgangsarbeid. Her vises det hvordan kor er brukt i overgangen mellom bhg og skole, men "konseptet" prosjektkor kan vel så gjerne brukes i overgangsarbeid mellom barneskole - ungdomsskole.
Læringsledere: Morten og Ingrid
I verkstedet:
Hvordan kan vi hjelpe skolestarterne til å få en best mulig start som førsteklassinger? Dette var utgangspunktet for et program som Porsgrunn kulturskole startet forrige skoleår. I løpet av ett år fikk de over 250 barnehagebarn i både kommunale og private barnehager til å øve inn et felles sangrepertoar som ble fremført på Kulturskolefestivalen i juni 2023.
I denne økten presenterer Morten Hagevik og Ingrid Nåvik Grønlund konkrete verktøy for samarbeidet barnehage, grunnskole og kulturskole. De deler også sine erfaringer fra dette prosjektet, som dette skoleåret blir utvidet til grunnskoler.
Pause kl. 11.30 - 12.30 Lunsj serveres i A og B-bygget
Program
Kl. 12.30 - 15.00
2A Inkluderende læringsmiljø
PP Inkluderende læirngsmiljø Inger Bergkastet
Målgruppe: Lærere, ledere, PPT-rådgivere og andre interesserte
Læringsleder: Inger Bergkastet
Forarbeid: Les gjerne Overordnet del - verdier og prinsipper for grunnopplæringen
I verkstedet: Arbeid for et trygt og godt skolemiljø med rom for alle og blikk for den enkelte vil være et kontinuerlig arbeid i alle skoler. Det vil være "mange veier som fører til Rom" i dette arbeidet. Det vil likevel være noen faktorer som det kan være vanskelig å komme utenom for å nå målene som lovverk og læreplan setter.
Det kan handle om:
- hvordan arbeide med faglig og sosial læring som helhet
- hvordan arbeide systematisk med verdier
- hvordan kan elevenes stemme sette retning for arbeidet
- hvordan samarbeide godt med foresatte til beste for elevens utvikling
2B ROBUST i ungdomsskolen
PP Robust ungdom Anne Kristine Imenes
Målgruppe: ledere, ungdomsskolelærere, PPT-rådgivere
Læringsleder: Anne-Kristin Imenes, psykologspesialist og leder av undervisningsprosjektet ROBUST Ungdom (skolemiljø, folkehelse og livsmestring).
Forarbeid: Les gjerne: https://www.io.kommune.no/_f/p1/i9b27501b-7ad1-4ef7-8d6e-183cb807a04c/hva-er-robust-ungdom.pdf
Her er lærerveiledningen: https://www.io.kommune.no/tjenester/skole-og-utdanning/robust-ungdom/larerveiledning/
Lekehefte for ungdomsskolen: https://www.io.kommune.no/tjenester/skole-og-utdanning/robust-ungdom/lekehefte/
I verkstedet: ROBUST - trivsel og motivasjon i ungdomsskolen. En engasjerende og praktisk innføring.
I verkstedet vil du få en prakisk og engasjerende innføring i klassemiljø-arbeid og livsmestringsundervisning. Stikkord er lek, samarbeid, pust, følelser, søvn, sårbarhet og håndtering av motgang. Robust Ungdom er et fritt tilgjengelig 3-årig undervisningsopplegg i folkehelse og livsmestring for ungdomsskolen.
Undervisningen består av foredrag, praktiske øvelser, lek og samarbeidslæring. Elevene lærer å skape god psykisk helse for seg selv og andre, de blir bedre kjent med hverandre og bygger samtidig et godt klassemiljø.
§ 9 A i opplæringsloven: Skolen plikter å arbeide systematisk med å fremme et godt psykososialt miljø for elevene. Undervisningsprogrammet Robust Ungdom hjelper skolen til å arbeide systematisk, slik at den enkelte eleven kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet.
Mer om Anne-Kristin:
Anne-Kristin Imenes er psykolog og spesialist i barne- og ungdomspsykologi. Hun har lang erfaring i arbeid med barn, ungdom og familier både fra kommune og i spesialisthelsetjeneste. Hun er fagbokforfatter og en ettertraktet formidler, kursholder og veileder. Hun er seniorrådgiver ved kompetansesenter rus i Skien (KORUS-SØR). Imenes har utviklet undervisning i folkehelse og livsmestring; www.robustungdom.no og søvnundervisning for elever. Se www.psykologimenes.no
2C Tverrfaglig arbeid med "Vannhjul"
Målgruppe: Lærere som vil lage vannhjul og kunne bruke det i tverrfaglig undervisning i praktisk matematikk og tverrfaglighet
Læringsleder: Håvard Tjora er lærer og forfatter, og har skrevet flere bøker om matematikk, deriblant boka «Mattemagi». Han har undervist på alle trinn og jobbet i Oslo, Longyearbyen og nå på Røst, i tillegg til å være gjesteforeleser på USN.
