I vår region har vi spesifikke utfordringer som gjør at en stor andel ungdom faller utenfor skolesystemet. Ved å frembringe empirisk kunnskap om barn og unges levevilkår i vår region, styrker vi kunnskapsgrunnlaget hos både USN som utdanningsbyggende institusjon og våre regionale samarbeidspartnere. Dette kan igjen bidra til et bedre offentlig tjenestetilbud både lokalt, regionalt og nasjonalt.
Mange av våre oppdrag og prosjekter foregår som samskapende aktiviteter på tvers av fagtradisjoner og inkluderer ofte bachelor-, master- og ph.d.-studenter som medforskere samt eksterne samarbeidspartnere.
Forskningsgruppen startet opp i 2013, og siden den tid har mer enn 100 master- og bachelorstudenter vært tilknyttet våre prosjekter. For tiden er ni ph.d.-stipendiater tilknyttet gruppa. Vi arrangerer også egne metode- og analysekurs for forskerne, master- og bachelorstudenter og profesjonsutøvere innenfor helse-, sosial- og velferdssektoren.
Forskningsområder
Forskningsgruppen er faglig forankret i både barnehage-, skole-, helse-, sosial- og velferdssektoren.
Pågående forskningsprosjekter befinner seg innenfor følgende tematiske fagområder:
- Barn, barndom og ungdomskultur
- Marginalisering, sosial klasse og sosial ulikhet hos barn og unge
- Relasjoner i oppveksten
- Minoriteter og det flerkulturelle oppvekstmiljøet
- Barnehage som sosialiseringsarena
- Skolesamfunn, undervisning, tilpasset opplæring og spesialundervisning
- Skolegjennomføring og skoleavbrudd
- Spesialpedagogikk
- Folkehøgskolepedagogikk
- Barnevern
- Vernepleie
- Kosthold, fysisk aktivitet og psykisk helse
- Lokalmiljø og fritidstradisjoner
- Nord-Sør (komparative studier av oppvekst og utdanning)
Forskningsarenaer
Forskningsprosjektene knytter seg til følgende forskningsarenaer:
- Barnehage og skole
- Utdanning
- Helse- sosial og velferdssystemet
- Sted
- Fritid
- Familie
- Datainnsamling for og med barn og unge
Våre pågående forsknings- og utviklingsprosjekter
COSI.ed (2021-2024) is a Erasmus+ KA3 prosjekt (Support for Policy Reform - Social Inclusion) and is developed from a previous Erasmus+ project; MaCE. COSI.ed will uspcale the proven good practice from the MaCE project in five different countries and educational contexts representing Southern (Portugal; Universidade do Porto and Spain; University of the Balearic Island ), Eastern (Poland, University of Warsaw), and Northern Europe (Denmark; Via University College and Norway, University of South-Eastern Norway ).
The model builds on the understanding that educational staff and the students co-create as part of a community of practice. Here the experts (educators) and the beginner (students) work side by side, learning together and developing knowledge and competence. By using the embedded methodology, the Indirect Approach (IA) and Equality Literacy (EQL), the co-creating entails communication giving voice to vulnerable students to understand their story (IA), and through this- identifying aspect of the young, disadvantaged students’ situation that hinder their further learning (EQL). The young people learn about themselves, how to excel, the educational staff develop skills and understanding to socially include the young people. The initial hypothesis is that co-created education and training in which disadvantaged learners take part, educational staff, stakeholders, and policymakers will contribute to educational and social inclusion of those groups who are usually marginalized.
The expectation is that the upscaling of the COSI.ed model to policy level will empower groups of disadvantaged young people all over Europe, radically increasing their educational success and completion rate and give European educational staff the knowledge and skills to social include vulnerable young people of all ages. Project Manager; Mette Bunting (IPED)
COSI.ed(2021-2024) er et Erasmus+ KA3 (Support for Policy Reform - Social Inclusion) prosjekt som bygger på MaCE prosjektet, med samarbeidspartnere fra Norge (USN), Spania, Polen, Portugal, Danmark (VIA), samt regionale partnere.
Prosjektet er finanisert gjennom Erasmus + KA3 midler. Prosjektleder; Mette Bunting (IPED)
Noen ungdommer fullfører videregående opplæring, mens andre med tilsynelatende like forutsetninger opplever avbrudd. Hvorfor er det slik? Dette forskningsprosjektet følger 74 unge i Telemark både i og utenfor videregående opplæring, gjennom tjue år, fra 2013-2033. UngSA er et longitudinelt forskningsprosjekt over 20 år, i samarbeid med Fylkeskommunen, Fylkesmannen og NAV i Telemark og Østfold.
