Studiet av politisk kultur gir mulighet til å nærme seg de store spørsmål innenfor stats- og demokratiutvikling.

Tilnærmingen vår er å se hvordan trekk ved det politiske systemet er forankret helt ned i dagliglivets små rituelle og nærmest instinktive handlinger.

En politisk kultur utgjøres av det sett av holdninger, forestillinger og symboler osv. som knytter seg til politisk makt. Når den politiske kulturen understøtter et politisk system, gir det stabilitet til systemet på godt og ondt.

Valgfornektere i USA gir en påminnelse om at demokratier er avhengige av en politisk kultur hvor taperne respekterer valgresultatene, så lenge det ikke er rimelig grunn til tvil på at de er korrekte. Motsatt vil et styre av autoritære ledere ofte være forankret i et samfunn med autoritære normer og strukturer også i familie, arbeidsliv og samfunnsliv, slik som i Putins Russland.

Studiet av politisk kultur vil kunne bidra til en større realisme med hensyn til for eksempel demokratibygging i stater uten slike tradisjoner. Den vil også gi dypere forståelse for hvor viktig det er å bygge og forsvare demokratiet hver eneste dag.  

Ved å knytte kultur til politikk retter vi oppmerksomheten mot politiske enheter, hvorav stater i dag er de viktigste. Men ulike politiske kulturer kan også finnes innad i stater, eller de kan gå på tvers av stater. Vektleggingen av normer og forestillinger gjør at studier av politisk kultur ofte kretser rundt mønstre med en viss varighet, noen ganger med et mål om å spore opp historien til fenomener vi ser i dag.

Til slutt gir begrepet en nøkkel til å studere enkeltstående ytringer og handlinger som kan virke uforståelige og irrasjonelle for utenforstående, ved å knytte dem til en større helhet. «I Norge skryter man av at statsministeren er et helt vanlig menneske», sa en fransk ambassadør i Norge i forbindelse med sin fratredelse «I Frankrike ville det vært en fornærmelse». Til tross for at Frankrike er en republikk og Norge er et monarki, står politiske likhetsidealer antagelig sterkere i Norge.

Vi legger til grunn en vid definisjon av begrepet politisk kultur. Menneskesyn, samfunnssyn, synet på representasjon, på rettslige og religiøse normer, valgordninger, ytringsfrihet, lojalitet til styresmaktene, omgangsformer og politisk retorikk, journalistikk og satire.

Men det vil også være relevant å legge vekt på hvordan de institusjonelle, organisatoriske og materielle rammevilkårene er med på å forme den politiske kulturen, samtidig som de selv er en del av denne. Seremoniell, prosesjoner, klesdrakt og arkitektur er eksempler på slike dimensjoner ved den politiske kulturen.

Hvordan forsker vi?

Historikerne bruker kildekritisk historisk metode. Det vil være stor variasjon i det aktuelle kildematerialet, avhengig av historisk periode og problemstillinger. Dagbøker, brev, taler, avisartikler og anvisninger for seremoniell vil være kilder som ofte går igjen i studiet av politisk kultur.

Både for samfunnsvitere og historikere er bruk av statistikk, språkanalyse, studier av symbolikk og intervjuer også aktuelle metoder.

Forskningsdisipliner

Følgende fag er representert i forskningsgruppa: Arkeologi, historie, idéhistorie, filosofi, litteratur, retorikk, musikk, samfunnsgeografi, reiselivsforskning, sosiologi og statsvitenskap.

Samarbeidspartnere/nettverk
  • Université de Toulouse II, Le Mirail
  • School of business, Northumbria University
  • Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap, Universitetet i Bergen
  • Christian Michelsens Institutt, Bergen
  • Global Risk Governance programme, Public Law Department, Law Faculty, University of Cape Town
  • Midgard Historiske senter
  • University of Nottingham
  • Aarhus Universitet

Eksterne medlem:

Masterstudent:

Prosjekter
  • Bokprosjekt: Det athenske demokratiet. Innføringsbok.
  • Diaspora and Memory in the Viking Age.
  • Angelsaksisk og kontinental påvirkning på den eldste norske by- og handelslovgivningen.
  • Kongemakt, borgerskap og byfellesskap i de norske middelalderbyene. Resultater fra dette prosjektet vil inngå i en bredt anlagt vitenskapelig antologi om Oslos historie til 1624.
  • Dronningrollen i eldre norsk historie.
  • Cultural Brokers in the Middle Ages.
  • Europeiseringen Skandinavia? Kristningens påvirkning på den politiske kulturen – normer, lovgivning, institusjoner.
  • Medievalisme – bruken av middelalderen i moderne tid.
  • Grevskapene i Vestfold. 2021: 350 år siden grevskapene ble opprettet (1671) og 200 år siden de ble avviklet.
  • Politisk satire i Norge på 1800-tallet.
  • Æresbegreper blant embetsmenn i Norge på 1800-tallet.
  • Politisk kultur i norske landdistrikter før 1850, med særlig vekt på Hauge-bevegelsen.
  • NFR-prosjekt «The Last Ice Age», se https://marmuseum.no/den-siste-istid.
  • Bokprosjekt: Mellomkrigstidsforfatteren Sigrid Boo.
  • Bokprosjekt: Kirken og arbeiderbevegelsen i Norge, tiden etter 1940.
  • Avtalte, men uløste utfordringer i organisasjoner. Saklighetsrom i beslutningsprosesser. Norsk fiskeriorganisering som eksempel.
  • Møtet mellom statlig suverenitet og folkelig demokrati i praktisk politikk.
  • Parenting, children’s culture and emotional relations in postwar Norway.
  • Bokprosjekt: «Biografi» om Arbeiderpartiet.
  • Landreform politikken i Tanzania, Zimbabwe og Sør-Afrika (del av prosjektet Admin-Afrika).

 

Publikasjoner

Gruppeleder

Medlemmer

Ph.d.-kandidater