I verkstedet: Her skal vi jobbe med å bygge vannhjul. Deltagerne skal tegne arbeidstegninger til hjulene, «bestille» materialer og sette sammen vannhjul. Målet er at gruppene skal ha et fungerende vannhjul på slutten av økta, som enten produserer strøm, driver en oppgangssag, en kvern eller en sirkelsag. Prosjektet har vært utprøvd i en 4.klasse, og tar elevene med på bruk av grunnleggende matematikk og det å bruke matematikken til å lage planer og sette dem ut i live.
Prosjektet kan jobbes med tverrfaglig der elevene også lærer om vannhjulets betydning for norsk industri (samfunnnsfag), de designer og bygger hjulene (K&H), de jobber med krefter og overføring av krefter (fysikk/naturfag), de måler og beregner (matematikk) – i tillegg kan det jo også utvides med skriving av logg, skrive om prosjektet osv,
2D Balansert leseopplæring og tidlig innsats på barnetrinnet.
Målgruppe: Alle lærere som underviser i grunnskolen og deres ledere. Kurset vil vektlegge hvordan alle lærere må være med på å samarbeide om skolens helhetlige leseundervisning, også når det gjelder å forebygge og avhjelpe tidlig utvikling av lesevansker hos elever med behov for ekstra støtte.
Læringsleder: Vigdis Refsahl, KURS I SKOLEN
Forarbeid: Lese de to første kapitlene i boka "Elevtilpasset leseopplæring", av Vigdis Refsahl
I verkstedet: Lesing i barnetrinnet
Samarbeid med skolens ledelse om å vurdere skolens ståsted når det gjelder rutiner for oppfølging av elevenes leseutvikling og iverksetting tidlige tiltak når det er behov for det.
Dette kan handle om:
-
Kartleggingsrutiner og samarbeid omkring resultater og tiltak
-
Felles ansvar og involvering av alle lærere i tiltak som:
-
Språkleker og elevtilpasset lesestart på 1.-4. trinn
-
Tverrfaglige lesekurs i klassene 3-7 trinn
-
Tilpasset bruk av tekster og lesing i fagene
-
Intensive lesekurs for elever med behov for ekstra støtte
Les i boka Elevtilpasset leseundervisning (Vigdis Refsahl, fagbokforlaget, 2023), spesielt kap. 1: Å mestre lesing og kap. 2: Å undervise i lesing. De øvrige kapitlene vil bli belyst gjennom foredraget. Forskningsforankrede kilder og annen relevant litteratur vil bli oppgitt.
På Grenlandskonferansen:
Foredraget vil beskrive god og balansert leseundervisning, slik den må forankres i leseteori og grunnskolens prinsipper for læring og inkludering. Formålet er at elevene oppnår en så god og sikker leseutvikling og lesemestring som mulig og at de blir ivaretatt hver og en, slik de møter på skolen med sine spesielle ressurser og utfordringer. Det vil handle om forebygging og tidlig avhjelping av mulige vansker som kan oppstå hos enkelte av elevene, slik skolen, og alle skolens lærere har ansvar for.
Med balansert leseopplæring menes at lesingens ulike områder, samlet sett, er i varetatt gjennom en helhetlig plan for skolens leseundervisning, der både sikkerhet, flyt og forståelse er med. Det betyr at leseundervisning, på alle sine ulike områder, vil måtte foregå både innenfor og mellom alle skolens fag og læringsområder.
Balansert leseopplæring betyr imidlertid også hvordan selve undervisningen kan innrammes og struktureres slik at elevene opplever en balanse i sin egen lesing. I en balansert leseprosess vil elevenes ordavkoding og forståelse være gjensidig støttende prosesser.
I en god balanse vil de to delene av det å lese som gjør det mulig å overvåke egen lesing, fikse problemer som oppstår underveis og fungere kontrollert og fleksibelt når noe skal leses på skolen. Det er dit vi vil at elevene skal komme, også når ordavkodingen enda er noe usikker eller krever mye oppmerksomhet. Da er det lett å miste innholdet og den støtte forståelsen kan gi når man holder på.