Forskningsprosjektets formål er å undersøke og belyse prosesser som er knyttet til skolegjennomføring og utdanningsavbrudd blant unge i Telemark. Fokus er rettet mot unges fortellinger om hverdagsliv, sosiale relasjoner og samfunnsstrukturelle forhold som ses opp mot regionale utfordringer. Ved å se på de unges fortellinger får vi et verdifullt innblikk i, og kunnskap om deres relasjoner og gjøremål. Dermed får vi tilgang til en annerledes historie om samfunnsutviklingen i en lokal kontekst. Kunnskapen som utvikles i prosjektet vil være et bidrag til endring i offentlig sektor. Formålet er å bedre barn og unges oppvekstsvilkår, og deres deltakelse på ulike arenaer som barnehage, skole, fritid og i velferdssystemet som en helhet. Prosjektet står midt i diskusjonen om hvordan kultur skapes i et samfunn i endring.
UngSA har i de tre første årene mottatt støtte av Arbeids- og velferdsdirektoratet og finansieres nå av Universitetet i Sørøst-Norge. Prosjektleder: Geir H. Moshuus (IKRS)
Utvidet forskningsprosjekt; Hva kan UngSA og Åssiden lære av hverandre?
Prosjektet (2021-2022) ønsket å styrke og videreutvikle samarbeidet mellom det lokale og regionale arbeidet som gjøres på flere offentlige hold og forskningsarbeidet rundt det longitudinelle UngSA prosjektet. Dette prosjektet var finansiert av midler fra USN Profesjon 2022. Prosjektleder; Geir Moshuus (IKRS)
Ungdata er et regionalt basert paraplyprosjekt fra 2009 som består av enkeltstudier og sammenligninger av lokalsamfunn rundt forskning på barn og ungdom. Alle data fra ungdataundersøkelsene samles i en nasjonal database som benyttes som datagrunnlag for forskning på barn og ungdom i Norge. Ungdata benyttes som datagrunnlag for forskning av forskere på NOVA og av en rekke ulike forsknings- og kompetansemiljøer (deriblant KoRusene). Materialet er brukt til forskning på mange forskjellige tematikker, for eksempel livskvalitet og psykisk helse, fritidsbruk og fritidsklubber, sosial ulikhet, rusmiddelbruk, vold og utsatthet.
Det er ungdatasenteret som koordinerer og organiserer alle NOVAs ungdataaktiviteter (som forskning, formidling, faglig utvikling og koordinering av ungdataundersøkelsene) og undervisning. helsedirektoratet har siden 2013 finansiert Ungdata. USN har tilgang til datamaterialet med Korus Sørøst. Prosjektleder: Elisabeth Gulløy (IHSV)
En langtidsstudie (2021-2039) av gutter og jenter i Vestfold og Telemark fra barndom til voksen alder (Ungdata+) for å øke forskningsbasert kunnskap om determinanter for livskvalitet i ungdoms- og tidlig-voksen-livet. Prosjektet er knyttet opp mot UngDATA undersøkelsen. Prosjektleder; Elisabeth Gulløy (IHSV) og NOVA/OsloMet
PraksIS prosjektet (2021- 2026) ønsker en å finne ut av hvordan det spesialpedagogiske arbeidet fungerer i hverdagen i regionen knyttet til USN. Kompetanseløft i spesialpedagogikk (Meld. St. 6 (2019–2020) - Tett på) skal over en tiårsperiode løfte den spesialpedagogiske kompetansen slik at et godt pedagogisk tilbud kommer raskere og tettere på barn og unge. For å gjøre dette trengs mer oppdatert kunnskap om hvordan praksismetodene i spesialpedagogikk foregår i hverdagen, fra selve - laget rundt - de som daglig jobber med spesialpedagogiske arbeidsoppgaver i barn og unges oppvekst.
Prosjektet inneholder intervjuer og erfaringsskriv med utfyllende casebeskrivelser fra informanter (`laget rundt`) i hele Sørøst- Norge. Prosjektet søker å belyse hvordan regionens praksis fungerer i ulike spesialpedagogiske temaer.
Prosjektet har i det første året vært finansiert av midler fra USN Profesjon 2022 og har i oppstartetåret hatt et nært samarbeid med kommunene i Vest-Telemark og Vestfold og Telemark fylkeskommune. Prosjektleder; Kathrine Bordevich (IPED)
Nasjonal kompetansekartlegging (KOSIP) i kompetanseløftet for inkludering og spesialpedagogikk (2021-2026)
USN ved Hilde Sofie Stokke har i samarbeid med Marianne Sandvik Tveitnes (UIS), Mirjam Harkestad Olsen (UIT) og Silje Ims Lied (HVO) laget kompetansekartleggingsverktøyet - KOSIP - en spørreundersøkelse som benyttes inn mot kompetanseløftet for inkludering og spesialpedagogikk. Den tar for seg temaområdene: Inkludering og tilpasset opplæring/ spesialundervisning, tverrfaglig samarbeid og organisering, ledelse og organisasjonsutvikling og spesialpedagogisk kompetanse som enhetene har/eller ønsker mer av. Målgruppen for kartleggingen omfatter ansatte i barnehage, skole/SFO, videregående, PP-tjenesten og andre støttetjenester som barnevern, helsetjenesten o.a. Spørreundersøkelsen KOSIP er også en del av et forskningsprosjekt, nasjonalt og regionalt (se under). Prosjektleder nasjonalt; Marianne Sandvik Tveitnes (UIS)
Regional kompetansekartlegging (KOSIP) i kompetanseløftet for inkludering og spesialpedagogikk (2021-2026)
Denne delen av forskningsprosjektet ønsker å forske på regionale utfordringer i regionen rundt USN. Prosjektet har samarbeid med Vestfold og Telemark fylkeskommune og Viken fylkeskommunen. Regionalt gjennomførte USN 2021-22 denne kartleggingen i Vestfold og Telemark (2079 respondenter) og Viken (1249 respondenter) i 9 kommuner, og flere nye kommuner skal gjennom samme kartleggingen i 2022-23. KOSIP er et omfattende spørreskjema som bidrar til å kartlegge kommunenes nåværende kompetansebeholdning, systemer og rutiner for samarbeid samt de ansattes opplevde behov for spesialpedagogisk kunnskap. KOSIP er spesifikt utviklet for å avdekke kommunenes utfordringer i arbeidet for å nå kompetanseløftets målsettinger, samt forankre kommunenes videre tiltak i egne lokale behov. En sentral intensjon i kompetanseløftet er å styrke laget rundt barnet gjennom samarbeid og kompetanseheving i støttesystemene rundt barn og unge. Det vil si ansatte i barnehage og skole, barnehage- og skoleeiere, PP-tjenesten og andre støttetjenester i kommunene og fylkeskommunene. Ledere og ansatte i alle disse virksomhetene fikk tilbud om å delta i KOSIP. Prosjektleder regionalt; Hilde Sofie Stokke (IPED/USN)
I den forbindelse av at den store nasjonal- og regional spørreundersøkelse - KOSIP - er det satt igang et utvidet forskningsprosjekt (2022-2023) for å gå i dybden av hvordan USN og kommunene i regionen kan jobbe videre sammen etter kartleggingen for å styrke kompetansen og samarbeidet rundt spesialpedagogisk arbeid og inkludering i de enkelte kommunene. På bakgrunn av datamaterialet i KOSIP kommer det frem mange spennende resultater om kompetansebeholdningen i kommunenes oppvekstsektor, systemer og rutiner for samarbeid og spesialpedagogiske utfordringer og muligheter. Vi ser likevel behovet for å gå enda mer i dybden av noen av disse resultatene, både for å få mer informasjon om sentrale funn til forskning og videre samarbeid med kommunene, men også for å få nyttige innsikter til fremtidige revisjoner av instrumentet. Derfor lages en utvidet forskningsdel fra KOSIP resultatene. Formålet er å få mer dybdekunnskap om samarbeidsstrukturer, rolleforståelse, medvirkning, organisering og implementering. Vi ønsker å utforske; (1) De faktorene som påvirker enheters vurdering av egen og andres samarbeid, rutiner og kompetanse, (2) begrepsbruk knyttet til spesialpedagogisk praksis og inkludering (3) enheters gradering og forståelse av kompetanse, samt (4) mulige motsetningsforhold som har fremkommet i undersøkelsen.