Helhetslesing er et eksempel på balansert leseundervisning, som er slik at arbeid med sikker og nøyaktig lesing og ordavkoding rammes inn av gode tekster og gode meningssøkende prosesser. Undervisningen legges opp slik at forståelsen danner grunnlag for, og støtter opp under og gir energi til avkodingsinnlæringen. All læring skal være funksjonell og meningsfull, ned til den minste bokstav.
Praksis vil med dette handle om hvordan Helhetslesing kan danner en god struktur for begynneropplæringen på småtrinnet, for tverrfaglige klasselesekurs på trinnene over, og for undervisningen på intensive lesekurs, når enkelte elever har behov for det.
I tillegg til det rent lesemetodiske innholdet, vil kurset også ta opp viktige systembetingelser, og betydningen av tett lærersamarbeid på tvers av fag og lesetiltak, både innenfor og utenfor klassen.
Leseundervisning 1 – 7 trinn er med dette i fokus, men med relevans også for trinnene over. Selv om det er undervisning i ordavkoding og staving som får mest oppmerksomhet i foredraget, vil mye av dette også inngå i arbeidet med å styrke elevenes lesing og skriving i alle fag.
2E Utviklingsarbeid på egen skole
PP Utviklingsarbeid på egen skole
Målgruppe: Lærere og ledere med ansvar for skolens utviklingsarbeid
Læringsleder: Skuli Kristjansson er seniorrådgiver i Porsgrunn kommune med ansvar for skoleutvikling, både planarbeid og læring i profesjonsteam
Forarbeid: Les om jobbing med en 4 års plan for skoleutvikling - se her
I verkstedet: Langsiktig plan for utviklingsarbeid.
I verkstedet ser vi på hvordan en skole kan arbeide med en langsiktig plan. Verkstedet er basert på erfaringer fra flere skoler i Porsgrunn kommune. Vi jobber med både prosessen fram mot en slik plan, gjennomføring og evaluering. Hovedvekt blir på prosessen mot planen, hvorfor vi trenger en langsiktig plan som går over 2-4 år og skolens struktur. Gjennomføring av planen i en Covid-periode, kontinuitet i arbeidet med skoleutvikling, ansattes opplevelse av å jobbe med en slik plan og evaluering på veien mot skolens mål.
- Hvorfor en langsiktig plan?
- Hvem involveres og hvorfor i prosessen?
- Hvordan driver vi utviklingsarbeid? Hvor ofte har vi klart å finne fram til hvorfor før vi har gått på hvordan og hva?
- Hvem eier utviklingsarbeidet på skolen?
- Hvem driver utviklingsarbeidet på skolen?
- Hvordan klarer vi å prioritere?
- Helhetlig plan for utviklingsarbeid over tid eller utvikling som oppgaver som må gjennomføres?
2F Introduksjon i programmering med geometriske mønstre
Målgruppe: Nybegynnere i programmering, og for dere som har prøvd litt før.
Læringsleder: Elise Haugerud, formidler ved DuVerden sjøfartsmuseum og vintensenter
Forarbeid:
Se disse videoene:
https://www.youtube.com/watch?v=wBMvP9b7SE0
https://www.youtube.com/watch?v=Ct-lOOUqmyY
I verkstedet: Blokkprogrammering. På dette kurset vil du få en introduksjon til programmering, i programmeringsspråket Scratch. Her vil du se litt av allsidigheten til Scratch, og hvordan dette kan knyttes til kompetansemål på mellomtrinn spesielt, men vi vil også se mot kompetansemål på ungdomstrinnet.
Videre går vi inn på et programmeringsspråk som heter Turtlestitch, hvor det er gode muligheter til å lage og utforske hvordan en programmerer geometriske mønstre. Ved å bruke løkker, variabler og funksjoner utvikler vi deres forståelse for både geometriske former og programmering. Dette utvikler den algoritmiske tenkeren, og legger til rette for elevaktiv utforsking.
2G ASK - alternativ og supplerende kommunikasjon i skole og bhg
Målgruppe: Lærere i skole og barnehage, ledere, PPT-rådgivere og andre som vil lære om alternativ og supplerende kommunikasjonsformer til talespråket
Læringsleder: Oddvar Hjulstad underviser, veileder og forsker i alternativ og supplerende (ASK) kommunikasjon til talespråket ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Forarbeid: Les litt om ASK på nettsiden til Utdanningsdirektoratet - LES HER
I verkstedet:
Del 1: Introduksjon
- ASK som språk
- Språk- og kommunikasjonsutvikling
- ASK i skole- og barnehagesammenheng.