Prosjektet er finansiert av midler fra USN Profesjon 2023. Prosjektleder; Hilde Sofie Stokke (IPED)
Forskning viser at lærerstudenter, nyutdannede og erfarne lærere har ikke tilstrekkelig kompetanse i skole-hjem-samarbeid, dette ønskes belyst gjennom intervjuer med nyutdannede lærere (2020-2022). Prosjektleder; Klaudia Pietran (IPED)
Styrking av barneverntjenestens ansvar for ungdom over 18 år gjennom samarbeid mellom praksisfelt og universitet. Formålet er å forske på problemstillinger knyttet til hvorfor så få ungdommer mottar ettervernstiltak, lokal variasjon i ettervernstiltak og hvordan barnevernet kan utvikle dette tilbudet slik at det er bedre tilpasset målgruppen. Prosjektet har støtte fra USN profesjonsmidler 2022. Prosjektleder; Kjetil Eide (IHSV)
Porsgrunn videregående skole (PVS) og USN inngikk i 2021 universitetsskoleavtale, og samarbeidsprosjektet `Inkludering og livsmestring` med økonomisk støtte fra USN profesjon for studieåret 2021-2022. Partene i prosjektet, PVS med avdelingene for elevtjenester og arbeid- og hverdagslivstrening (AHT), Institutt for helse- sosial og velferdsfag (IHSV) og Institutt for pedagogikk (IPED) har utviklet praksisstudier for bachelorstudenter i barnevern og vernepleie og bidratt til kunnskapsutvikling gjennom arbeidsseminar, workshop og gjennom relevante fordypningsoppgaver på bachelor- og masternivå (se midtveisrapport levert på nettskjema). Prosjektet videreføres og utvikles 2022/2023, fortsatt med støtte fra USN profesjonsmidler.
Prosjektet skal gjennom utviklings- og forskningssamarbeid mellom PVS og USN skape arenaer for erfaringsutveksling og kompetanseheving om mangfold, inkludering og livsmestring for lærere ved begge utdanningsinstitusjonene. Studenter ved USN tilegner seg kompetanse gjennom praksisstudiene og gjennom arbeidet med reelle forskningsspørsmål fra et framtidig arbeidsfelt. Samarbeidet mellom USN og PVS knyttet til temaene mangfold, inkludering og livsmestring handler om å verdsette mangfold, skape trygge skolemiljø og å forebygge utenforskap blant barn og unge. Vi vektlegger det tverrfaglige og tverrprofesjonelle samarbeidet mellom helse, - sosialfaglige og pedagogiske profesjoner i skolesamfunnet. Elevene som trenger det skal møte samordnede og helhetlige tjenester, jf. Meld. St. 32 (2020-2021) Ingen utenfor – En helhetlig politikk for å inkludere flere i arbeids- og samfunnsliv.
Sentralt i prosjektet og knyttet til tema `mangfold og livsmestring` er fokus på elever med kort botid i Norge og lite eller ingen utdanning fra før. Disse elevene har ofte utfordringer med skolegjennomføring og stort skolefrafall. Prosjektet vil undersøke hvordan PVS kan jobbe med forebyggende tiltak for denne gruppen. USN inngår i løpet av våren 2022 et samarbeid med stiftelsen FLEXID Flexid | Mine muligheter med flere kulturer. FLEXID tilbyr kurs til unge som vokser opp med en krysskulturell identitet og har som mål å øke bevisstheten og styrke denne identiteten. Prosjektet vil fremme et samarbeid mellom PVS, USN og FLEXID. Høsten 2022 tilbyr USN ved institutt for pedagogikk et masteremne i `Relasjonskompetanse og livsmestring` og vil invitere lærere fra PVS til å delta i aktuelle deler av emnet. Barnevernspedagog- og vernepleierstudenter vil gjennomføre praksisperioder ved PVS og skrive bacheloroppgaver med utgangspunkt i problemstillinger fra praksisfeltet. Masterstudenter fra masterstudiene ved IPED og IHSV vil få problemstillinger fra PVS presentert på mastertorget og gjennom prosjektgruppen. Resultater fra oppgavene presenteres i lunsjseminarer for ansatte på PVS og USN.