- Vanlige utfordringer ved bruk av ASK i skole og barnehager
Del 2: Kartlegging av kommunikasjonsbehov
- Vanlige kartleggingsmetoder og verktøy for å identifisere kommunikasjonsbehov
- Praktiske eksempler på kartlegging i skole- og barnehage
- Samarbeid med andre fagpersoner og foreldre i kartleggingsprosessen
Del 3: Kartleggingsmetoder i skolen
- Observasjon og vurdering av elevens kommunikasjonsevner
- Bruk av standardiserte tester og skjemaer for kartlegging
- Tilpasning av kartleggingsmetoder for ulike aldersgrupper og funksjonsnivåer
Del 4: Implementering av ASK i klasserommet
- Tilrettelegging av læringsmiljøet for elever med ASK
- Opplæring av elever og ansatte i bruk av ASK-verktøy
- Veiledning og støtte til elever med ASK i klasserommet
Oppsummering og spørsmål
2H Storefri: Digital simulering om læringsmiljø i klassen
Målgruppe: Lærere i mellomtrinn og ungdomstrinn
Læringsleder: Magnus Sandberg underviser, veileder og forsker i digitale ressurser for læring i skolen ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Forarbeid: Se denne korte filmen og tenk over:
1) hva den forteller deg om de to jentenes skolehverdag, og
2) hvordan skolen og lærerne kan jobbe for å bygge et godt psykososialt læringsmiljø for elevene?
I verkstedet: To elever mangler når det ringer inn til ny time. Hvor er elevene, og hva kan ha skjedd i løpet av storefri?
I dette verkstedet jobber vi med en multimodal læringsressurs som er utviklet av USN. Ved å studere en serie korte videofilmer og ulike typer dokumenter, dannes et bilde av noen elevers opplevelser i storefri. Læringsressursen er utviklet for lærerstudentene på USN. Den egner seg imidlertid godt også i lærerkollegier eller til bruk med elever, hvor den kan danne utgangspunkt for diskusjoner om psykososialt læringsmiljø.
Storefri er laget som en form for fragmentert historiefortelling som også brukes i mange dataspill. Metoden åpner for en fri utforskning av mulige temaer og årsakssammenhenger, og er derfor velegnet til diskusjon og til å være i dialog med elevene.
2I Kjemi på mellomtrinnet
PP Lærerkurs i kjemi mellomtrinnet
Målgruppe: Lærere i 5.-7. trinn. Kan være aktuelt for 8. trinns lærere.
Læringsleder: Christoffer Skjold Sørensen, formidler på Du-Verden Sjøfartsmuseum og Vitensenter
Tema:
På dette kurset vil vi gå gjennom og gjennomføre noen ulike kjemiforsøk. Planen er at forsøkene skal være greie å gjennomføre i klasserommet og passe inn i læreplanen i naturfag for mellomtrinnet. Noe av det vi kommer inn på er kjemiske reaksjoner og kjennetegn på disse, faseoverganger og energiforandringer.
Tanken er at deltakerne skal få forslag til forsøk man kan ta med tilbake til skolen og utvide eller endre til eget bruk. For noen av forsøkene vil vi også snakke litt om hvordan de kan brukes til å arbeide med hypoteser og utforskning.
2J Musisk matematikk i begynneropplæringen
Målgruppe: Lærere i barneskole
Læringsledere: Siv Svendsen er universitetslektor i matematikkdidaktikk ved USN, og underviser blant annet i masteremner i begynneropplæring og barnehagematematikk. Hun er interessert i hvordan musiske og matematiske erfaringer sammen kan utvikle en mer helhetlig læring hos elevene.
Bjarne Isaksen er førstelektor i pedagogikk ved USN. Har er utdannet innen musikk, pedagogikk og norsk, og har arbeidet mye med kunstfag i barnehage, grunnskole og kulturskole. Han har publisert en rekke bøker på kunstfag i opplæringen
Forarbeid: YouTube om Magiske Mønstre
I verkstedet: Legenden sier at Pytagoras en dag gikk forbi en smie der fire smeder sto og hamret. Pytagoras la merke til at noen av hamrene skapte klanger som passet sammen, mens andre hamre ikke hørtes så fine ut sammen. Hvorfor var det slik? Gjennom undersøkelser fant Pytagoras ut at det var vekten på de ulike hamrene som skapte harmoni eller disharmoni i møte med stålet. Pytagoras identifiserte intervallene oktav, kvart og kvint i harmoniene, mens kvarten og kvinten sammen lagde disharmoni.
I dette verkstedet skal vi se på hvordan musikk og matematikk påvirker hverandre som fenomener og som fag i skolen. Gjennom ulike øvelser skal vi se hvordan vi kan leke og eksperimentere med fagene? Hvordan kan musikk være en del av matematikkfaget? Hvordan kan matematikk være en del av musikkfaget? Kan vi motivere elevene til være som Pytagoras og finne nye koblinger?
2K Tenkende klasserom i matematikk - ungdomstrinn
PP Tenkende klasserom ungdomstrinn
Målgruppe: Lærere i 5. - 10. trinn. For lærere som har deltatt i nettverket regning & matematikk skoleåret 2022/2023 (fra Drangedal, Kragerø, Siljan og Skien) vil dette oppleves som en repetisjon.
Læringsleder: Viggo Andersen underviser og veileder i matematikkdidaktikk ved Universitetet i Sørøst-Norge
Forarbeid: Lytt til intervju med Peter Liljedahl
I verkstedet: Utforskende undervisning er viktig for at barn og unge skal få oppdage matematiske konsepter og sammenhenger, og for å unngå at de blir presentert for matematikk som et puggefag bestående av kun regler og prosedyrer. Peter Liljedahls rammeverk; Å bygge tenkende klasserom, har inspirert lærere, lærerutdannere og masterstudenter til å prøve en ny tilnærming til matematikkundervisning. En metodikk som elever og studenter opplever som gøy, spennende og som bygger relasjoner i klasserommet.
På dette verkstedet vil du erfare hvordan arbeide med matematikk i et tenkende klasserom kan hjelpe deg å legge til rette for utforskende matematikkundervisning i ungdomstrinnet. Fokuset vil være på Liljedahls første verktøykasse for å bygge et tenkende klasserom: Å la elevene arbeide med problemløsningsoppgaver på vertikale tavler i tilfeldige grupper.
2L PPT - Samarbeid og sakkyndighet
PP om samarbeid og sakkyndighet Porsgrunn kommune
Målgruppe: Skole, barnehage, PPT og andre som samarbeider for barn med behov for individuelt tilrettelagt opplæring og tiltak i barnehage og skole.
Læringsledere: Hæge Odberg, Catharina Finnebråthen og Lena Stave-Düring fra PPT i Porsgrunn kommune
Forarbeid: Les om kvalitetskriterier i Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Kvalitetskriterium i PP-tenesta (Udir.no)
I verkstedet: PPT – samarbeid om sakkyndighet og inkluderende praksis.
PP - tjenesten skal hjelpe skoler og barnehager med å legge til rette for elever og barn med behov for særskilt tilrettelegging. Hensikten er at de får et inkluderende, likeverdig og tilpasset pedagogisk tilbud.
2M Kulturskolens rolle i lærende nettverksmøter
Sted: Kulturskolen til Porsgrunn kommune
Målgruppe: Alle grunnskolelærere (med tanke om å gjøre skolehverdagen mer praktisk)
Læringsledere: Trine Merete Sjølyst er kulturskolelærer, Trine Ørbæk er professor i pedagogikk v/Universitetet i Sørøst-Norge og Ole Andreas Meen er rektor ved Skien kulturskole.
I verkstedet: Kulturskolen har en rolle innefor skolens prakstiske og estetiske fag. I dette verkstedet retter vi oppmerksomheten mot hva som kjennetegner et lærende nettverk og hvordan det kan settes opp.
Du blir kjent med hvordan kompetansen til kulturskolelærerne er satt sammen og hvordan dere kan benyttes det best.
Vi jobber sammen i prosess ut fra prinsippene i IGP (Individ, Gruppe, Plenum) ut fra spørsmålet:
Hvordan kan jeg bruke kompetansen i kulturskolen på min skole.
Vi oppsummerer, reflekterer og du får veiledning i resultat fra IGP-en.
2N Spillbasert undervisning og problemløsing i matematikk
Målgruppe: Lærere i 5. – 10. klasse.