Prosjektleder; Sabine Gehring (IHSV)
Et utviklingsprosjekt mellom USN og Telemark og Vestfold fylkeskommune fra 2020-2022. Les mer her Prosjektleder; Eva Augestød Wikstøl (IPED)
- gjøre internasjonale perspektiver og utveksling til en integrert del av undervisningsopplegget for alle studentene i studieprogrammene
- øke studentenes læringsutbytte gjennom samarbeid om undervisning og utvikling av digitale læringsressurser i et etablert nettverk med 18 europeiske universiteter og læresteder
- styrke kulturen for mobilitet og øke antallet studenter (30 prosent i 2025, 50 prosent i 2030) og ansatte (50 prosent i 2025) som deltar i utveksling, gjennom å videreutvikle eksisterende samarbeid og inngå bilaterale avtaler om «utvekslingspakker».
The project’s SoWGloW (2021-2025) main goal is to prepare social work students to contribute with innovative and sustainable solutions to challenges relevant at a global level, concretely policymaking and advocacy to cater for citizens’ needs; mental health resources and challenges; social innovation and entrepreneurship for work inclusion. The partners are California State University, Dominguez Hills (US), Church City Mission Porsgrunn and Porsgrunn municipality.
There are five main project activities and associated expected results:
- Strengthen the collaboration between USN and CSUDH by engaging in student and faculty exchange throughout and beyond the project period.
- Jointly, with extensive student participation, design, develop and implement a 15 ECTS course, comprised of four English-language 3,75 ECTS modules to incoming students at USN and to students participating online.
- Include students from other partner institutions in student exchange and collaborative online international learning (COIL), for instance within the Erasmus network SocNet98 including 18 partner universities.
- Develop a portfolio of sustainable digital learning resources disseminated open access and integrated in BA-programs at USN (“Barnevern”; “Vernepleie”) and CSUDH (“Human services”).
- Document and disseminate project resources and outcomes to other universities, to social work practitioners internationally, and to academia.
Prosjektet er finansiert av DIKU. Prosjektleder: Steinar Vikholt
Prosjektet går fra 2013- 2022 og er et delprosjekt under Telemarksstudien (hovedprosjektet), en longitudinell, kvantitativ studie som kartlegger Telemarkinger mellom 16 og 50 år (randomisert og representativt utvalg) og følger dem opp i 20 år. Les mer her. Prosjektleder: Inger Margaret Oellingrath (ISH)
Våre stipendiater og deres Ph.d. -prosjekter
Ungeperspektiver på uddannelsespres, marginalisering og frafaldsrisici med særligt fokus på overgangsfaser og mødet med nye uddannelser, nye uddannelsesprofessionelle og nye pædagogiske praksisser. Data innhentets fra Cosi-ed. Stipendiat Sidse Hølvig Mikkelsen (IPED, Kultur)
Data innhentes fra UngSA. Stipendiat Trine Skjævestad Ask (IPED, Kultur)
Prosjektet er et aksjonsprosjekt lokalisert i Porsgrunn kommune hvor målet er å utvikle en modell for planlegging av dybdelæring. Modellen skal ha allmenn nytte for grunnutdanningen. Offentlig Ph.d. Kristin Støren (Porsgrunn kommune, PEDRES)
Prosjektet studerer hvordan ungdom i sårbare posisjoners erfarer sosiale prosesser i skolesamfunnet. Data innhentes fra UngSA og MaCE. Stipendiat Kathrine Bordevich (IPED, kultur)
Et Ph.d.prosjekt fra CAGE projektet - fra NordForsk (2015 - 2019) som utviklet fra nettverket; Research Cooperation on Unaccompanied Refugee Minors og fra søster nettverket; Nordic Network for Research on Refugee Children. Data innhentes fra CAGE. Stipendiat Ryan Tamayo Europa (IHSV, Helse)
Offentlig ph.d. Data innhentes fra grunnleggende ferdigheter. Offentlig Ph.d. Mona. K. Berg-Jensen (Telemark fylkeskommune, PEDRES)
Data innhentes fra UngSA. Stipendiat Mari Bastøe Bergåker (IPED, kultur)
Prosjektet studerer forholdet mellom ungdoms fritid og deres opplevelser av tilhørighet, stedstilknytning og trivsel. Data innhentes fra de kommunale Ungdata-undersøkelsene. Stipendiat Elisabeth Gulløy (IHSV, Helse)
Nylig avsluttede forsknings- og utviklingsprosjekter
Publikasjoner
Publikasjoner registrert i Cristin (under oppdateringer, kun påbegynt)