Læringsleder: Patrycja Iwona Barwinska underviser og veielder i matematikkdiaktikk, programmering og spill i undervisningen ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Forarbeid: Ta med nettbrett/pc + headsett
I verkstedet: Spillbasert læring er et begrep som er brukt til å utrykke ulike fenomener i en skolesammenheng. På dette verkstedet skal vi se på to av disse fenomenene: bruk av spill i undervisning og leken holdning til undervisning. Med tett tilknytting til læreplanen i matematikk, avgrenser jeg temaet til hensiktsmessig bruk av Escaperoom spill i matematikkundervisning, med fokus på problemløsing og problemløsingsstrategier. Motivasjon, elevaktivitet og samarbeid er nøkkelelementer vi skal diskutere. Dere får anledning til å prøve ut et Escaperoom spill og diskutere hvordan dere kan ta i bruk og lage egne spill for didaktisk bruk i klasserommet.
2O Framovermeldinger på elevtekster - Hva er neste steg
Målgruppe: Lærere i skriftlige fag, mellomtrinn og ungdomstrinn
Læringsleder: Cecilie Fredriksson Haugen er norsklærer i Porsgrunnsskolen og praksislærer 2 ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Forarbeid: Ta med pc/Ipad. Les 5 teser om funksjonell respons på elevtekster - Les her
I verkstedet: Et grunnleggende prinsipp for god respons på elevtekster er at den er selektiv. Men hva skal vi velge å gi tilbakemelding på? I dette verkstedet analyserer vi elevtekster med mål om å finne elevens nærmeste utviklingssone, i dette tilfellet et skriftlig kompetanseområde eleven med litt hjelp kan mestre på egenhånd. Vi reflekterer over hva som er elevens neste utviklingstrinn, og, ikke minst, hvordan vi kan formidle kunnskapen eleven trenger på en slik måte at den oppleves som forståelig og læringsfremmende?
2P Kunstig Intelligens og Maskinlæring i skolen
PP Kunstig intelligens med Bjørn Aksel Flatås
Målgruppe: Verkstedet passer for dere som er nysgjerrige på KI og vil utfordres til å ta tak i AI
Læringsleder: Bjørn Aksel Flatås underviser i filosofi og forsker i tematikken KI ved Universitetet i Sørøst-Norge - Les mer om Bjørn
Forarbeid:
Del 1) lag et spørsmål om eller fra noe dere er spesielt opptatt av i undervisningen deres /eller brenner for (dette bør være noe du virkelig kan). Spørsmålet bør helst ikke ha et presist svar. Kjør spørsmålet inn i Chatgtp (alternativt Chatgpet4, Baard, eller Bing). Hvis svaret er godt og presist, stiller dere oppfølgingsspørsmål om uklarheter eller sider som nødvendigvis ikke har entydige svar . Prøv å stresse programmet. Reflekter over språket til programmet
Del 2) Reflekter over: Hvilke utfordringer byr KI å for grunnopplæringen og forskning slik dere ser det? Hva er muligheter slik dere ser det? Hvordan skal vi bruke dette?
I verkstedet: Ta med pc/Ipad/mobil enhet
Vi skal belyse og diskutere to banebrytende konsepter: Kunstig Intelligens (KI) og Maskinlæring (ML). Vi vil utforske hva disse begrepene faktisk betyr og virker, og, hvordan de kan forme fremtiden for utdanningen og elevers læring.
Med muligheter kommer også utfordringer. Vi vil også ta opp de etiske og pedagogiske utfordringene knyttet til implementeringen av Kunstig Intelligens og Maskinlæring i skolen. Hvordan kan vi sikre at teknologien brukes på en måte som er til gavn for elevene
Sammen vil vi utforske hvordan skoler kan effektivt integrere Kunstig Intelligens og Maskinlæring i undervisningen, og samtidig takle de potensielle utfordringene på en ansvarlig måte. Bli med oss for å få innsikt, dele perspektiver og forme veien mot en teknologidrevet utdanningsframtid.
2Q re:BEAT – Et praktisk verksted, GarageBand i musikkundervisningen.
Sted: Porsgrunn kulturskole
Re:beat handler om å bruke lyder man finner rundt seg til å lage spennende lydeffekter med appen Garagband på iPad. Hvis man mestrer disse ferdighetene kan man leke seg med og utforske mange spennende muligheter innenfor teknologiens og lydens verden. Deltakere på denne økten anbefales å ha med seg sin egen iPad, slik at man får prøvd ut opplegget!
Sarah Nordal Strand og Frode Kvisvik har bred erfaring som pedagoger og musikere, og brenner for å lære bort hvordan kan man bruke digitale verktøy på en engasjerende og kreativ måte.
Pedagogene har laget to undervisningsopplegg for Den kulturelle skolesekken. Et for 2.trinn og et for 7.trinn. Begge opplegg er fleksible og kan tilpasses andre klassetrinn.